Debatt ● frode helland

Regjeringens spare­tiltak er et angrep på den frie grunn­forskningen

Å kutte Forskningsrådets støtte til den frie grunnforskningen, innebærer en reell svekkelse av den akademiske friheten i Norge og vil ramme humaniora hardest, mener Frode Helland.

Et fullstendig kutt i den frie grunnforskningen vil være katastrofalt for humaniora, skriver Frode Helland.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Frode Helland
Frode Helland
Dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo

Mye viktig er sagt om den pågående «krisen» i Norges forskningsråd (NFR). Men de grepene som den sittende regjeringens politikk fører til i denne situasjonen, har noen prinsipielle sider ved seg som bør løftes klarere fram.

De framtvungne sparetiltakene i NFR ser, for det første, ut til å medføre et fullstendig kutt i Forskningsrådets støtte til den frie grunnforskningen. Vi forespeiles altså en fullstendig fjerning av «Fripro» neste år, kanskje også i etterfølgende år. Dette betyr at vi nå bor i et land som kutter all støtte som er spesifikt innrettet mot fri, grunnleggende forskning, mens man skjermer den politisk styrte forskningen.

Under dagens regjering støtter Forskningsrådet kun forskning som er politisk styrt i tematisk rettede programmer. Hvem skal vi sammenligne oss med her, i hva slags land tas slike «grep»?

For det andre er det verdt å merke seg hvilke typer forskning som med dette mister finansiering. Det vil selvsagt gjelde naturvitenskapelig og medisinsk forskning som ikke er innrettet mot kortsiktig anvendelse. Man tar med andre ord bort støtten til forskning som bare har sannhetssøken og kvalitet som motivasjon.

Under denne regjeringen deltar ikke Norge lenger i den internasjonale fellesbestrebelsen på å utforske hva biologisk liv er, hvordan universet henger sammen eller hvilke matematiske språk som best kan uttrykke slik forståelse presist.

Dagens regjering ønsker å overlate slikt til andre land, bortsett da fra den forskning som norske universitet og høgskoler kan finansiere over egne budsjett. Landets fremste medisinske og naturvitenskapelige forskere har ropt sine tydelige varsku.

Fra mitt ståsted er det imidlertid viktig å påpeke hvordan dette vil skade norsk forskning innenfor humaniora. Humanistisk forskning henter ikke vesentlige deler av sin eksterne finansiering fra politisk styrte programmer. Dermed vil et fullstendig kutt i den frie grunnforskningen være katastrofalt for humaniora.

Sagt med andre ord: Dagens regjering gjennomfører en politikk som avskaffer forskningsrådets finansiering av forskning innenfor fagområder som omhandler språk, historie, kultur, religion, filosofi, sosiale medier eller kulturminner, for bare å nevne noe.

Under dagens regjering støtter Forskningsrådet kun forskning som er politisk styrt i tematisk rettede programmer.

Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultet, UiO

Den som mener at det er viktig for en liten nasjon å ha fremragende, internasjonalt orientert forskning omkring eget språk, egen historie og kultur – eller om flerspråklighet, språklæring, internasjonale medier, globale kulturstrømmer, fremmede språk, kulturer og samfunn – bør notere seg hva som er i ferd med å skje.

Dette berører, for det tredje, spørsmålet om akademisk frihet i videre forstand. For selv om akademisk frihet i Norge er nedfelt i lovverket, og beskytter forskere i faste stillinger ved forskningsinstitusjoner godt, så regulerer ikke lovverket finansieringen av forskningen.

Og i Norge har vi bare én ekstern finansieringskilde for grunnleggende fri forskning — hvor altså den akademiske friheten gjelder uavkortet, bare begrenset av forskningens kvalitet — og det er NFR gjennom «Fripro».

Om vi sammenligner oss med våre naboland, Sverige og Danmark, så har de velutbyggete system for finansiering av forskning gjennom store fond og stiftelser utenfor forskningsrådene. Disse gir vesentlig støtte til grunnforskning både innenfor medisin, naturvitenskap og humaniora.

I Norge fins ingen slike fond, og det å kutte ut Forskningsrådets støtte til den frie grunnforskningen, innebærer derfor en reell svekkelse av den akademiske friheten i Norge.

Den akademiske friheten ligner demokratiet i den forstand at den er noe som må røktes hver dag, derfor er det grunn til å advare på det sterkeste mot det som ser ut til å skje nå. For det er faktisk slik umistelige verdier som dette undergraves, gjennom plutselige grep som «må» tas, gjerne forårsaket av en «krise».

(Innlegget er tidligere publisert i en forkortet form på Aftenposten)

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

forskningsrådet meninger krise humaniora grunnforskning frode helland fripro regjeringen forskningspolitikk debatt akademisk frihet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS