Debatt ● frode helland
Regjeringens sparetiltak er et angrep på den frie grunnforskningen
Å kutte Forskningsrådets støtte til den frie grunnforskningen, innebærer en reell svekkelse av den akademiske friheten i Norge og vil ramme humaniora hardest, mener Frode Helland.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo
Mye viktig er sagt om den pågående «krisen» i Norges forskningsråd (NFR). Men de grepene som den sittende regjeringens politikk fører til i denne situasjonen, har noen prinsipielle sider ved seg som bør løftes klarere fram.
De framtvungne sparetiltakene i NFR ser, for det første, ut til å medføre et fullstendig kutt i Forskningsrådets støtte til den frie grunnforskningen. Vi forespeiles altså en fullstendig fjerning av «Fripro» neste år, kanskje også i etterfølgende år. Dette betyr at vi nå bor i et land som kutter all støtte som er spesifikt innrettet mot fri, grunnleggende forskning, mens man skjermer den politisk styrte forskningen.
Under dagens regjering støtter Forskningsrådet kun forskning som er politisk styrt i tematisk rettede programmer. Hvem skal vi sammenligne oss med her, i hva slags land tas slike «grep»?
For det andre er det verdt å merke seg hvilke typer forskning som med dette mister finansiering. Det vil selvsagt gjelde naturvitenskapelig og medisinsk forskning som ikke er innrettet mot kortsiktig anvendelse. Man tar med andre ord bort støtten til forskning som bare har sannhetssøken og kvalitet som motivasjon.
Under denne regjeringen deltar ikke Norge lenger i den internasjonale fellesbestrebelsen på å utforske hva biologisk liv er, hvordan universet henger sammen eller hvilke matematiske språk som best kan uttrykke slik forståelse presist.
Dagens regjering ønsker å overlate slikt til andre land, bortsett da fra den forskning som norske universitet og høgskoler kan finansiere over egne budsjett. Landets fremste medisinske og naturvitenskapelige forskere har ropt sine tydelige varsku.
- Les også: Forskningsrådet advarer mot flere tiltak: — Reelle kutt i forskning
- Les også: Han ville ha reversert Fripro-kuttet om han var statsråd for ein dag
Fra mitt ståsted er det imidlertid viktig å påpeke hvordan dette vil skade norsk forskning innenfor humaniora. Humanistisk forskning henter ikke vesentlige deler av sin eksterne finansiering fra politisk styrte programmer. Dermed vil et fullstendig kutt i den frie grunnforskningen være katastrofalt for humaniora.
Sagt med andre ord: Dagens regjering gjennomfører en politikk som avskaffer forskningsrådets finansiering av forskning innenfor fagområder som omhandler språk, historie, kultur, religion, filosofi, sosiale medier eller kulturminner, for bare å nevne noe.
Under dagens regjering støtter Forskningsrådet kun forskning som er politisk styrt i tematisk rettede programmer.
Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultet, UiO
Den som mener at det er viktig for en liten nasjon å ha fremragende, internasjonalt orientert forskning omkring eget språk, egen historie og kultur – eller om flerspråklighet, språklæring, internasjonale medier, globale kulturstrømmer, fremmede språk, kulturer og samfunn – bør notere seg hva som er i ferd med å skje.
Dette berører, for det tredje, spørsmålet om akademisk frihet i videre forstand. For selv om akademisk frihet i Norge er nedfelt i lovverket, og beskytter forskere i faste stillinger ved forskningsinstitusjoner godt, så regulerer ikke lovverket finansieringen av forskningen.
Og i Norge har vi bare én ekstern finansieringskilde for grunnleggende fri forskning — hvor altså den akademiske friheten gjelder uavkortet, bare begrenset av forskningens kvalitet — og det er NFR gjennom «Fripro».
Om vi sammenligner oss med våre naboland, Sverige og Danmark, så har de velutbyggete system for finansiering av forskning gjennom store fond og stiftelser utenfor forskningsrådene. Disse gir vesentlig støtte til grunnforskning både innenfor medisin, naturvitenskap og humaniora.
I Norge fins ingen slike fond, og det å kutte ut Forskningsrådets støtte til den frie grunnforskningen, innebærer derfor en reell svekkelse av den akademiske friheten i Norge.
Den akademiske friheten ligner demokratiet i den forstand at den er noe som må røktes hver dag, derfor er det grunn til å advare på det sterkeste mot det som ser ut til å skje nå. For det er faktisk slik umistelige verdier som dette undergraves, gjennom plutselige grep som «må» tas, gjerne forårsaket av en «krise».
(Innlegget er tidligere publisert i en forkortet form på Aftenposten)
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
