Vi trengte en opprydning i Forskningsrådet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ola Borten Moe

Forsknings- og høyere utdanningsminister (Sp)

Jeg er overrasket over at vi nå i det hele tatt debatterer om økonomistyringen i Forskningsrådet har vært god eller ikke. For det er litt som å stå på ei rykende branntomt og hevde at brannsikringen har vært god.

I etterkant av KPMG sin rapport om økonomistyringen i Forskningsrådet melder flere, inkludert Forskningsrådet selv, at økonomistyringen har vært god, og atter andre setter spørsmålstegn ved om det var nødvendig å gå så hardt til verks som å sette inn et nytt styre. Det er en merkelig lesning både av rapporten og den økonomiske situasjonen for norsk forskning.

les også

KPMG: Forskningsrådet har god økonomistyring

KPMG-rapporten kom fordi regjeringen ba det nye styret bestille den. Det viktigste formålet var å få en ekstern stadfesting av at det tallgrunnlaget NFR nå opererer med er korrekt. Vi har behov for et omforent og riktig nullpunkt for å komme oss videre.

Rapporten stadfester at NFR har lovet bort nærmere 1,8 milliarder kroner mer enn de har hatt budsjett til. De har i tillegg latt være å innarbeide Solberg-regjeringens engangskutt på 1,7 milliarder i budsjettene sine, og betraktet kuttene som lån. Som om staten mangler penger (!).

I tillegg har de brukt de samme pengene flere ganger. Totalt mangler det i overkant av 4 milliarder kroner. Videre er vedvarende brudd på Stortingets bevilgningsreglement dokumentert av både Direktoratet for økonomistyring og Riksrevisjonen.

Jeg mener dette er dramatisk, og har agert deretter – i skarp kontrast til det gamle styret i Forskningsrådet som skrev følgende den 25.5.22:

«Realiteten er at dette er en oppkonstruert krise. Den kunne vært løst uten økt pengebruk og uten den dramatikk og uro dette har utløst i Forsknings-Norge.»

Her er det greit å slå fast at vi rett og slett er uenige; ingen kan bruke mer penger enn Stortinget bevilger, eller til andre formål.

Det har blitt hevdet med grunnlag i rapporten at Forskningsrådets økonomistyring er god, men det er ikke det som står. De ordinære økonomi- og styringsprosessene har vært gode, sier rapporten, og det er bra. Tilskuddsforvaltning, utbetaling og prosjektrapportering fungerer som det skal.

Samtidig bruker rapporten mye plass på å få fram at andre sider av økonomistyringen ikke har vært god. En viktig grunn til at tallene har blitt så store, er å finne på side 12 i rapporten:

«Det gjennomføres imidlertid ikke en systematisk måling og aggregering av de faktiske tildelingsnivåene for tilskuddsforvaltningen som helhet».

Det høres regnskapsteknisk ut, men betyr at NFR har hatt kontroll på detaljene, men ikke helheten.

Det blir ytterligere understreket på side 16. Det har hersket «misforståelser og uklar begrepsbruk knyttet til sentrale mekanismer i Forskningsrådets tilskuddsforvaltning». Og selv om Forskningsrådet i flere år har visst at man styrte mot minus fram i tid, har man samtidig «iverksatt tiltak som ytterligere forverret situasjonen.»

Nå har vi helheten og oversikten. Dette er et økonomisk uføre som denne regjeringen har fått i fanget, og som er bakgrunnen for at jeg har sagt at vi har overtatt et forskningspolitisk konkursbo av Erna Solberg.

Det enkle faktum er at på tross av rekordhøye forskningsbevilgninger fra denne regjeringen, så må deler av disse pengene fremover brukes til å betale for gammel moro. Det er jo fordi den økonomiske styringen har vært for dårlig. Det dokumenteres i denne rapporten, i en DFØ- rapport fra i vinter og av Riksrevisjonen.

les også

Arbeiderpartiet er fremdeles uklare om Forskningsrådet

Jeg opplever derfor ikke at det er uenighet om de overordnede finansieringsutfordringene norsk forskning står ovenfor. Ei heller at det er Forskningsrådet som har ansvaret for å forvalte pengene Stortinget hvert år stiller til rådighet til formålet.

Det er styret og administrasjonen i Forskningsrådet som er ansvarlig for at virksomheten drives i samsvar med regelverket mens Kunnskapsdepartementet skal sikre at det det skjer.

Om det er Forskningsrådet alene som bærer ansvaret er imidlertid et annet spørsmål. Som Nifu-forsker Egil Kallerud peker på i Forskerforum, er det fortsatt mye man ikke vet om hvordan dette kunne skje. Her ligger interessante forskningsspørsmål som andre helt sikkert vil gå inn i. Jeg tror det er mange som har noe å lære av denne svært ulykksalige situasjonen og hvordan den har oppstått.

For egen del har jeg tenkt å sørge for både system og kultur som hindrer at noe lignende kan skje igjen.

Som eier har man ansvar for at det til enhver tid sittende styret har riktig kompetanse i forhold til den situasjonen virksomheten befinner seg i. Det er på det rene at virkeligheten for Forskningsrådet har endret seg dramatisk i løpet av høsten og vinteren:

Det første jeg møtte som fersk statsråd var krav fra Forskningsrådet om å finansiere det som kalles Fellesløftet. Jeg lurte selvsagt på om vi hadde gjort feil eller glemt noe siden dette kunne skje. Så viser det seg at Forskningsrådet har gjennomført utlysningen uten at det eksisterte bevilgninger til formålet, langt mindre lovnader om det.

Jeg kjenner ikke til andre eksempler på statlige etater som lover bort penger Stortinget ikke har bevilget for deretter å kritisere regjeringen for at pengene ikke er der. Og fra å ha mye penger «på bok», er situasjonen fremover at det må prioriteres knallhardt for å unngå store underskudd.

Det var derfor både ansvarlig og nødvendig å sette inn et nytt styre med en kompetanse som bedre speilet de utfordringene Forskningsrådet nå står i; balanse, offentlige budsjettregler, system og virksomhetsstyring.

les også

Regjering og oppo­sisjon må ta ansvar for forskningen

Forskere, institusjonsledere, lederskribenter og kommentatorer i blant annet Aftenposten, Dagbladet og Dagens Næringsliv har de siste ukene stått i kø for å fortelle at økonomistyringen i Forskningsrådet var god og at det var feil å skifte ut styret. Ja, ikke bare det – enkelte har til og med hevdet at det er jeg som har skapt krisen som norsk forskning står i.

Jeg må konstatere at en del akademikere i spalter og kommentarfelt er mer briljante når det gjelder retorikk og polemikk enn når det gjelder analytisk evne og virkelighetsforståelse.

La meg avslutte med å si at offeret her ikke er det gamle styret i Forskningsrådet. Det er dessverre norsk forskning som blir skadelidende av at altfor mye penger er brukt over altfor lang tid. Forskning er langsiktig aktivitet og krever langsiktige og forutsigbare rammevilkår.

Nå jobber vi sammen med det nye styret for å rydde opp og finne en mykest mulig landing for dagens og fremtidens aktivitet. Vi har allerede levert deler av løsningen i revidert nasjonalbudsjett, og jobber videre med resten.

Les også:

Debatt ● ni studentledere

Ikke tull med fremtiden vår!

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside