Regjering og oppo­sisjon må ta ansvar for forskningen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ordskiftet rundt Norges forskningsråd økonomiske situasjonen er krevende. Hvem som har skylden har vært det dominerende spørsmålet. Med konklusjonene fra KMPGs eksterne gjennomgang trenger vi ikke diskutere dette lengre. Nå gjelder det fremtiden.

les også

KPMG seier at NFR har mangla kontroll over tildelingsnivået

Det helt avgjørende spørsmålet nå er om norsk forskning - som de seneste årene har hevet seg godt over middelmådighet - skal bygges ned eller ikke. Vi forventer at regjering og opposisjon tar ansvar.

Advarslene fra Forskningsrådets nye styreleder og tidligere finansminister Kristin Halvorsen er ikke til å misforstå. Ytterligere kutt i forskningsformål for å dekke inn tidligere engangskutt (hvor regjeringen Solberg understreket at aktivitetsnivået ikke skulle reduseres) på 1.7 milliarder, vil kreve at det gjennomføres svært drastiske tiltak. Effektene på norsk forskning vil være betydelige.

De allerede planlagte tiltakene vil ramme norsk forskning og våre fremste forskningsmiljøer hardt. Alene for Universitetet i Oslo (UiO), vil ett år uten utlysninger av såkalt frie, ikke-tematiserte, prosjekter (Fripro) utgjøre reduserte inntekter i størrelsesorden 400 millioner kroner. Det vil svekke vår internasjonale konkurranseevne betydelig.

UiO er i dag et av Europas 30 beste universiteter målt i omfanget av prestisjetildelinger fra det Europeiske forskningsrådet, ERC. Den posisjonen har vi ikke tatt uten hardt arbeid og tydelige prioriteringer. Den posisjonen vil vi heller ikke klare å opprettholde dersom finansieringen av denne grunnforskning kuttes. Det tar tid å bygge forskning i verdenstoppen. Det er fort gjort å rasere tiår med hardt og målrettet arbeid.

Effekten for unge forskertalenter blir stor. Vi har ved ett av våre 8 fakulteter 57 forskere som er finansiert av eksterne prosjekter som utløper før sommeren 2024. Prosjekttørke vil kunne innebære et betydelig antall oppsigelser.

Vi har videre mange master- og ph.d.-studenter som til tross for to år med pandemi og vanskelige arbeidsforhold, har siktet seg inn på en forskerkarriere. Dørene stenges nå for mange av dem. Omkostningen for den enkelte er betydelig. Enda verre er det at norsk forskning går glipp av talenter.

Norsk forskning står med andre ord ved et vannskille. Vi kan med viten og vilje bygge ned. Det vil ikke bare være oppsiktsvekkende i en tid som skriker på mer forskning, det vil være helt feil.

Vi har møtt en dødelig pandemi med forskningsbasert kunnskap. Tilliten til forskning og vitenskapelig ekspertise har derfor økt. Vi vet at den «nye oljen» ikke er en enkelt sektor, men kunnskap. Forskning og kunnskap bør ikke ses som en utgiftspost. Det er en investering. Skal Norge lykkes, må forskning og kunnskap være vår prioritet.

les også

Arbeiderpartiet er fremdeles uklare om Forskningsrådet

Norsk forskning må bli sterkere, og den må kunne stå seg internasjonalt. Derfor må Jonas Gahr Støre og Ola Borten Moe ta et tydelig ansvar. Derfor må Erna Solberg og Henrik Asheim gjøre alt for å bidra til at 1.7 milliarder i engangskutt i Forskningsrådets budsjett reverseres.

• Les også: Ap har store ambisjoner for forskningen

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside