Debatt ● Elise Waagen

Ap har store ambisjoner for forskningen

Regjeringen og Forskningsrådet samarbeider videre om å finne en mest mulig skånsom løsning på krisen, skriver Elise Waagen (Ap).

Vi holder fast ved målet om at forskning til sammen skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030, skriver utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderparitet, Elise Waagen..
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Elise Waagen
Elise Waagen
Stortings-representant og utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderparitet

Et godt fungerende Forskningsråd er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, og er helt nødvendig for å gjennomføre Ap- og Sp-regjeringens høye ambisjoner for forskning og utdanning. Derfor må vi rydde opp.

«Hvis jeg har sett lenger, er det fordi jeg har stått på skuldrene til kjemper», skrev Isaac Newton. Kjempene Newton refererer til er summen av eksisterende kunnskap som gjør det mulig å gjøre historiske fremskritt.

Målet med forskningspolitikken er å bygge nettopp denne solide grunnmuren med kunnskap, sånn at vi i fremtiden kan finne svar på spørsmål vi enda ikke har stilt.

Professor Nils Chr. Stenseth uttaler i Khrono at vi er apatiske på grunn av situasjonen i Forskningsrådet. Den konklusjonen får stå på hans egen regning, tvert imot jobber regjeringspartiene hardt for å rydde opp i det økonomiske rotet etter forrige regjering. Fra Arbeiderpartiets side er vi genuint opptatt av å finne kloke løsninger som kan gi gode og forutsigbare rammevilkår for forskningen.

Problemet er for det første at Solberg-regjeringen gjennomførte flere engangskutt på til sammen 1,7 milliarder i budsjettene sine, samtidig som Forskningsrådet i tildelingsbrevene ble bedt om å opprettholde aktivitetsnivået.

Forskningsrådet sier videre at de har lovet bort 1,8 milliarder mer enn budsjettet, og latt være å innarbeide engangskuttene fra forrige regjering. På toppen av dette gjenbrukte Erna Solberg sin regjering 600 mill. av avsetningene til Forskningsrådet. Dermed mangler det nå 4,1 milliarder, som også KPMG bekrefter i sin gjennomgang.

Det er en situasjon vi ikke skulle vært i, men det er også viktig å henge halen på grisen. De økonomiske problemene i Forskningsrådet er ikke et resultat av at denne regjeringen har bevilget mindre penger til forskning, for det har vi ikke: I år går 10,7 milliarder til Forskningsrådet, og det er på nivå med tidligere.

Problemet er for det første at Solberg-regjeringen gjennomførte flere engangskutt på til sammen 1,7 milliarder i budsjettene sine, samtidig som Forskningsrådet i tildelingsbrevene ble bedt om å opprettholde aktivitetsnivået.

Elise Waagen, stortingsrepresentant og utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderparitet

Situasjonen slik den er nå er uavklart, og krevende for mange av forskningsmiljøene. Det har jeg full forståelse for. Det er viktig at vi nå bruker tiden vi trenger for å finne gode varige løsninger, og utrede mulige konsekvenser for prosjekter og forskningsprogrammer.

Nyeste artikler

Mest lest

Da trenger vi også innspill og vurderinger fra forskningsmiljøene selv, og jeg er glad for at flere forskere nå bidrar i debatten. Bare slik kan vi føre en kunnskapsbasert politikk.

Regjeringen jobber videre i samarbeid med Forskningsrådet med å få oversikt over situasjonen og se på mulige tiltak som skal bidra til å løse situasjonen på en mest mulig skånsom måte for forskningsmiljøene.

Etter min mening hadde det vært skadelig for forskningen om det ikke ble tatt grep. Vi kan bare spekulere i konsekvensene hvis den manglende økonomistyringen hadde fått fortsette. Nå kan vi endre kursen og får forskningsskuta på rett kjøl igjen.

Kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital, og grunnlaget for vår nasjonale velferd, vekst og verdiskaping. Det er med kunnskap vi kan møte våre store samfunnsutfordringer; videreutvikle velferdsstaten, møte samfunnsutfordringer som klimakrise, sosiale forskjeller, matmangel, globalisering og teknologiske endringer, og skape bærekraftige arbeidsplasser og utvikle nye næringer.

Gjennom regjeringsplattformen har vi satt høye ambisjoner for forskning og utdanning. Vi vil styrke norsk forskning, både i offentlig regi og i næringslivet. Vi holder fast ved målet om at forskning til sammen skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030.

Ambisjoner krever konkrete tiltak, ellers er ambisjonene lite verdt. Målet skal følges opp med en konkret strategi. Dette må skje raskt, og allerede i oktober legger regjeringen frem ny Langtidsplan for høyere utdanning og forskning, med våre ambisjoner og nye prioriteringer.

Forskningsrådet som virkemiddel er viktig for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap for å skape verdier og løse samfunnsutfordringer nasjonalt og globalt. Skal vi legge til rette for kjempene som Isaac Newton referer til trenger vi et godt fungerende forskningsråd.

Derfor er det for Arbeiderpartiet en viktig og prioritert oppgave å få ryddet opp.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt nils chr. stenseth meninger regjeringen solberg langtidsplanen krise kpmg regjeringen støre forskningsrådet forskningspolitikk elise waagen arbeiderpartiet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS