forskningsetikk
Selnes om innklaging av Hessen: — En tullesak
— Jeg ser denne saken som en konsekvens av all den debatten som har vært om plagiat og selvplagiering, sier professor Gisle Selnes.
At bokanmelder Frida Skatvik i Forskerforum har innklaget Dag O. Hessen til forskningsetisk utvalg, har skapt mye debatt fra ulikt hold. Direktør Trine Skei Grande i Forleggerforeningen, Rødt-politiker Mímir Kristjánsson og mediekritiker Anki Gerhardsen har vært samstemte i sin kritikk: Hessen-boka burde aldri blitt tatt opp til behandling for brudd på forskningsetikk.
I tillegg har advokat Magnus Stray Vyrje i et debattinnlegg i Khrono skrevet at så lenge Hessen gjenbruker egne verk, har han ingen plikt til å omformulere seg.
Nå kommer akademiker Gisle Selnes på banen. Det samme gjør direktør Arne Vestbø i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
— Ut av alle proporsjoner
Da Khrono først omtalte saken, skrev professoren følgende på Twitter:
Je suis Dag O. Hessen. Dette er en tullesak.https://t.co/BSRwZAE4YF
— Gisle Selnes (@gisle_selnes) October 8, 2024
— Dette er en veldig liten sak, og ikke en sak for et vitenskapelig etikkråd. Den er blåst ut av proporsjoner, så vidt jeg kan forstå. Det er ikke snakk om en vitenskapelig utgivelse, og ikke snakk om dokumenterte overtramp, sier Selnes, som er professor ved Universitetet i Bergen.
Selnes er en av flere som har engasjert seg kraftig i spørsmålet om selvplagiering. Bakgrunnen er at en student ble utestengt for fusk fordi hun på eksamen brukte to avsnitt hun skrev på eksamen semesteret før. Siden har saken versert i rettsapparatet.
— Jeg ser denne saken som en konsekvens av all den debatten som har vært dette året om plagiat og selvplagiering, sier professoren.
— Nærmest uunngåelig
— Skal forfattere med akademisk bakgrunn tillate seg alt? Noen regler må jo gjelde for dem også?
— Det er mange regler som gjelder, så de må overhodet ikke tillate seg alt. Men begrenset og kontrollert gjenbruk av egen tekst er en av de tingene de kan tillate seg, og det er det vi snakker om her. Det har sannsynligvis de fleste andre som gir ut sakprosa selv begått.
Selv har Gisle Selnes og Frode Helmich Pedersen gitt ut boka Forfølgelsen av Julian Assange.
— Jeg er sikker på at det finnes noen sider av den forrige boka om Assange som består av veldig lett omskrevet tekst. Og det har tydeligvis Hessen også gjort. Det er snakk om noen passasjer herfra og derfra i andre utgivelser som er tatt med i den siste boka. Det er både lov og nærmest uunngåelig hvis man har en viss produksjon.
— Så lite kontroversielt
Bokanmelder Frida Skatvik skriver i et tilsvar i Forskerforum:
«Om et åndsverk skal beskyttes av åndsverkloven må det ha såkalt verkshøyde, altså at det fremstår som et selvstendig og originalt verk. Kravet er ikke strengt, og nøkkelen ligger i å kunne omformulere seg.»
Selnes mener advokat Magnus Stray Vyrje har punktert dette argumentet i et innlegg i Khrono.
— Å snakke om verkshøyde i denne sammenhengen gir ikke mening. Du bruker passasjer i en tekst du selv har rettigheter til. Så nevner hun ett eksempel på gjenbruk av en tekst i en utgivelse med to andre. Det er så lite og så lite kontroversielt at det knapt forsvarer å bli nevnt i en anmeldelse. Når det i tillegg fører til en klage til etikkutvalget, så er det ute av alle proporsjoner.
— Uholdbart hvis medhold
— Hva hvis forskningsetisk utvalg gir Frida Skatvik medhold i at boka bryter med forskningsetikken?
— Utvalget har ikke noen makt å sette bak sin beslutning, og jeg kan ikke tenke meg at det vil gi anklageren medhold. Det som er ekstra merkelig i denne saken, er at den legges fram for et etikkutvalg, som kan komme med en uttalelse om en utgivelse som ikke er vitenskapelig, sier Gisle Selnes.
— Får klageren medhold, vil det føre til en uholdbar situasjon for alle akademikere, som driver med formidling i en betydelig målestokk. Det vil være en mistenkeliggjøring av en praksis som ikke er et problem for noen. Det lages et problem av noe som ikke er det.
Bekymret for akademisk frihet
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) uttrykker bekymring over at Dag O. Hessen er klaget inn til forskningsetisk utvalg. NFFO er ei forening som samler alle typer faglitterære forfattere som skriver i ulike sjangre.
— Det denne saken illustrerer, er det som skjer når Hessen som ansatt ved et universitet, både skriver vitenskapelige artikler og bøker rettet inn mot allmennheten. Vi frykter dette kan være en tendens som i ytterste konsekvens fører til at forfattere som skriver for allmennheten, velger det bort. Vi er bekymret for ytringsfriheten og den akademiske friheten, sier generalsekretær Arne Vestbø.
— Har denne saken egentlig noe med den akademiske friheten å gjøre, er ikke det å ta for hardt i?
— Nei, fordi det må sees i et større bilde. Grunnen til vår reaksjon er en tendens vi ser. Dette med at forskerne skal være fri til å formidle på ulike måter, utsettes for press på flere måter, sier Vestbø.
— Samtidig er det viktig å skille mellom selve anmeldelsen og helt legitime spørsmål en anmelder har, og en innklaging til et forskningsetisk utvalg. Selv om sakprosasjangeren selvsagt også skal være kildebelagt og en anmelder skal kunne komme med innvendinger om måten kilder er brukt på, så er det to ulike nivåer her.
— Forundret
Vestbø sier at NFFO, på bakgrunn av dette presset, sliter med å rekruttere yngre akademikere til å skrive for et bredt publikum.
— Hvis det nå kommer enda et press mot sjangeren, må vi rope høyt. Akademiskem forfattere må kunne henvende seg til en større offentlighet. Formidling må skje på ulike måter, og Dag O. Hessen har skrevet en bok beregnet på den bredere offentligheten. Eventuell kritikk av slik sakprosa er det offentligheten som må ta, og ikke et forskningsetisk utvalg.
— Hva mener du om at forskningsetisk utvalg valgte å behandle saken?
— Jeg er forundret over at bevisstheten virker å være så lav. Jeg er overrasket over at utvalget valgte å behandle saken, sier generalsekretær Arne Vestbø.
— Vil ikke sensurere
Bokanmelder Frida Skatvik understreket sist uke i Khrono at hun ikke er ute etter å ta eller sensurere noen.
— Jeg ville ha en vurdering av hvor grensen går for gjenbruk. Alle kan melde inn mulige brudd til forskningsetisk utvalg, og det er de som bestemmer hva som ligger innenfor deres mandat. Utvalget er ikke en lovgivende eller dømmende instans, så vurderingen vil bare bli en rettesnor, skrev hun i en e-post til Khrono i kjølvannet av kritikk. Hun ønsket da ikke å kommentere reaksjonene.