Tester ut noe nytt: Her kan lærerstudenter jobbe og forske gjennom hele uka

(Levanger) Khrono: — Jeg trives ute i skolen. Jeg tror ikke jeg hadde klart å fullføre studiet hvis jeg ikke hadde jobbet. Det er et langt studium, sier masterstudent Kaja Skarland. 

Sammen med masterstudent Ada Marie Hovik Aune deltar Skarland på et pilotprosjekt på Nesheim skole. De går begge det siste året på grunnskolelærerutdanninga ved Nord universitet. Siden september har de hatt mulighet til å bli svært godt kjent med skolen i Levanger. Her har de fast kontorplass, jobber fast som vikarlærere to dager i uka og skriver på masteroppgaven mens de er på skolen de tre andre dagene. 

— Knyttet til lærerteamet

— De får en annen forståelse for hva de jobber med når de er på skolen, sier prosjektleder Silje Dybdahl ved Nord universitet. 

Dybdal er universitetskoordinator i Levanger og har rollen som bindeledd mellom universitetet og Nesheim, som er universitetsskole. 

Dybdahl sier at det at masterstudentene får egen arbeidsplass på skolen når de ikke jobber de to fulle dagene, gjør at de hele tida er tett på empirien. Dette gjør det enklere å forske på elevene og klasserommet. Samtidig kan det at de arbeider fast to dager, gi dem nyttig erfaring både når de skal skrive på masteroppgaven og når de seinere skal arbeide i skolen. 

Studentene er også en del av lærerteamet på skolen.

— Det er veldig bra å ha kolleger og en fast kontorplass. Vi har blitt knyttet til teamet vi er på, som vil ha våre innspill. De lurer på hva vi skriver om og hvor langt vi er kommet. Det er en motivasjon i seg selv, sier Ada Marie Hovik Aune. 

Debatt ● Geir Røsvoll

Alarmklokkene ringer for lærerutdanningen

— Blir inkludert på en annen måte

Nesheim skole er en barneskole med 385 elever. Den ligger svært fint til på en høyde på halvøya Levangernesset. Her er det utsikt til Trondheimsfjorden, turstier, åker og eng og idrettsbaner. Skolen er en universitetsskole som samarbeider tett med lærerutdanninga på studiestedet Røstad ved Nord universitet. 

Ada Marie Hovik Aune kommer rett fra et intervju med elever når Khrono er på besøk. Temaet for masteroppgaven er i korte trekk lesing i begynneropplæringa og lesemotivasjon. 

Kaja Skarland retter seg også inn mot noe som har med leselyst i begynneropplæring å gjøre, men har ikke helt landet problemstilling ennå. 

Som vikarer får de prøvd seg i ulike klasser når det er behov for det. I utgangspunktet har de faste klasser, men stepper inn der det er behov. De mener det er en stor forskjell på å være faste vikarer framfor tilkallingsvikarer. De blir inkludert på en annen måte. 

— Der er interessant. Jeg får et innblikk i ulike klasser og kan se utviklinga til elevene. Vi kan se med egne øyne hvor ulikt det er. Vi blir oppfordret til å være her når vi ikke jobber i klasserommet. Det er fint å slippe å jobbe bare hjemme, sier Aune. 

Praksissjokk

Det er mye snakk om praksissjokk for nyutdannede lærere. Mange slutter som lærere fordi overgangen fra studier til jobb blir for tøff — eller de erfarer underveis på studiene at praksis er noe helt annet enn teori. 

— Det er mange som føler på dette, at det å jobbe som lærer er noe annet enn de trodde sier Skarland. 

— Det kan være det enorme ansvaret vi har. Vi må prøve å ruste oss selv til ikke å bli så veldig påvirket av alle ungene som ikke har det så bra privat og på skolen. Det er mer det praksissjokket jeg har opplevd litt. Jeg er flinkere nå til å gjøre en forskjell på skolen, men ikke bruke hele døgnet på å tenke på disse elevene, sier Aune. 

Begge er enige om at det er godt å være fast vikar og mye på skolen. Da har de kolleger å snakke med og får råd. 

— Hvis det for eksempel foregår en utredning på en elev, så kan vi være med underveis og se hvordan det gjøres, sier Skarland.

Silje Dybdahl skyter inn:

— Dette er jo erfaringer vi ikke kan gi studentene på universitetet. Det gjelder også hva det innebærer å være en del av en arbeidsplass. 

— De vasser i data

Rektor Arve Thorshaug kommer fra Nord universitet. Han var tidligere studieleder på grunnskolelærerutdanninga. Som rektor i skolen ser han at praksissamarbeidet er kjempeviktig. For eksempel så han i fjor femårsstudenter som beskrev en studiehverdag han ikke likte. 

— De beskrev en ensomhet, både faglig og personlig — og særlig når de skrev masteroppgaven. Da var det kun veiledning som var kontakten opp mot universitetet, ellers satt de på hybelen. En student fikk ikke skrevet noe og flyttet hjem til foreldrene. Som godt voksen pappa ble jeg bekymret både for det menneskelige og det faglige.

I samarbeid med Nord universitet fikk Nesheim skole utformet pilotprosjektet, der målet var å inkludere masterstudentene i skolehverdagen. Skolen utlyste derfor to kombinasjonsstillinger og gjennomførte full runde med tilsetting. Siden både Skarland og Aune ville jobbe med begynneropplæring og lesing, ble de plassert på første og andre trinn. På hvert trinn er det 5—6 voksne, som har et arbeidsfellesskap med studentene. Vikarjobben på 40 prosent er på faste dager, mens de tre resterende er mer fleksible, men studentene kan da bruke kontorplassen så mye de vil. 

Ada Marie Hovik Aune viser Khrono sin kontorplass i et kontorfellesskap. Her er pulten dekorert med familiebilder, og hun sitter her tre dager i uka for å skrive på masteroppgaven. 

— De vasser i data her på skolen. Skolene får voldsomt med forespørsler fra studenter, så vi må si nei til mange. Men våre to studenter har fri tilgang, sier Thorshaug.

— Må glede seg til jobb

Silje Dybdahl og Arve Thorshaug ønsker å utvide pilotprosjektet til flere skoler i Levanger. Målet er at flere skoler kan få mulighet til å gjøre det samme som Nesheim skole. 

— Kan dette bli noe alle landets lærerutdanninger også kan gjøre?

— Ja, det tror vi. Ikke minst å gjøre hele det femte året mer praksisnært og meningsfullt. Vi er bekymret for at man det siste året mister praksis. Når man først har bestemt seg for at alle skal ha femårig masterutdanning, så tenker jeg at flere kan komme gjennom på normert tid hvis de har slik praksis. Flere kan starte i jobben og bli der, og ikke dette av i løpet av det femte året, sier Thorshaug. 

Dybdahl sier at mange studenter synes det femte året er utfordrende. Ikke alle ønsker å skrive en masteroppgave. 

— Når studentene kommer så langt, så fullfører de, men vi må sørge for at det siste året oppleves som meningsfylt. Studentene må glede seg til å begynne å jobbe, og lære mest mulig når de skriver master, sier hun.

— Vi ønsker at det femte året skal bli spennende og nyttig nok for studentene. Med dette prosjektet prøver vi å tenke nytt og vende dette året mer mot praksisfeltet. Da tror vi at studentene forstår teorien bedre, og forhåpentligvis blir overgangen fra studier til arbeid i skolen mindre. I dag er det mange studenter som beskriver at spriket er for stort. Derfor opplever mange praksissjokket, sier prosjektlederen ved Nord universitet.

— Utstillingsvindu

Rektor Thorshaug sier dette er en vinn-vinn-vinn-situasjon. Studentene får mer praksis, masterstudentene skriver om noe skolen trenger mer kunnskap om — og skolen får tilgang til stabile vikarer. 

— I perioder er det krevende å få tak i vikarer. Nå arbeider disse to studentene her fast i hver sin 40 prosent. De kjenner skolen og vi kjenner studentene. 

Rektor henvender seg til Kaja Skarland og Ada Marie Hovik Aune:

— Dette er et utstillingsvindu for dere også. Dere får vist dere fram, og har erfaring og en CV som gir dere mulighet til å få en jobb seinere. Dere har fått en fot innenfor. 

Lærerutdanning

«Alle» intervjuer lærere til master­oppgaven. — Utbredt irritasjon