Borten Moe ble grillet om retorikken: — Er du en Trump?

— Rent strategisk så tror jeg Ola Borten Moe ønsker å gå til angrep på «elitene» for å vise at Senterpartiet (Sp) er mot den «intellektuelle eliten» og forsvarer interessene til «folk flest», kommenterer førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, David Erland Isaksen.

— Han regner nok med at Sp er tjent med å skape en slags front mot akademikere og forskere.

Isaksen har en doktorgrad i retorikk og har forsket på blant annet offentlig debatt og argumentasjon. Han kaller Ærlig talt-programleder Yvonne Fondenes' intervju med Ola Borten Moe før helgen for «interessant».

Programlederen spurte blant annet statsråden om han er en norsk Donald Trump.

— Jeg ville nok heller sagt at Ola Borten Moe er politikkens Kjetil Rekdal, humrer Isaksen, og viser til den frittalende stilen til den tidligere norske landslagskapteinen i fotball.

— Borten Moe liker å bruke såkalte hyperboler, kanskje bedre kjent som overdrivelser. Det kan være provoserende, men om det er like provoserende i Trondheim som i Oslo, vet jeg ikke. Man har ulike forventninger til kommunikasjon i forskjellige deler av landet, poengterer retorikkeksperten.

«Den provoserende stilen»

Etter en kort innledning dreier intervjuet seg raskt over i en mer konfronterende form. Programlederen går hardt til verks, og konfronterer først forsknings- og høyere utdanningsministeren med at han i juni kastet hele styret i Forskningsrådet.

— Du satte på en måte hele Forsknings-Norge i brann, og så helte du bensin på bålet etterpå, gjennom å bruke maksimalt ladede uttrykk som at «festen er over» og at «nå er det slutt på å bruke kredittkortet». Hvorfor var du så dramatisk i kommunikasjonen? spør Fondenes.

— Det er fordi det var en dramatisk situasjon. Vi styrte mot veldig store underskudd og brukte mye mer penger enn det stortinget hadde bevilget, svarer Borten Moe.

— Jeg spør deg om måten du kommuniserer på. Den provoserende stilen. Er den nødvendig?

— Jeg tror på direkte og ærlig kommunikasjon. Det er ikke poeng i å pakke inn et budskap som ikke trengs å bli pakket inn.

Forskningsrådet

Kritiker mente han er i ferd med å kveste Forsknings­rådet. Endringene har ikke vesentlige virkninger, svarer Borten Moe

— Viktig å være ærlig

Fondenes nevner også at studentene ved henholdsvis Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) har erklært Borten Moe for persona non grata.

— Du svarte dem at de var pubertale. Er ikke det unødvendig provoserende? spør programlederen.

— Vi kommer ikke videre i samfunnet hvis vi ikke er i stand til å snakke sammen, svarer Borten Moe.

— Hvorfor må du være så provoserende i kommunikasjonen? gjentar Fondenes, før neste tema bringes på banen, nemlig Aftenposten- og Dagens Næringsliv-kommentator Eva Grindes kommentar i romjulen 2021, der hun kalte Borten Moe for «politikkens bad boy».

— Er du politikkens bad boy?

— Jeg mener at det er viktig å være ærlig. Jeg er opptatt av å få frem et ærlig budskap rundt hvor vi står og hvor vi skal, svarer Borten Moe.

Fondenes gir seg ikke, og fortsetter å konfrontere statsråden om måten han kommuniserer med sektoren på, og spør igjen om ikke han selv synes det er provoserende og en slags cowboy-retorikk.

Borten Moe reagerer:

— Mener du det er upassende å påpeke at man skal forholde seg til budsjettreglement og de helt vanlige rutinene man har for fordeling av offentlige midler i staten? Det burde jo være en selvfølgelighet, men faktum var at det hadde man ikke gjort. Vel, da får det konsekvenser, og da må de ryddes opp. Det er min jobb og mitt ansvar. Og det har jeg gjort.

— Utrolig viktige grep

Fondenes svarer med å finne fram et bilde av da Borten Moe stilte opp i Dagsnytt 18 med cowboyhatt i november. Deretter viser hun til Elisabeth Skarsbø Moens kritiske portrettbiografi om Borten Moe, der forfatteren peker på at ministeren har en provoserende stil.

— Hun har jo litt rett i det? spør Fondenes.

— Jeg hadde håpet at vi kunne bruke denne anledningen til å snakke om hva vi vil med forsknings- og utdanningssektoren i Norge fremover. Du vil jo bare snakke om retorikk, om stil og cowboyhatt. Du er ikke interessert i det budskapet jeg som statsråd har, sier Borten Moe.

— Når du sier til noen tusen mennesker som har en doktorgrad at du skal gjennomføre en «total makeover» av sektoren deres, skjønner du at det er en litt Trump-aktig retorikk? Er det ikke en litt «trumpsk» måte å kommunisere på? spør Fondenes.

— Nei, og det er også godt begrunnet. Nå skal vi legge fram et nytt finansieringssystem som er veldig viktig, og vi øker utdanningskapasiteten innenfor en rekke profesjonsfag. Det er utrolig viktige grep som tas for å gjøre Norge klar for framtiden.

— Ærlig talt, Borten Moe, du liker å provosere? Er du en norsk Donald Trump?

— Jeg liker å fortelle ting slik som de er, på en ærlig og tydelig måte. Jeg mener at det er den beste måten å forholde seg til virkeligheten på.

— Får du da gjennomført politikken din? spør Fondenes.

— Definitivt. Vi har gjort veldig mye det siste året, og vi kommer til å gjøre enda mer det neste, sa Ola Borten Moe i det som ble programmets siste ord.

Khrono har henvendt seg til Kunnskapsdepartementet og spurt om Ola Borten Moe vil svare på spørsmål relatert til denne artikkelen. Det har han takket nei til via departementets kommunikasjonsavdeling.

innspillsmøte

Dette vil Ola Borten Moe med profesjons­meldinga

— Bruker Trump-retorikk selv

Retorikkekspert David Erland Isaksen blir veldig engasjert når han snakker om episoden han akkurat har sett på TV 2 Play.

— Fondenes bruker jo litt Trump-lignende retorikk selv, når hun sier at Borten Moe satte hele Forsknings-Norge i brann før han helte bensin på bålet, kommer det fra førsteamanuensen.

— Hun har absolutt et poeng, men kunne kanskje ha vært litt mer presis i formuleringene. Det blir litt for bredt å spørre om Borten Moe er som Trump uten å spesifisere spørsmålet ytterligere.

— Er Borten Moe en provokatør?

— Han bruker i hvert fall veldig sjokkerende metaforer for å beskrive en ganske udramatisk situasjon. For eksempel sa han en gang at da han tok over Kunnskapsdepartementet, så ramlet skjelettene ut av skapet. Deretter understreket han at det var et enormt skjelett. Han har også hevdet at han har arvet et forskningspolitisk konkursbo.

— Målet med disse sterke billedlige metaforene er ofte å vekke sterke følelser hos publikum, samt å forme deres virkelighetsoppfatning. I dette tilfellet tror jeg det er «folk flest» eller de som har lavere utdanning han prøver å fri til. Bildene skaper avsky og litt forakt for «de intellektuelle».

— Når han snakker om at han ikke er «deres tillitsmann», så spiller han også på dette. Han skal ikke tekkes akademikerne, men heller holde deres fråtsing og overdådighet i tømmene på vegne av resten av Norge, reflekterer Isaksen.

— Ukomfortabel og defensiv

Han mener Borten Moe viser motstand mot «intellektuelle» når han sier at han vil snakke om det han faktisk gjør, og samtidig påpeker at programleder Fondenes vil snakke om retorikk og stil, før han sier at det er litt forstemmende.

— Ja, her er «eliten» som vil snakke om stil og retorikk heller enn det som er viktig for folk flest. Han avslutter intervjuet med det samme poenget, nemlig at det er innholdet i politikken som egentlig betyr noe for samfunnsutviklingen, sier Isaksen, som er tydelig på at det finnes mange bedre måter å kommunisere med utdanningssektoren på om man har lyst til å skape tillit og samarbeidsvilje.

— Jeg vil hevde at Borten Moe har lite interesse for det. Som en kynisk politiker ser han hvordan samfunnet blir mer splittet mellom de med og uten høyere utdanning. Han ser også at Senterpartiet kan vinne mer på å fri til dem uten høyere utdanning. Tross alt så er det Senterpartiet, sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti, som har færrest velgere blant de som har høyere utdanning. Det er nok også derfor han for eksempel tillater seg å gå til angrep på studentene ved å kalle oppførselen deres for pubertal, sier Isaksen.

— Hva tenker du om hvordan forsknings- og høyere utdanningsministeren fremstår i intervjuet med TV 2?

— Ganske ukomfortabel og defensiv. Han vil ikke svare på spørsmål om stil og retorikk, bortsett fra å si at den dramatiske kommunikasjonen var passende fordi det var en dramatisk situasjon. Om dette er et friskt pust får nesten være et spørsmål om personlig smak. Det er mer underholdende å høre rikt billedspråk og sjokkerende metaforer, men om metaforene ikke stemmer overens med virkeligheten, blir det mer snakk om villedning, mener jeg.

— Jeg tror heller ikke Borten Moe ser seg tjent med å bli sett for mye i kortene her, siden dette er en ganske kontroversiell kommunikasjonsstrategi fra en forsknings- og høyere utdanningsminister, avslutter David Erland Isaksen.

Forskningsrådet

— Forskningsrådet skal ikke bare tjene interessene til ett departement