Dette vil Ola Borten Moe med profesjons­meldinga

Hamar (Khrono): Ola Borten Moe er på rundreise og høster innspill om profesjonsutdanningene for lærer, helse og sosialfag og ingeniører. I 2024 skal arbeidet resultere i en egen stortingsmelding.

I forslag til langtidsplan for høyere utdanning og forskning, som nå behandles i Stortinget, heter det at profesjonsfagene er svært viktige for velferdsstaten.

«Profesjonsutdanninger av høy kvalitet gir tilgang på kompetanse som vil sikre gode offentlige tjenester til innbyggerne over hele landet. Videre bidrar profesjonsutdanningene til faglig innovasjon og utvikling i blant annet skoler, helse- og omsorgsinstitusjoner og andre virksomheter. Perspektivene i profesjonsmeldingen vil omfatte både kvalitet og kapasitet,» skriver regjeringen.

Kapasitet, kvalitet og mangfold

Mandag var den norske lærerekspertisen samla på Hamar. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe hadde invitert til innspillsmøte om profesjonsmeldingen. Lærerutdanningene stod på dagsorden.

— Vi har sett behov for å gå gjennom utdanningssystemet vårt. Vi mangler lærere i Nord-Norge, men også i Oslo. Stortingsmeldingen vi nå lager skal beskrive utviklingstrekk, beskrive hva som er bra, hva som ikke fungerer og drøfte løsninger, sa Ola Borten Moe i sin innledning.

Han la til at prosessen fram mot meldingen er en viktig del av dette arbeidet, og at de seks innspillsmøtene han og departementet nå gjennomfører er en viktig del av dette. Første møte var på Oppdal for 14 dager siden.

Borten Moe trakk fram tre hovedtemaer i meldingen; kapasitet, kvalitet og mangfold.

— Har vi nok kapasitet på de riktige stedene i landet? Vi er et stort land med spredt bosetting. Vi har andre utfordringer enn Singapore, for å si det slik. Dette gjenspeiler seg i utdanningssystemet. Vi trenger å mobilisere befolkningen i størst mulig grad. Hvordan sikrer vi at vi har nok lærere på riktig sted til riktig tid med god kvalitet, sa Borten Moe.

Når det gjelder kvalitet, pekte Borten Moe på at dagens lærere som snart går av med pensjon, ble utdannet i et samfunn som var svært annerledes enn det vi har i dag.

— Det samme vil dagens studenter oppleve om 40 år. Er utdanningene våre satt opp for å håndtere denne utviklingen, spurte Borten Moe.

Som sitt tredje punkt trakk Ola Borten Moe fram mangfold. Her er kjønnsperspektiv viktig, det er langt flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, og skjevheten er enda større på lærerutdanningene.

— Men mangfold handler om mye mer. Altfor mange unge havner utenfor i ung alder. Vi er ikke spesielt flinke i Norge med tilrettelegging for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Vi må klare å mobilisere flere av de 30 prosentene som i dag står utenfor arbeidsstyrken, sa Borten Moe.

Fornøyd med innspillene

På møtet fikk Ola Borten Moe en rekke innspill. Mange av landets største lærerutdannere var godt representert, og det var studenter, fagforeninger og rektorer og lærere som bidro.

— Er det noe som umiddelbart står fram etter dagens møte?

— Hele poenget med møtene er at vi sikrer rik tilgang på informasjon. At vi får tatt på pulsen det som beveger seg over hele landet. Jeg føler at vi lykkes med det i dag, så som på Oppdal. Mange som har stort engasjement og vil veldig mye. dette tar vi med oss i meldingsarbeidet, sier Borten Moe til Khrono i etterkant av møtet.

— Du trakk fram kapasitet, kvalitet og mangfold innledningsvis. Noe som er viktigst av de tre punktene?

— De er litt selvforklarende, vil jeg si. Men jeg vil gjerne understreke at mangfold er viktig for oss. Vi må når vi diskuterer utdanningssystemene i større grad skjele til hvordan vi kan inkludere enda flere. Mangfoldsdebatten må ikke bare bli en debatt om kjønn, selv om den debatten i seg selv er viktig. Det er skremmende mange unge som havner utenfor arbeidslivet også i svært ung alder. Her har vi en jobb å gjøre, mener Borten Moe.

Fire møter til før påske

Møtet mandag ble arrangert på Høgskolen i Innlandet sitt studiested på Hamar, og var det andre av seks slike innspillsmøter fram mot påske.

Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud, ønsket velkommen, før statsråden hadde sin innledning til debatt.

Forberedte innlegg fikk man høre fra Vegar Sellæg, prodekan for lærerutdanning på Nord universitet og dekan Morten Ørbeck, Høgskolen i Innlandet.

lærerdebatt

Er det lærerenes skyld at ingen vil bli lærere?

Sellæg trakk fram store utfordringer med rekruttering. Ørbeck la blant annet vekt på store mangler knyttet til finansiering.

Ane Krogsæter Aarre, assisterende rektor ved Persbråten videregående skole i Oslo, utfordret forsamlingen på sin måte.

Ragnhild Hennum, leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, utfordret statsråden også på spørsmålet om hva frihet er, mens Kristine Waters, rektor på Ajer ungdomsskole i Hamar, snakket om behovet for bedre samarbeid mellom praksisfeltet og lærerutdanningene.

En av mange meldinger

I en nyhetsmelding i august 2022 fastslo regjeringen at det ikke siden før finanskrisen har vært større mangel på arbeidskraft med rett kompetanse i Norge.

Regjeringen jobber med flere ulike meldinger knyttet til kompetansebehov og utviklingen i Norge. De tre mest sentrale er:

• Utsynsmeldingen, ansvarshavende er Kunnskapsdepartementet. Kommer før påske.

• Distriktsmeldingen. Ansvarshavende er Kommunal- og distriktsdepartementet. Kommer i løpet av våren 2023.

• Profesjonsmeldingen. Jobber med innspillsmøter nå. Ansvarshavende er Kunnskapsdepartementet. Meldingen kommer i 2024.

kompetanse

Regjeringens mange meldinger som skal endre utdanning i Norge