kunnskapsdepartementet

Skal kartlegge hva slags utdanninger Norge trenger

Kunnskapdepartementet varsler at de vil komme med en utsynsmelding som skal fortelle hva slags utdanninger som bør prioriteres og nedprioriteres.

Ola Borten Moe vil ha svar på hva Norge trenger av kompetanse i fremtiden. Nå startet Kunnskapsdepartementet med arbeidet om å kartlegge hvilke utdanninger som bør prioriteres.
Publisert Oppdatert

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har varslet at Kunnskapsdepartementet vil komme med en utsynsmelding. En melding som skal være med å lede arbeidet med å prioritere utdanninger som samfunnet har behov for både på kort og lang sikt.

— Tilsvarende må vi ta diskusjon på om vi skal nedprioritere utdanninger det ikke er like stort behov for, sa Borten Moe under en pressekonferanse 29. april.

Tidligere har Kunnskapsdepartementet kommet med tre offentlige utredninger (NOU-er) om kompetansebehovet i Norge. Den siste kom i februar 2020. Borten Moe trekker Finansdepartementet sin perspektivmelding frem som et eksempel på hvordan denne rapporten blir.

Avviser kutt

Ser man på søkertallene så er det noen studier som da kan tolkes til å være i faresonen for nedprioritering og da eventuell nedleggelse. Men statsråden avkrefter at de har plukket seg ut noen studier som kan kuttes.

— Har dere sett på noen studier som kan bli nedprioritert allerede?

— Nei, det er ikke sikkert vi aktivt skal gjøre det politisk heller. Men vi ønsker i større grad å definere hva som skal prioriteres, sier Borten Moe til Khrono etter pressekonferansen.

Meldingen de skal komme med kan i stor grad minne om Finansdepartementet sin perspektivmelding. En stortingsmelding som kommer hvert fjerde år og presenterer fremtidens utfordringer for landet og regjeringen og hvordan man planlegger å møte disse. Borten Moe trekker frem både Næringslivets hovedorganisasjon og Statistisk sentralbyrå som begge har kommet med rapporter og tall på hva Norge trenger av kompetanse i fremtiden. Nå ønsker de altså et klare svar på det selv.

Mangel på internasjonal arbeidskraft trekkes frem som en grunn til at de skal komme med meldingen.

— I det store bilde kommer Norge til å gå tom for folk før vi går tom for penger. Det er uhyre viktig å ha kvalifisert og godt begrunna framskrivninger. Vi må vite hva vi har behov for i fremtiden. Så må utdanningssystemene kalibreres for det. Det håper vi å få plass autoritativt gjennom denne utsynsmeldingen, forklarer Borten Moe.

Noen dager etter dette Borten Moe sa dette tok han imot medlemmene av Kompetansepolitisk råd for å snakke om behovene til næringslivet og det offentlige. Det er også klart at statssekretær Oddmund Hoel fra departementet skal lede dette rådet.

Ønsker meldingen velkommen

Ved høgskolen i Innlandet (HINN) tas den varslede utsynsmeldingen godt imot.

— Generelt er det fornuftig å gjøre analyser på hva Norge trenger av kunnskap og kompetanse i fremtiden. Kompetansebehovsutvalget har kommet med tre rapporter, NOU Fremtidig kompetansebehov I, II og III, som er gode kilder. Samtidig ser vi at utviklingen og kompetansebehov endrer seg raskt. Derfor håper jeg på en bred inngang til spørsmålet, men jeg ønsker arbeidet velkommen, sier Stine Grønvold, prorektor for utdanning ved HINN.

Prorektor for utdanning ved Høgskolen i Innlandet, Stine Grønvold, håper arbeidet til departementet kan løfte diskusjonen om tverrfaglighet.

Når de reviderer sine studieprogrammer så tar de i bruk datakilder, rapporter og innspill fra arbeid- og samfunnsliv for å se hva slags kompetanse som trengs. Den kommende meldingen fra departementet bør inngå som et kunnskapsgrunnlag på tilsvarende måte for høgskolen, informer hun.

— Jeg tenker det vil være mer behov for å tenke på hvordan man kan løse samfunnets utfordringer i tverrfaglig felleskap. Det hadde vært interessant å utforske hva det kan bety for innholdet i våre utdanninger. Hva slags kompetanse kan være relevant på tvers av ulike fag og studieretning? Det er en diskusjon som kan trenge en fornyelse. Innsynsmeldingen vil kunne bidra til å løfte en slik diskusjon, sier prorektoren.

Khrono har også vært i kontakt med Nord universitet om hva de tenker om at departementet skal i gang med en å lage en innsynsmelding. Prorektor for utdanning, Levi Gårseth-Nesbakk, skriver i en tekstmelding at de vil avvente å komme med noen synspunkter før en slik melding legges frem.

Powered by Labrador CMS