Debatt ● Carina Johansson Nyvoll

Psykologisk trygghet er en forutsetning for læring

Psykologisk trygghet er nøkkelen til læring, og det er vårt ansvar som pedagoger å legge til rette for dette helt fra starten. Her er noen tips.

I en verden som i stadig større grad dreier seg om digitale interaksjoner, må vi som forelesere gå foran og fremme verdien av det analoge, skriver kronikkforfatteren. — Det handler ikke om å motsette seg teknologien, men om å balansere.
Carina Johansson Nyvoll
Studieprogramleder Carina Johansson Nyvoll
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mari Langmyr spør i Khrono 10. oktober «Er vi i ferd med å miste evnen til å møte hverandre ansikt til ansikt?». Hun oppfordrer oss forelesere til å sette av tid til å øve på ukomfortabel småprat hver dag. Takk for oppfordringen! La meg dele noen av mine erfaringer og grep jeg tar i møte med studenter ved Kristiania.

Hvis ikke studentene føler psykologisk trygghet så blir det ingen læring.

Når vi som forelesere arbeider med å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø, står psykologisk trygghet sentralt. En slik trygghet er avgjørende for studentenes læring og utvikling. I mitt arbeid som foreleser bruker jeg ulike metoder for å oppnå dette, basert på forskningsinnsikt og pedagogiske prinsipper. Dette inkluderer tilnærminger som kan styrke studenters følelse av tilhørighet og motivasjon, samt fremme ansvar for egen læring.

I dag er teknologi en dominerende faktor i våre liv, og mye av vårt sosiale liv er flyttet til digitale plattformer. Dette påvirker også våre studenter, som ofte er mer komfortable med å kommunisere via en skjerm enn ansikt til ansikt. Ifølge Langmyrs innlegg er dette en utvikling vi må utfordre. 

Det er viktig at vi legger til rette for at studenter kan utvikle de nødvendige sosiale ferdighetene gjennom regelmessige ansikt-til-ansikt-interaksjoner, slik at de kan føle seg trygge i et fysisk fellesskap.

For å bygge psykologisk trygghet i klasserommet gjør jeg følgende som jeg har sett fungerer:

  • Jeg håndhilser på alle og har øyekontakt første gang jeg møter dem. Senere prøver jeg alltid å møte blikket til den enkelte i løpet av undervisningsøkten. De gir alltid et smil tilbake og jeg ser at det gjør dem godt. Jeg prøver å lære meg navn, og det synes studenten er veldig fint.
  • Jeg starter med å blande gruppene fra første økt. Dette gjør at hver student blir kjent med flere medstudenter, noe som kan være med på å redusere sosial utrygghet. Dette systemet med kontinuerlig nye gruppekonstellasjoner bidrar til at studentene føler seg mer komfortable i faglige diskusjoner og lettere tør å ta ordet.
  • I tillegg går jeg aktivt rundt i klasserommet for å delta i diskusjoner og ha små samtaler med studenter, særlig med de som kan være litt stille. Denne tilstedeværelsen, også i pausene, sikrer at jeg er tilgjengelig for spørsmål eller uformelle samtaler, noe som bygger en relasjon preget av tillit og trygghet.
  • I min pedagogiske praksis trekker jeg også på tilnærminger for å fremme tilhørighet og engasjement. Ved å legge til rette for aktiviteter som «speed-dating», rollespill og ulike former for spillbasert læring, skaper jeg en ufarlig ramme for at studentene kan bli kjent med hverandre og trene på uformelle samtaler. Dette er aktiviteter som også stimulerer til refleksjon og gir studentene mulighet til å utvikle både faglige og sosiale ferdigheter.
  • Videre er det viktig å oppmuntre til selvregulert læring. Studentene må føle at de tar ansvar for egen læring, og dette oppnår vi best gjennom å bygge et trygt læringsmiljø over tid. Små, individuelle samtaler med studenter bidrar til det. Studier viser at samtaler mellom foreleser og student kan føre til en økt følelse av mestring og egenmotivasjon for læring. Her har jeg også tatt i bruk coaching når det vært mulig. 

I en verden som i stadig større grad dreier seg om digitale interaksjoner, må vi som forelesere gå foran og fremme verdien av det analoge. Det handler ikke om å motsette seg teknologien, men om å balansere den med tiltak som fremmer sosial kompetanse og psykologisk trygghet i det fysiske rommet. 

Dette er avgjørende for å forhindre en utvikling hvor studenter føler seg mindre komfortable med ansikt-til-ansikt interaksjoner, og der sosial angst og ensomhet øker. Det bidrar også til at vi ruster studentene til arbeidslivet på en bedre måte.

La oss derfor gå foran som gode rollemodeller, ved å være til stede, involvere oss i samtalene og skape et læringsmiljø der alle føler seg sett, hørt og trygge. Psykologisk trygghet er nøkkelen til læring, og det er vårt ansvar som pedagoger å legge til rette for dette helt fra starten.

Er du med? Her er noen måter å skape psykologisk trygghet i klasserommet:

  • Ta i hånd og hils på alle, første gang.
  • Møt blikket og vis at du ser den enkelte.
  • Opprop fungerer også bra, særlig med blikkontakt.
  • Blanda grupper første gang og fortsett med det utover semesteret.
  • Når de jobber i grupper, be dem sikre at alle bidrar. Noen kan få i oppgave å fasilitere ved å være gruppeledere.
  • Gå rundt, sett deg ned og lytt. Gi positive tilbakemeldinger til ulike studenter.

  • La grupper presentere for en annen gruppe.
  • Bli igjen i pauser. Jeg har erfart at en liten småprat i pausen med de som er igjen, gjerne de som er litt stille, oppleves som hyggelig og skaper trygghet.
høyskolen kristiania carina johansson nyvoll student psykisk helse meninger debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS