Psykologisk trygghet er en forutsetning for læring

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mari Langmyr spør i Khrono 10. oktober «Er vi i ferd med å miste evnen til å møte hverandre ansikt til ansikt?». Hun oppfordrer oss forelesere til å sette av tid til å øve på ukomfortabel småprat hver dag. Takk for oppfordringen! La meg dele noen av mine erfaringer og grep jeg tar i møte med studenter ved Kristiania.

Hvis ikke studentene føler psykologisk trygghet så blir det ingen læring.

Når vi som forelesere arbeider med å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø, står psykologisk trygghet sentralt. En slik trygghet er avgjørende for studentenes læring og utvikling. I mitt arbeid som foreleser bruker jeg ulike metoder for å oppnå dette, basert på forskningsinnsikt og pedagogiske prinsipper. Dette inkluderer tilnærminger som kan styrke studenters følelse av tilhørighet og motivasjon, samt fremme ansvar for egen læring.

Debatt ● Mari Langmyr

Vi risikerer å få en generasjon studenter uten evne til å møtes ansikt til ansikt

I dag er teknologi en dominerende faktor i våre liv, og mye av vårt sosiale liv er flyttet til digitale plattformer. Dette påvirker også våre studenter, som ofte er mer komfortable med å kommunisere via en skjerm enn ansikt til ansikt. Ifølge Langmyrs innlegg er dette en utvikling vi må utfordre. 

Det er viktig at vi legger til rette for at studenter kan utvikle de nødvendige sosiale ferdighetene gjennom regelmessige ansikt-til-ansikt-interaksjoner, slik at de kan føle seg trygge i et fysisk fellesskap.

For å bygge psykologisk trygghet i klasserommet gjør jeg følgende som jeg har sett fungerer:

• Jeg håndhilser på alle og har øyekontakt første gang jeg møter dem. Senere prøver jeg alltid å møte blikket til den enkelte i løpet av undervisningsøkten. De gir alltid et smil tilbake og jeg ser at det gjør dem godt. Jeg prøver å lære meg navn, og det synes studenten er veldig fint.

• Jeg starter med å blande gruppene fra første økt. Dette gjør at hver student blir kjent med flere medstudenter, noe som kan være med på å redusere sosial utrygghet. Dette systemet med kontinuerlig nye gruppekonstellasjoner bidrar til at studentene føler seg mer komfortable i faglige diskusjoner og lettere tør å ta ordet.

• I tillegg går jeg aktivt rundt i klasserommet for å delta i diskusjoner og ha små samtaler med studenter, særlig med de som kan være litt stille. Denne tilstedeværelsen, også i pausene, sikrer at jeg er tilgjengelig for spørsmål eller uformelle samtaler, noe som bygger en relasjon preget av tillit og trygghet.

• I min pedagogiske praksis trekker jeg også på tilnærminger for å fremme tilhørighet og engasjement. Ved å legge til rette for aktiviteter som «speed-dating», rollespill og ulike former for spillbasert læring, skaper jeg en ufarlig ramme for at studentene kan bli kjent med hverandre og trene på uformelle samtaler. Dette er aktiviteter som også stimulerer til refleksjon og gir studentene mulighet til å utvikle både faglige og sosiale ferdigheter.

• Videre er det viktig å oppmuntre til selvregulert læring. Studentene må føle at de tar ansvar for egen læring, og dette oppnår vi best gjennom å bygge et trygt læringsmiljø over tid. Små, individuelle samtaler med studenter bidrar til det. Studier viser at samtaler mellom foreleser og student kan føre til en økt følelse av mestring og egenmotivasjon for læring. Her har jeg også tatt i bruk coaching når det vært mulig. 

Debatt ● Carina Johansson Nyvoll

Coaching av nye studenter styrker trivsel og gjennom­føring

I en verden som i stadig større grad dreier seg om digitale interaksjoner, må vi som forelesere gå foran og fremme verdien av det analoge. Det handler ikke om å motsette seg teknologien, men om å balansere den med tiltak som fremmer sosial kompetanse og psykologisk trygghet i det fysiske rommet. 

Dette er avgjørende for å forhindre en utvikling hvor studenter føler seg mindre komfortable med ansikt-til-ansikt interaksjoner, og der sosial angst og ensomhet øker. Det bidrar også til at vi ruster studentene til arbeidslivet på en bedre måte.

La oss derfor gå foran som gode rollemodeller, ved å være til stede, involvere oss i samtalene og skape et læringsmiljø der alle føler seg sett, hørt og trygge. Psykologisk trygghet er nøkkelen til læring, og det er vårt ansvar som pedagoger å legge til rette for dette helt fra starten.

Debatt ● Stian Orm, Marita Andreassen og Ulrika Håkansson

Studenttrivsel i høyere utdanning starter med relasjonen

Er du med? Her er noen måter å skape psykologisk trygghet i klasserommet:

• Ta i hånd og hils på alle, første gang.

• Møt blikket og vis at du ser den enkelte.

• Opprop fungerer også bra, særlig med blikkontakt.

• Blanda grupper første gang og fortsett med det utover semesteret.

• Når de jobber i grupper, be dem sikre at alle bidrar. Noen kan få i oppgave å fasilitere ved å være gruppeledere.

• Gå rundt, sett deg ned og lytt. Gi positive tilbakemeldinger til ulike studenter.
  
  
• La grupper presentere for en annen gruppe.

• Bli igjen i pauser. Jeg har erfart at en liten småprat i pausen med de som er igjen, gjerne de som er litt stille, oppleves som hyggelig og skaper trygghet.