Protesterer mot detalj­styring i lovforslag

Regjeringens forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven har vært på høring med frist 14. oktober. og det har kommet inn nesten 100 uttalelser om lovforslagene.

Høringen inneholder blant annet forslag om endringer i reglene om midlertidig ansettelse og endringer i myndigheten til å beslutte nedleggelse av studiesteder.

Regjeringen regner med å fremme forslag til ny universitets- og høyskolelov for Stortinget våren 2023.

Vil ikke gi fra seg myndighet

Blant universiteter og høgskoler er det aller kraftigst og helt unison motstand mot forslaget om at nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning skal avgjøres av Kongen i statsråd, og ikke som i dag av styrene.

Universitetenes og høgskolenes interesseorganisasjon UHR, fraråder på det sterkeste en slik overføring av myndighet fra styrene til eier.

— Det vil bryte med en godt begrunnet ansvarsdeling i styringssystemet, og gå på tvers av den tillitsstyring som regjeringen har tatt til orde for, sier UHR i sin uttalelse.

Tillitsreformen er et et av Støre-regjeringens prestisjeprosjekter og innebærer blant annet mer tillitsbasert ledelse og mindre rapporterings- og dokumentasjonskrav.

UHR mener at også flere andre av forslagene i høringsnotatet vil føre til mer detaljstyring av den interne organiseringen av universiteter og høgskoler, økte kostnader og at konsekvensene er ikke tilstrekkelig utredet.

høring om uh-lov

«Sårbar prosess» rundt ny UH-lov, mener jurister

NTNU: Utfordrer autonomi

Ved NTNU sier rektor Anne Borg at universitetene og høgskolene selv må ha myndighet til å avgjøre hvilke studietilbud som skal opprettes eller nedlegges, i tråd med myndigheten de har til å akkreditere studier. På samme måte mener hun at institusjonene må få bestemme ved hvilken campus studiene skal tilbys.

— Forslaget utfordrer institusjonens autonomi. Det er også uklart hva som vil omfattes av «avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning». Vurderingen vil være skjønnsmessig, og det kan være utfordrende å avgjøre når styrets myndighet til å beslutte nedleggelse vil være avskåret, heter det i uttalelsen.

Fratas myndighet

Rektor Christen Krogh ved OsloMet sier det slik:

— Forslaget er et inngrep og signal om reduksjon i myndighet til å fatte viktige beslutninger om egen virksomhet. Forslaget sentraliserer beslutningsmyndighet, og gjør at avgjørelser flyttes lengre unna berørte ansatte og studenter.

OsloMet skriver at forslaget verken er tilstrekkelig utredet eller begrunnet og oppfordrer sterkt til å få det utredet grundigere før eventuell lovfesting. Hvis forslaget skulle ende opp med å bli vedtatt, mener OsloMet at det i så fall bare må gjøres gjeldende for allerede etablerte studiesteder og profesjonsfag.

— I tillegg er det vanskelig å forstå høringsnotatets definisjon av sentrale profesjonsutdanninger som noe annet enn «tidligere høgskoleutdanninger». Vi minner om at profesjonsutdanninger er et langt videre begrep, som også omfatter medisin, teologi, juss, odontologi og psykologi. De fleste av disse utdanningene har også et betydelig antall studenter. De er like sentrale for velferdsstatens tjenestetilbud, påpeker OsloMet.

nesna-saken

Rektorer protesterer mot styring fra Kongens bord

UiT: Vil vegre seg mot nyetableringer

Universitetet i Stavanger UiS er også tydelig mot forslaget og sier at det kommer i konflikt med kvalitetskrav i høyere utdanning og kan gi utilsiktede konsekvenser.

— UiS anerkjenner at institusjonene har et ansvar for å sikre utdanninger av stor nasjonal og regional betydning, men mener at slike utfordringer må løses i et samarbeid mellom institusjonene og politiske myndigheter, heter det.

UiT viser til at risikoen ved å etablere nye studietilbud og studiesteder vil øke. Det skyldes at institusjonene, ifølge regjeringens forslag, vil få mindre mulighet til å legge ned studier som det etter en tid ikke viser seg å være behov for.

— Det kan medføre at styrene trolig vil vegre seg i større grad for å prøve ut og etablere nye studietilbud, heter det i uttalelsen som er signert rektor Dag Rune Olsen.

ny uh-lov

Vil at Kongen skal bestemme om UiT skal ha lærer­utdanning i Alta eller ikke

Fjerner ønsket midlertidighet

Flere av forslagene som har til hensikt å få ned andelen midlertidig ansatte i universitets- og høgskolesektoren, får også mye motbør. Det gjelder blant annet forslaget om at dekaner og instituttledere ikke lenger skal kunne ansettes på åremål og at dagens adgang til å ansette midlertidig i bistillinger (professor II-stillinger) fjernes.

UHR støtter regjeringens ønske om at midlertidigheten ved universiteter og høgskoler bør reduseres, men mener man heller bør se på den delen av midlertidigheten som er uønsket for å kunne finne mest mulig treffsikre tiltak. Verken dekaner eller instituttledere på åremål eller dagens adgang til å ha «toer-stillinger» eller bistillinger er uønsket, tvert imot, påpeker organisasjonen. UHR mener at å fjerne disse ordningene, ikke vil bidra til å løse utfordringene sektoren har med midlertidighet.

NTNU stiller også spørsmål ved om forslagene i det hele tatt vil bidra til lavere midlertidighet og viser til at de vil berøre svært få ansatte. Dessuten er ikke åremålsstillinger og bistillinger med i midlertidighetsstatistikken, påpekes det.

Ifølge NTNU er det andre og mer effektive måter å redusere midlertidigheten i undervisnings- og forskerstillinger på og viser til at de selv har fått den ned fra 15,1 prosent i 2017 til 10,5 prosent i 2021. Dette ved å vedta målrettede interne føringer.

— Vi opplever at departementets forslag til tiltak treffer områder som i svært liten grad er problematiske, og som for sektoren utgjør viktige premisser for at vi skal kunne levere på samfunnsoppdraget vårt, skriver OsloMet.

Midlertidighet

«Alle» misforsto forslag om postdoktorer: — Her trengs en opprydding

Myker opp tosensor-ordning

Av andre forslag i regjeringens høringsnotat er å justere ordningen med to sensorer som ble vedtatt i stortinget i 2021, men som ennå ikke har trådt i kraft. De fleste som uttaler seg er positive til at ordningen gjøres mindre rigid, men UHR mener at ordningen fortsatt blir for kostbar for institusjonene.

Et annet forslag handler om å gi Felles klagenemd mulighet til å gi strengere reaksjon enn de lokale klagenemndene.

Uenighet om kunståremål

Videre vil regjeringen skjerpe inn bruken av åremål i kunstutdanningene, noe Kunsthøgskolen i Oslo mener ville være svært uheldig.

— Vi mener at ordningen i hovedsak fungerer bra både for ansatte, for institusjonene og for samfunnet. Ordningen gir institusjonene mulighet til å hente inn spisskompetanse fra kunstfeltet som sikrer relevans og kvalitet i kunstutdanningene. Samtidig kan det være fruktbart for aktive utøvende og skapende kunstnere i en periode å være tilknyttet ulike forsknings- og undervisningsmiljøer, heter det i Kunsthøgskolens høringsuttalelse.

midlertidighet

LO ber regjeringen skrote adgang til åremål

Forskerforbundet påpeker derimot at kunstnerisk åremål er ikke «ønsket» midlertidighet og viser til at mange av medlemmene deres som arbeider ved kunstfaglige utdanninger, ønsker seg stillingstryggheten en fast ansettelse gir, samtidig som de ønsker å utøve sin kunstneriske virksomhet. Da kan fast deltidsansettelse være løsningen, ifølge Forskerforbundet.

Se alle høringsuttalelsene her.