Utsetter tosensorordning

På et møte mellom forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og rektorer fra universiteter og høgskoler og organisasjoner som Norsk studentorganisasjon, kom det fram at regjeringen foreslår å utsette innføringen av tosensorordningen.

Våren og forsommeren 2021 behandlet Stortinget lovendringer til Universitets- og høgskoleloven (UH-loven) i kjølvannet av Aune-utvalgets arbeid.

En av endringene i loven som var den omdiskuterte tosensorordningen, der det er krav om to sensorer på alle vurderinger hvor det gis bokstavkarakter, og at minst én av sensorene skal være ekstern.

En dyr og dårlig ordning, kalte Universitetet i Bergen-professor, Halvard Haukeland Fredriksen, i et leserinnlegg nylig.

Flere har vært bekymret for at det vil legge beslag på ressurser, som vil føre til et dårligere utdanningstilbud og lavere kvalitet på utdanningene.

Lovendringen skulle tre i kraft fra 1. august 2022.

— Trenger mer tid

Men under møtet som i utgangspunktet skulle handle om koronapandemien og tiltak, meddelte Borten Moe at ordningen er utsatt.

— Det skyldes at saken ble klar i dag. Når han skulle møte sektoren i en annen sammenheng, var det naturlig å nevne, sier statssekretær Oddmund Hoel (Sp) til Khrono.

Regjeringen skriver i en pressemelding at de foreslår for Stortinget at tosensorkravet utsettes til etter at en ny lov og universiteter og høgskoler er lagt fram for Stortinget i 2023.

Hoel trekker fram to grunner til at regjeringen foreslår å utsette innføringen av ordningen.

— Vi har sett at det er en del praktiske vansker knyttet til gjennomføringen av ordningen, blant annet har vi fått tilbakemeldinger på at det vil være vanskelig å skaffe nok sensorer i en del fag, og at det trengs mer tid. Vi har også sett at det kan bli en uheldig overgang til vurderingsformer som flervalgstester og bestått/ikke bestått-eksamener som er unntatt kravet om to sensorer. Vi fryktet en utvikling i feil retning, sier Hoel.

NSO: — Håpløst

Den andre grunnen er at regjeringen jobber med en helhetlig gjennomgang av universitet- og høyskoleloven, som etter planen skal legges fram for Stortinget i 2023.

— Da skal vurderings- og sensorordningen gjennom en helhetlig vurdering, og det gir oss en mulighet til å gå gjennom alle reglene om eksamen, sensur, klage på eksamen og klage på formelle feil. Hvis vi innførte ordningen i høst, sto vi i fare for at den ble endret kort tid etterpå. Derfor så vi på det som formålstjenlige å foreslå en utsettelse for Stortinget, sier Hoel.

Han presiserer at ordningen er satt på vent, og ikke skrotet, og legger til at regjeringen er ute etter å gjennomføre Stortingets vedtak på en mest mulig praktisk måte.

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund, har vært en forkjemper for innføringen av tosensorordningen, og ment at den er et viktig grep for å sikre studentenes rettigheter.

Hun mener utsettelsen ikke henger på greip.

— Det er helt håpløst, og det er ingen tvil om at dette er en ordning som bør komme på plass. Utredningen har tatt lang tid, og det er veldig trist at det blir utsatt. Vi ser et stort behov for ordningen, sier Lund.

Hun legger til at tosensorordningen ble enstemmig vedtatt av Stortinget i fjor høst.

UHR-leder: — Gledelig

Sunniva Whittaker er leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved Universitetet i Agder. Hun var med på møtet der Borten Moe orienterte om at han har lagt tosensorordningen foreløpig på is.

— Vi skjønner at NSO er skuffet, men for institusjonene er dette veldig gledelig, sier Whittaker.

Hun trekker fram at ressursbruk har vært et viktig tema, men også de pedagogiske konsekvensene.

— Men med dette får vi et mye større handlingsrom med tanke på hvilke type vurderingsformer man kan velge. Det vil også bli enklere å overholde sensurfristene, sier Whittaker til Khrono.

Tekna-president Lars Olav Grøvik og studentleder i Tekna Erlend Hermansen er begge også glad for at ordningen blir lagt på is.

— Tekna er veldig glad for at Borten Moe nå velger å utsette tosensorordningen. Dette har vi jobbet for lenge. Det er verken økonomi eller personell til å innføre tosensorordningen fra 1.august. Sensorer skal lønnes og det gir merarbeid, mens forslaget skulle innføres uten inndekning. Ordningen bidrar også til å reversere alt det gode pedagogiske vurderingsarbeidet som er bygget opp over tid. For å kunne gjennomføre en slik ordning, måtte vi tilbake til en stått-ikke-bestått-løsning eller en enkelt avsluttende eksamen, og ikke løpende vurderinger med graderte karakterer gjennom semesteret. Dette er svært uheldig for læringsutbyttet, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik.

— Regjeringen trenger støtte i Stortinget for å få gjennomslag for å utsette ordningen. Nå er det viktig at flertallet i Stortinget følger regjeringen, og støtter opp regjeringens utsettelsesforslag, sier Grøvik.

To sensorer

Krever at politikerne drar i nødbremsen

Studentleder: Svært fornøyd

Erlend Hermansen representerer over 14.000 Tekna-studenter. Han er svært fornøyd med at Borten Moe velger å utsette ordningen.

— Vi trenger en grundig gjennomgang av hele vurderingssystemet, fra karakterfastsettelse, til klage og begrunnelse, men ikke minst må vi nå få opp en helthetlig og gjennomtenkt satsning på vurdering som gir økt læringsutbytte, sier Hermansen.

Han legger også til:

— Vurderingene skal være rettferdig og gi læringsutbytte. Vi kan ikke bruke flere titall millioner på å få en ekstern sensor til å jobbe overtid, når det vi trenger er lærere som følger tett på og gir gode og læringsfremmende tilbakemeldinger og vurderinger gjennom hele semesteret.

Konstituert leder av Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, mener også at det er en god beslutning.

— En tosensorordningen vil være meget ressurskrevende, og kunne hatt store konsekvenser for studentene og forskingen. Universitets- og høyskolesektoren har begrensede ressurser, og en slik lovendring kan ikke komme uten finansiering.

— Samtidig er det også svært krevende å finne nok kvalifiserte fagfolk, som har anledning og tid til sensurarbeid av et helt annet omfang enn før. Særlig ettersom den ene sensoren ikke har vært involvert i undervisningen av faget.

Debatt ● olav bolland

Kravet om to sensorer må revurderes

Aune-utvalget

Kravet om to sensorer har vært inne i lovverket tidligere, men ble tatt ut i forbindelse med Kvalitetsreformen i 2003. Da Aune-utvalget leverte sitt forslag til ny universitet- og høgskolelov i starten av 2020 argumenterte de for at to sensorer vil gjøre at studentene føler seg tryggere på at karakteren er veloverveid og riktig. Samtidig vil studentenes rettssikkerhet ivaretas bedre, spesielt der det ikke er mulig å klage på eksamensresultatet.

Endringslogg:

14. januar, kl. 13.49: La inn kommentar fra UHR-leder Sunniva Whittaker, Tekna-president, Lars Olav Grøvik og leder av Tekna student, Erlend Hermansen.

14. januar, kl. 14.33: La inn kommentar fra leder av Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

14. januar, kl. 16.14: La inn kommentar fra statssekretær Oddmund Hoel i Kunnskapsdepartementet.