LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
«Alle» misforsto forslag om postdoktorer: — Her trengs en opprydding
Midlertidighet
Mange trodde det skulle bli forbudt å ta to postdoktorperioder i Norge. Nå kommer Kunnskapsdepartementet med en presisering som får leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet til å rase.
Publisert
Sist oppdatert
Hva skal man gjøre med stillingen postdoktor? Den er egentlig ment for å kvalifisere til å få fast vitenskapelig stilling. Men mye tyder på at stillingene ikke brukes slik de var tenkt.
Mange ledere bruker for eksempel postdoktorer fordi de trenger midlertidig arbeidskraft på forskningsprosjekter, ifølge en undersøkelse fra forskningsinstituttet Nifu.
Da Kunnskapsdepartementet før sommeren kom med forslag til endringer i ny universitets- og høyskolelov, trodde mange at det gikk inn for en kraftig innstramming i bruken av postdoktorer, nemlig at det bare skulle være lov å ta én periode som postdoktor i Norge.
Både debatten i media og høringsinnspill viser at forslaget er blitt oppfattet på denne måten av mange.
Det var ikke dette de mente
Men nå viser det seg at det slett ikke var dette Kunnskapsdepartementet mente.
De foreslår bare å lovfeste noe som allerede er fastsatt i forskrift, at det ikke skal være lov å ta flere postdoktorperioder ved samme institusjon.
I praksis foreslår de altså ingen endringer på dette området.
Forskerforbundet ønsker en innstramming til maks én postdoktorperiode, og leder Guro Elisabeth Lind fyrer løs mot departementet.
– Her trengs en opprydning fra departements side. Hvis de bare vil lovfeste det som allerede står i forskriften, er ikke det noe som vil monne i det hele tatt, sier hun.
Forslaget til endringer i loven er nå på høring.
– Mange sitter nå og jobber med høringsinnspillene sine. At de i 12. time slenger inn en slik omdefinering av noe hele sektoren har oppfattet på samme måte, uten å spesifisere det nærmere, er veldig uheldig. Nå må departementet komme på banen og tydeliggjøre hva de faktisk mener i denne høringen, sier lederen i Forskerforbundet.
Grunnen til at Forskerforbundet ønsker en slik innstramming, er at de vil at postdoktorstillingen skal bli en reell kvalifiseringsstilling. De vil ha flere fast ansatte og færre postdoktorer.
– Det er en kraftig økning i bruk av postdoktorer i Norge, og man bruker ikke stillingen etter intensjonen, nemlig å kvalifisere til fast stilling videre. Veldig mange misbrukes som rene arbeidshester og uforpliktende arbeidskraft.
Motstanderne har fryktet at et slikt særnorsk forbud vil føre til at utenlandske søkere konkurrer ut norske søkere.
– En periode som postdoktor bør være nok. Men når vi ser hva som ligger i søknadsbunkene for faste vitenskapelige stillinger, så har man mer ofte mer enn det. Norge er ikke en egen øy, sier rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen.
– Skal sikre mulighet for å kvalifisere seg
Det var universitets- og høgskolelovutvalget, ledet av advokat Helga Aune, som først kom med postdoktorforslaget.
«Det skal ikke være adgang til å gi ansettelse for mer enn én periode som postdoktor», heter det i NOU-en (offentlig utredning) som kom i 2020.
Aune-utvalgets begrunnelse lød:
«Dette er for å presisere at postdoktorstillingen har som funksjon å sikre den ansatte mulighet til å kvalifisere seg til en fast undervisnings- og forskerstilling. Flere påfølgende postdoktorstillinger støtter ikke opp om en slik intensjon.»
Og i debatten i etterkant av Aune-utvalget ble forslaget forstått som maks én postdoktorstilling i Norge. Og mange var kritiske, siden de mente dette ville føre til at norske forskere ble utkonkurrert av utenlandske forskere med flere postdoktorperioder bak seg. Det er nemlig ikke helt uvanlig å være postdoktor flere ganger.
I sin høringsuttalelse skrev Universitetet i Bergen:
«UiB er sterkt kritisk til en innsnevring i adgangen til å ha flere postdoktorperioder på tvers av institusjoner slik utvalget foreslår, og ønsker å beholde dagens regelverk».
Handelshøyskolen BI skrev:
«BI støtter ikke utvalgets forslag om at det ikke er adgang til å ansette mer enn én periode som postdoktor, men ønsker at dagens ordning fortsetter, hvor begrensningen gjelder innen samme institusjon.»
NTNU tolket åpenbart forslaget på samme måte. De viste til at dagens regler sier at ingen kan ansettes i mer enn én åremålsperiode som postdoktor.
«For postdoktorer er denne bestemmelsen foreslått endret til én periode totalt i Norge», heter det i uttalelsen.
– Hensiktsmessig for å få ned midlertidigheten
Og da Kunnskapsdepartementet (KD) før sommeren kom med forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, gikk de inn for Aune-utvalgets forslag.
«Departementet anser forslaget som hensiktsmessig for å få ned midlertidigheten, og tar sikte på å gå videre med utvalgets forslag og fremme en slik endring i lovproposisjonen om ny universitets- og høyskolelov», skrev de.
Men når Khrono tar kontakt for å spørre hva forslaget deres egentlig går ut på, kommer departementet med denne presiseringen:
«Vi mener at utvalgets forslag må forstås slik at det handler om å lovfeste begrensningen om én åremålsperiode for postdoktor per institusjon ettersom reglene om åremål i universitets- og høyskoleloven handler om den enkeltes institusjons adgang til å ansette på åremål. Vi ser at enkelte høringsinstanser har forstått dette annerledes.»
De mener altså at utvalget kun foreslo å flytte en bestemmelse fra forskrift til lov.
Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet kommenterer:
– Kunnskapsdepartementet må rydde opp. For det er jo ingen tvil om innholdet i NOU-en. Den sier klokkeklart at flere påfølgende postdoktorstillinger ikke støtter opp om en intensjon om at det skal være en kvalifiseringsstilling. Da kan det ikke være sånn at du plutselig kan ta det ved flere institusjoner.
– Vi vet alle hva denne debatten har dreid seg om. Når departementet sier at ved å ta inn forslaget fra NOU-en, ligger det i kortene at det er én postdoktorperiode. Punktum. Og så sier de plutselig noe annet. De har omdefinert problemstillingen underveis, sier hun.
Hva var det Aune-utvalget mente?
Men hva var det egentlig Aune-utvalget mente å foreslå? Utvalgsleder Helga Aune må gå tilbake og tolke teksten i utredningen når Khrono ringer.
«Jeg kan ikke uttale meg om hvordan et samlet utvalg vil tolke teksten i 2022. Jeg kan kun uttale meg om min tolkning av hva teksten sier etter en språklig forståelse», skriver hun i en e-post.
Og der er hun på linje med Kunnskapsdepartementet:
«Personlig mener jeg at teksten må tolkes slik at; ved å løfte denne presisering opp fra forskriften (FOR-2006-01-31-102) og inn i loven, så minnes universitet og høyskoler på sin plikt overfor denne stillingsgruppen. Det betyr at hvert universitet /høyskole er forpliktet til ikke å gi flere påfølgende postdoktorstillinger til sine ansatte. Personlig kan jeg ikke lese av NOU-teksten at det nedlegges et forbud for forskere å takke ja til postdoktorstillinger ved ulike universiteter/høyskoler», skriver hun.
– Når utvalgslederen sier at dette ikke lå der fra starten, gjorde det vel ikke det?
– Ja, men da må du se på NOU-en. Den er klokkeklar, sier Lind i Forskerforbundet.
– Det står ingen forbehold om at dette er per institusjon. Hvis det var det de mente, så kan de ikke skrive at «flere påfølgende postdoktorstillinger støtter ikke opp om en slik intensjon.»
Departementet skal avklare
Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet om hvorfor de ikke har gjort noe for å rydde opp i misforståelsene, men de har foreløpig ikke svart på dette.
De skriver imidlertid:
«KD vil vurdere forslaget i NOU-en og høringsinnspillene til denne i arbeidet med lovproposisjon om ny universitets- og høyskolelov, som etter planen skal legges fram i 2023. Vi vil da se nærmere på hvordan forslaget i NOU-en skal følges opp og vil også gjøre nødvendige avklaringer i lys av høringsinnspillene.»
