LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
ny uh-lov
Vil at Kongen skal bestemme om UiT skal ha lærerutdanning i Alta eller ikke
Regjeringen foreslår at Kongen i statsråd både skal ha full innflytelse over hvor man har studiesteder i Norge og hvor man tilbyr spesifikke utdanninger.
Publisert
I Alta sliter de mer enn noen gang med rekruttering til lærerutdanningen. Mange tiltak er forsøkt, deriblant svært rause ordninger med tanke på studielånet for alle lærerstudenter lengst nord i landet.
Tilbudene som ble sendt ut med hovedopptaket i år dekket bare 0,6 av de planlagte studieplassene på grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, en betydelig nedgang fra 2021. I Alta, som ved Nord universitet, både studiestedene Bodø, Nesna og Levanger, sliter man med å få nok studenter.
Samtidig i Kongens gate i Oslo. Regjeringen vil lage ny lov for universiteter og høgskoler (uh-lov). Flere forslag og formuleringer er allerede grundig debattert, og kanskje ikke helt forstått. Forslagene kom i juni, og da ble det kjent at regjeringen foreslår at regionalt viktige studiesteder ikke kan legges ned uten videre.
- Se også: Her er høringsnotatet for ny uh-lov
— Forslaget går altså ut på at Kongen i statsråd avgjør om studiesteder kan legges ned. Videre går forslaget ut på at Kongen i statsråd avgjør om sentrale profesjonsfag med stor regional betydning kan legges ned, skriver Kunnskapsdepartementet i en e-post til Khrono.
— Vil gi mindre vilje til å prøve ut nye tilbud
I Tromsø jobber rektor Dag Rune Olsen med rekrutteringsutfordringene.
— Man sliter jo med å rekruttere til lærerutdanningen nettopp i Alta. Det kunne jo tenkes at UiT økonomisk sett, i hvert fall for en periode, følte seg best tjent med å sentralisere lærerutdanningen. Dette foreslår altså regjeringen at de skal ha full anledning til å overprøve. Hva tenker UiT om det?
— Eksemplet med Alta blir hypotetisk; jeg velger derfor å svare prinsipielt, starter rektor for UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, sitt svar til Khrono.
Det er viktig huske på at universiteter og høgskoler er en del av staten og styres etter statlige forvaltningsprinsipper, når man skal diskutere institusjonenes selvstyre, påpeker Olsen. Men universitetene og høgskolene skiller seg fra eksempelvis forsvar og politi ved at staten har valgt å opprette styrer som så gis fullmakter på statens vegne.
— Det er altså staten som gir institusjonene større eller mindre grad av autonomi gjennom de fullmaktene styret tildeles. Dagens uh-lov gir relativt stor autonomi, slik også EUAs (The Euopean University Association, red.mrk.) autonomikartlegging viser. All reduksjon av styrets fullmakter fra statens hånd vil derfor per definisjon svekke autonomien, understreker Olsen.
Og han poengterer at det naturligvis også gjelder styrenes myndighet til å opprette og nedlegge studieprogrammer og studiesteder.
— Min oppfatning er at styrene er opptatt av både institusjonens beste og selve samfunnsoppdraget, og tar på største alvor viktigheten av å balansere de ulike hensyn. Den autonomi som myndighetene gir institusjonen må derfor sees på som et uttrykk for tilliten myndighetene har til at de evner å gjøre disse avveiningene, svarer Olsen og legger til:
— Dersom nytt lovverk krever regjeringens godkjenning før nye utdanningstilbud og nye studiesteder og som etter noe tid viser seg å ikke være tjenlig kan avvikles, så vil det automatisk medføre mindre vilje til å prøve ut nye tilbud. Risikoen vil automatisk bli høyere og jeg forventer at styrene i større grad dermed vil vegre seg.
Vil ikke tørre å lage nye studiesteder?
I sitt forslag problematiserer regjeringen sider ved sitt eget uh-lov forslag, og de lufter blant annet muligheten for at dette forslaget bare skal gjelde gamle studiesteder og tilbud om profesjonsutdanninger.
For som regjeringen skriver: Institusjonene kan jo bli redde for å opprette nye steder hvis Kongen i statsråd kan pålegge dem å fortsette selv om de ikke selv vil.
Kunnskapsdepartementet ber i sitt høringsnotat om synspunkter på om den politiske styringen skal begrenses til studiesteder og sentrale profesjonsutdanninger av stor regional betydning, som allerede finnes.
— Vil det si at dette i så fall ikke skal gjelde studiesteder og studier av denne typen som etableres etter at ny uh-lov trer i kraft? Eller er det et annet skjæringstidspunkt som er ment her? Vil det være mindre behov for politisk styring med nedlegging av studiesteder og sentrale profesjonsfag etter et slikt skjæringstidspunkt? Hvorfor, i så fall?
— Ja, skjæringstidspunktet som menes er fra lovens ikrafttredelse. Begrunnelsen for at departementet mener at et slikt skjæringstidspunkt kan være aktuelt er for å unngå å komme i en situasjon der institusjonene ikke vil etablere nye tilbud eller tilbud på nye steder fordi de selv ikke kan beslutte å legge dem ned igjen, svarer departementet i en e-post. De legger til:
— Samtidig vil det, som du peker på, ikke være mindre behov for politisk styring av studiesteder og profesjonsfag som opprettes etter loven trer i kraft. Det er dermed hensyn som trekker i ulike retninger, og departementet har derfor bedt særlig om høringsinstansenes synspunkt på et slikt mulig skjæringstidspunkt.
USN-rektor: — Unødvendig og uklokt
Petter Aasen er rektor for Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Universitetet har per i dag ni studiesteder og jobber for å opprette et tidende i Hallingdal. Det siste under forutsetning av at regjeringen vrir finansieringsmodellen slik at det gir uttelling å ha mange studiesteder. Vi spør ham om forslagene til ny uh-lov på dette punktet og han understreker innledningsvis at han ikke kan forskuttere USNs synspunkter i høringen, og at han ikke kan foregripe dette.
— Når det gjelder forslaget om at nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning skal avgjøres av Kongen i statsråd, mener jeg imidlertid selv at det svekker institusjonell autonomi og prinsippet om at det er styret for institusjonen som fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer, inkludert eventuelt nedleggelse og opprettelse av studieprogram og studiesteder, skriver Aasen i en e-post til Khrono.
— Samtidig vet vi at når statlige universiteter er organisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, innebærer det at institusjonene allerede i dag er underlagt departementets alminnelige instruksjonsmyndighet, og at regjeringen kan gripe inn og treffe endelig beslutning om nedleggelse av studieprogram og studiesteder gjennom behandling i Kongen i statsråd. Forslaget til ny lovtekst innebærer med andre ord at kan endres til skal. Jeg mener det er både unødvendig og uklokt.
Overordnet struktur er et nasjonalt spørsmål
Petter Aasen er enig i at uh-sektorens overordnede struktur prinsipielt bør være et nasjonalt politisk anliggende.
— I Norge har imidlertid nasjonale politiske myndigheter allerede etablert en nasjonal hovedstruktur. Departementet sier i høringsnotatet at forslagene som fremmes, er en oppfølging av Hurdalsplattformen. Jeg håper på at den videre politikkutformingen basert på denne, ikke vil innebære en ytterligere reguleringer eller formalisering av statlig styring som ligger implisitt i foretaksmodellen, men heller følger opp og konkretiserer proklamasjonen om en tillitsreform. Hvor er den blitt av – i lovforslaget og i den generelle politikkutformingen?, spør Aasen.
Samtidig mener han at regjeringen bør ha tillit til at styrene ved institusjonene forvalter sitt samfunnsmandat og sin strategi til beste for regionene og uten å gi avkall på kvaliteten.
— Vi har i dag en nasjonal struktur av flercampusinstitusjoner som i sitt mandat fra nasjonale myndigheter, gjennom sektormålene og i egne strategier tar utgangspunkt i at universitetet eller høgskolen skal bidra til å gjøre høyere utdanning av høy kvalitet mer tilgjengelig og tilrettelegge for kunnskaps- og kompetansebasert samfunnsutvikling ved å være tett på samfunns- og arbeidslivet i regionen hvor de er lokalisert. Gjennom den nye utviklingsavtalen som skal inngås med den enkelte institusjon og styringsdialogen, kan departementet sikre at mandatet følges opp og at strategiene er i overensstemmelse med de nasjonale målene, sier han.
— Må kompensere merkostnader
USN-rektoren påpeker at tidene forandrer seg og at enkelte av dagens studiesteder ble opprettet med en fagportefølje basert på helt andre forutsetninger og begrunnelser enn de som gjelder i dag.
— Her må institusjonene selv sikre at utdanningene som tilbys og at kompetanse- og kunnskapsutviklingen møter dagens behov, i tett dialog med offentlige og private virksomheter og regionale og lokale utviklingsaktører.
— Videreføring og utvikling av den regionale flercampusstrukturen er avhengig av at regjeringen følger opp andre ambisjoner i regjeringsplattformen: Kompensere for merkostnader ved å opprettholde og utvikle flercampusinstitusjoner og sikre det finansielle grunnlaget for desentralisert, langsiktig tilstedeværelse av høyere utdanning og forskning i hele landet, sier Aasen.
Hva er regional betydning?
I sitt lovforslag understreker regjeringen at det bare er når et sentralt profesjonsfag eller et studiested har regional betydning at man skal kunne overstyre prosessen på et universitetet eller høgskole.
— Hvordan definerer Kunnskapsdepartementet «stor regional betydning»?
— Med sentrale profesjonsfag med stor regional betydning sikter departementet til profesjonsutdanninger som har stor betydning for arbeidsplasser og befolkningen i området, svarer departementet.
— Gjelder den regionale vurderingen profesjonsfag i større byer som Oslo, Bergen og Trondheim også?
Og her svarer departementet:
— Ja.
Det heter også i høringsnotatet: «Med sentrale profesjonsfag med stor regional betydning sikter departementet til for eksempel lærerutdanning, sykepleierutdanning og andre profesjonsutdanninger som typisk tiltrekker seg mange studenter.»
— Juss, psykologi, medisin tiltrekker seg jo også mange studenter, men disse fagene er ikke inkludert?
— Utdanningene som er nevnt i høringsnotatet er eksempler. Det er ikke ment å være uttømmende. Det må vurderes konkret om en avvikling faller inne under «sentrale profesjonsfag med stor regional betydning», svarer departementet.
