Debatt ● Stefano Nichele

Professorer som intellektuelle ledere i samfunnet

Akademisk målstyring gjør at professorer stadig blir likere «managers», ansvarlige for å generere inntekter og møte institusjonelle mål heller enn å engasjere seg i dyp refleksjon og kritisk analyse.

Akademisk målstyring skaper et system der kortsiktige gevinster og overfladisk produktivitet belønnes, mens mer substansielle bidrag til intellektuell tenkning og samfunnsutvikling kan bli undervurdert, mener forfatteren.
Stefano Nichele
Professor Stefano Nichele
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Gjennom historien har professorer stått som samfunnets intellektuelle ledere, spilt en avgjørende rolle i å fremme kunnskap, veilede akademisk diskurs og bidra til samfunnsutviklingen.

Akademikere fremmer ikke bare sine respektive disipliner gjennom banebrytende forskning, men påvirker også bredere intellektuell utvikling gjennom å være katalysatorer for innovasjon.

De fungerer som mentorer og veiledere for fremtidige generasjoner av forskere, samtidig som de engasjerer seg i offentlig påvirkning, og de tilbyr sin ekspertise for å forme politikk og adressere de mest presserende samfunnsutfordringene.

I sin rolle som voktere av akademiske standarder, fremmer professorene intellektuell integritet og sikrer kontinuiteten av vitenskapelige verdier.

Imidlertid, i det moderne akademia kan presset for å oppnå målbare prestasjoner, noe man kan kalle ytelsesmetrikk, overskygge de bredere langsiktige intellektuelle og samfunnsmessige bidragene akademikere er i stand til å gi.

Selv om studenttilfredshet er viktig, bør det ikke gå på bekostning av å dyrke kritisk tenkning og intellektuell dybde.

Stefano Nichele

I undervisningssammenheng fører dette hensynet til metriske mål på studenttilfredshet, bestått-rater og påmeldingstall til at professorer prioriterer effektiv levering av kursinnhold og positiv tilbakemelding fra studenter foran dypere intellektuelt engasjement.

Selv om studenttilfredshet er viktig, bør det ikke gå på bekostning av å dyrke kritisk tenkning og intellektuell dybde. Professorer er under økende press til å tilpasse undervisningsstilen for å øke studentenes anerkjennelse. Dette kan føre til en utvanning av strenge akademiske standarder.

I forskning legger måler ytelsesmetrikker mengden publisert arbeid og innhenting av eksterne midler. Professorer blir ofte vurdert ut fra antall tilskudd de sikrer eller hyppigheten av deres publisering, snarere enn den langsiktige virkningen eller betydningen av deres forskning.

Dette skaper et system der kortsiktige gevinster og overfladisk produktivitet belønnes, mens mer substansielle bidrag til intellektuell tenkning og samfunnsutvikling kan bli undervurdert. Resultatet av dette blir at professorer oftere og oftere må finne seg i å opptre mer som «managers», som det heter på engelsk, ansvarlige for å generere inntekter og møte institusjonelle mål heller enn å engasjere seg i dyp refleksjon og kritisk analyse.

Peter Higgs, nobelprisvinner i fysikk for sitt arbeid med massen til subatomære partikler som førte til oppdagelsen av Higgs-bosonet, døde tidligere i år. Han ble for 11 år siden intervjuet av The Guardian, og hans ord bør ikke bli glemt: «Jeg ville ikke vært produktiv nok for dagens akademiske system».

Higgs påpekte i et intervju med The Guardian at han kunne føle at han ble stilt i skam på avdelingen da de gjorde forskningsevalueringer. Da Higgs og kollegene ble bedt om å presentere en liste over nylige publikasjoner, sendte han tilbake en kort erklæring: «Ingen». Langsiktige arbeider som det å identifisere Higgs-bosonet ville ikke vært mulig i dag, hevdet Higgs, ettersom akademikere forventes å «produsere stadig nye artikler».

Langsiktige arbeider som det å identifisere Higgs-bosonet ville ikke vært mulig i dag, hevdet Higgs, ettersom akademikere forventes å «produsere stadig nye artikler».

Stefano Nichele

Dette skiftet fra intellektuelt lederskap til ledelsen gjennom akademisk målstyring reiser en grunnleggende debatt om professorers rolle i akademia og om deres potensial fullt ut blir realisert.

Det er i jakten på kunnskap og dyrkingen av intellektuell vekst man finner essensen av akademia.

Ved å gi professorer mer tid til refleksjon, lesing, tenkning og intellektuelt engasjement, kan akademiske institusjoner revitalisere deres rolle som intellektuelle ledere og sikre at de fortsetter å bidra meningsfylt til både akademia og samfunnet.

Det er avgjørende at universiteter revurderer sine prioriteringer og legger vekt på dyp intellektuelt engasjement fremfor kortsiktig produktivitet. Fremtiden for akademisk fortreffelighet — og som en forlengelse, samfunnsframgang — avhenger av det.

meninger målstyring akademia debatt høgskolen i østfold stefano nichele
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS