Debatt ● Ann-Cathrin Faldet

Når kreativitet kveles: En kritikk av akademisk målstyring

Hvordan kan vi skape et miljø der både studenter og ansatte kan blomstre, uten å bli fanget i et system som prioriterer tall og statistikk over menneskelig utvikling og trivsel?

Jeg kjenner jeg blir trist, opprørt og fortvilet, skriver kronikkforfatteren. — Hva er det vi utsetter våre barn og oss selv for? Hvor blir det av gleden og stoltheten ved å lære, øke vår kompetanse, og møte studenter, forelesere og kolleger?
Ann-Cathrin Faldet
Førsteamanuensis Ann-Cathrin Faldet
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter å ha deltatt på et arbeidsseminar for ansatte i UH-sektoren, sitter jeg nå med en følelse av ubehag. Jeg kjenner på et ubehag, men klarer ikke helt å sette fingeren på hva det betyr. 

Etter å ha tenkt og grublet over denne følelsen, og snakket med kolleger på ulike universiteter og læresteder, forstår jeg at det er en gjenkjennelse: Jeg har vært mor til tre barn som gikk på skole i Oslo på 2000-tallet. På den tiden ble Astrid Søgnen hedret som en av de største lederne i landet. 

På juleavslutninger og andre skoleavslutninger ble vi fortalt av skoleledelsen hvor godt vår skole gjorde det sammenlignet med andre skoler i Oslo og i landet for øvrig. Vi lå over gjennomsnittet. Elever som hadde utmerket seg med høye karakterer og prestasjoner ble fremhevet.

Jeg husker jeg var takknemlig for at mine barn ikke skulle høre rektors tale igjen etter å ha gått ut av grunnskolen i Oslo etter 10 år. Nå sitter jeg her med den samme ubehagelige følelsen. Jeg som ansatt, og mine barn som nå er studenter ved universitetet, får også høre nesten den samme formaningen. Taler som vektlegger resultater, måloppnåelse, økonomi og inntekter i form av større forskningsprosjekter. Men universitetene gir seg ikke her — «vi må fortsette — nå enda høyere — bli enda bedre». 

Jeg kjenner jeg blir trist, opprørt og fortvilet. Hva er det vi utsetter våre barn og oss selv for? Hvor blir det av gleden og stoltheten ved å lære, øke vår kompetanse, og møte studenter, forelesere og kolleger?

Jeg husker som barn, født inn i en typisk arbeiderklassefamilie på et lite sted i Norge, at jeg ønsket meg vekk fra stedet, og allerede da hadde jeg et sterkt ønske om å støtte og hjelpe mennesker som hadde det vanskelig. Jeg drømte om å flytte til storbyer som Oslo, London eller Paris, hvor jeg kunne bruke utdanningen min til å gjøre en forskjell. Jeg ønsket å bidra til samfunnet på en meningsfull måte, enten gjennom forskning, undervisning eller sosialt arbeid. 

Hva har vi egentlig oppnådd med et utdanningssystem som er så prisgitt målstyring, standardisering og nyliberalistisk tankegang?

Ann-Cathrin Faldet

Selv om jeg ikke kom lenger enn til Oslo, fullførte jeg en doktorgrad ved Universitetet i Oslo, noe som var en stor prestasjon for meg. Denne utdanningen ga meg muligheten til å dykke dypt inn i mitt fagfelt, utvikle nye ferdigheter og kunnskap, og møte mange inspirerende mennesker. Etter disputasen fikk jeg en jobb ved en høyskole i Norge, hvor jeg kunne fortsette å forske, undervise og møte kloke studenter.

Selv om jeg ikke endte opp i London eller Paris, og kanskje ikke følte at jeg gjorde en så stor forskjell som jeg hadde håpet, var jeg likevel stolt av det jeg hadde oppnådd. Jeg hadde realisert mange av mine barndomsdrømmer og hadde muligheten til å påvirke livene til studentene mine og bidra til akademisk kunnskap.

Når jeg reflekterer over disse erfaringene, og min egen reise, slår det meg: Hva har vi egentlig oppnådd med et utdanningssystem som er så prisgitt målstyring, standardisering og nyliberalistisk tankegang? Et system der glede og kreativitet ofte forsvinner i jakten på målbare resultater og prestasjoner. 

Hvor blir det av den genuine læringsgleden, nysgjerrigheten og kreativiteten som burde være kjernen i utdanningen? Hvordan kan vi skape et miljø der både studenter og ansatte kan blomstre, uten å bli fanget i et system som prioriterer tall og statistikk over menneskelig utvikling og trivsel?

debatt ann-cathrin faldet meninger uh-sektoren målstyring høgskolen i innlandet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Bovim til Helseplattformen

    Hege Larsen

    Tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (64), er innstilt som styreleder i Helseplattformen etter Ingvill Kvernmo, som går av 30. september. Det skriver medwatch.no.

    Bovim ledet Helsepersonellkommisjonen, som foreslo tiltak for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene i hele landet.

    Han er blant annet også styreleder i Forskningsrådet.

    Nytt styre i Helseplattformen skal velges 25. oktober i år, skriver Medwatch.

    Gunnar Bovim overleverte Helsepersonellkommisjonens rapport i februar 2023.

  • Omstridd dekan går av

    Njord Svendsen

    Det har storma kring dekan Jan-Erik Askildsen ved Universitetet i Bergen. No varslar fakultetet at han går av.

    I oktober fyller dekanen ved det Samfunnsvitskapelege fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) 70 år. 1. november går han av med pensjon, går det fram av styrepapira til det neste styremøtet ved fakultetet. Då har dekanen framleis nesten eitt år igjen av perioden han er vald for.

    Ifølgje regelverket skal prodekan rykke opp og ta over dersom det er mindre enn eit år igjen av perioden. Det betyr at prodekan Siri Gloppen rykker opp og blir ny dekan ved fakultetet.

    Så seint som i april nekta Askildsen å svare på om han ville gå av som dekan i løpet av året.

    Bakgrunnen for spørsmålet var krav frå tilsette på fakultetet om at han måtte trekke seg etter det fleire kritikarar meinte var dårleg økonomistyring. Fakultetet kjempar med eit underskot på 40 millionar kroner og må gjennom tøffe innstrammingar dei komande åra.

    Dekan Jan Erik Askildsen varslar at han går av 1. november.

  • Lager hull i Høgskoleparken

    Hilde Kristin Strand

    Det er hull i Høgskoleparken i Trondheim. I forbindelse med campussamlingen gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravinger.

    – Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen til Under Dusken.

    Hun sier at utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.

    Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo hos byggherreavdelingen hos Statsbygg forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.

    – Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.

  • Konkretiserer politiutdanning i nord

    Hilde Kristin Strand

    Neste høst skal 24 studenter kunne ta politiutdanning i nord. Dette ble kjent i fjor, men nå er planene mer konkrete, melder NRK. Det er bestemt at de fysiske samlingene skal være i Alta. Studentene skal samles totalt åtte uker i studieåret. Det er lagt opp til fire samlinger per semester.

    Johnny Steinbakk, avdelingsleder ved Politihøgskolen i Bodø, sier at målet er å få søkere som ønsker å bli i regionen.

    – Det er viktig at vi i dagens sikkerhetspolitiske situasjon har stabil og har god rekruttering til politiet i Finnmark. Utdanningen vil også kunne tiltrekke seg søkere fra andre deler av landet, noe som kan bidra til positiv utvikling i regionen, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum under lanseringen i 2023.

  • Ny it-direktør ved OsloMet

    Hege Larsen

    Guro Berild er ansatt som ny IT-direktør ved OsloMet. Hun kommer fra Bane NOR der hun har jobbet siden 2020, de siste to årene som avdelingsleder for IKT forretningstjenester.

    Berild overtar etter Ketil Are Lund, som sluttet som IT-direktør før sommeren.

    – Jeg er veldig glad for at vi får Guro Berild som ny IT-direktør. Hun har bred og lang erfaring innenfor IT-ledelse og blir viktig for oss fremover i digital tjenesteutvikling og sikker drift av våre systemer, sier direktør for organisasjon og infrastruktur ved OsloMet, Vigdis By Kampenes.

    Portrett av Guro Berild, OsloMet
    Guro Berild er ny IT-direktør ved OsloMet.

  • Får NTNUs kunstpris

    Solveig Mikkelsen

    NTNUs kunstpris for 2024 går til kunstneren Eva Ballo. Prisen får hun for kunstverket Nobelvägen.

    — Det er en veldig fin anerkjennelse, sier Ballo i ei pressemelding fra NTNU.

    Prisen er på 20.000 kroner og tildeles en kunstner som har utdanning fra Kunstakademiet i Trondheim eller en annen utdanning fra NTNU.

    Nobelvägen er en serie av tre madrasser som kunstneren laget under koronapandemien.

    Eva Ballo med blomster
    Eva Ballo får NTNUs kunstpris.

  • MF søker ny rektor

    Hege Larsen

    Rektor ved MF vitenskapelige høgskole, Vidar Haanes, går av 31. juli neste år etter snart 20 år i stillingen. Haanes går da tilbake til professoratet i kirke- og lærdomshistorie ved MF.

    Stillingen som rektor er nå lyst ut. MF leter etter en rektor som blant annet må ha god sektorforståelse og forholde seg offensivt til endringer som påvirker rammebetingelsene for virksomheten. Den nye rektoren må være en strategisk leder med faglig tyngde og gode lederegenskaper, heter det i utlysningen.

    Videre må den nye rektoren ha evne og vilje til med troverdighet å fremme MFs verdigrunnlag, som er den kristne tro slik den kommer til uttrykk i Bibelen og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse, ifølge stillingsannonsen.

    Vidar Haanes har vært leder av Nettverk for Private Høgskoler i åtte år og leder av Universitets- og Høgskolerådet i to år fra 2015 til 2017.

    Vidar L. Haanes hår av som rektor neste sommer.

  • Første master i samisk språk- og litteratur­vitskap

    Njord Svendsen

    Nord universitetet tilbyr for første gong masterprogram i samisk språk- og litteraturvitskap. Seks studentar har takka ja til studieplass på det historiske studiet, melder universitetet.

    Dei seks studentane hadde første samling ved Nord universitets campus i Levanger seint i august.

    — Eg veit ikkje når dette tilbodet kjem neste gang, så for min del var det berre å sleppe alt ein har i hendene, søke og hoppe på, seier Irja Kappfjell, som er lærar i sørsamisk, og ein av dei som no tar fatt på mastergraden.

    Det nye samiske mastertilbodet blir gjennomført i samarbeid mellom Nord universitet og Universitetet i Tromsø (UiT). I forelesingane, som UiT har ansvar for, er undervisningsspråket norsk. Medan Nord universitet har ansvar for språkstøtte og rettleiing av studentane undervegs, blant anna i form av ei rekkje seminar på sørsamisk.

STRID OM UiB-TILSETTING
Powered by Labrador CMS