Debatt ● Ann-Cathrin Faldet

Når kreativitet kveles: En kritikk av akademisk målstyring

Hvordan kan vi skape et miljø der både studenter og ansatte kan blomstre, uten å bli fanget i et system som prioriterer tall og statistikk over menneskelig utvikling og trivsel?

Jeg kjenner jeg blir trist, opprørt og fortvilet, skriver kronikkforfatteren. — Hva er det vi utsetter våre barn og oss selv for? Hvor blir det av gleden og stoltheten ved å lære, øke vår kompetanse, og møte studenter, forelesere og kolleger?
Ann-Cathrin Faldet
Førsteamanuensis Ann-Cathrin Faldet
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter å ha deltatt på et arbeidsseminar for ansatte i UH-sektoren, sitter jeg nå med en følelse av ubehag. Jeg kjenner på et ubehag, men klarer ikke helt å sette fingeren på hva det betyr. 

Etter å ha tenkt og grublet over denne følelsen, og snakket med kolleger på ulike universiteter og læresteder, forstår jeg at det er en gjenkjennelse: Jeg har vært mor til tre barn som gikk på skole i Oslo på 2000-tallet. På den tiden ble Astrid Søgnen hedret som en av de største lederne i landet. 

På juleavslutninger og andre skoleavslutninger ble vi fortalt av skoleledelsen hvor godt vår skole gjorde det sammenlignet med andre skoler i Oslo og i landet for øvrig. Vi lå over gjennomsnittet. Elever som hadde utmerket seg med høye karakterer og prestasjoner ble fremhevet.

Jeg husker jeg var takknemlig for at mine barn ikke skulle høre rektors tale igjen etter å ha gått ut av grunnskolen i Oslo etter 10 år. Nå sitter jeg her med den samme ubehagelige følelsen. Jeg som ansatt, og mine barn som nå er studenter ved universitetet, får også høre nesten den samme formaningen. Taler som vektlegger resultater, måloppnåelse, økonomi og inntekter i form av større forskningsprosjekter. Men universitetene gir seg ikke her — «vi må fortsette — nå enda høyere — bli enda bedre». 

Jeg kjenner jeg blir trist, opprørt og fortvilet. Hva er det vi utsetter våre barn og oss selv for? Hvor blir det av gleden og stoltheten ved å lære, øke vår kompetanse, og møte studenter, forelesere og kolleger?

Jeg husker som barn, født inn i en typisk arbeiderklassefamilie på et lite sted i Norge, at jeg ønsket meg vekk fra stedet, og allerede da hadde jeg et sterkt ønske om å støtte og hjelpe mennesker som hadde det vanskelig. Jeg drømte om å flytte til storbyer som Oslo, London eller Paris, hvor jeg kunne bruke utdanningen min til å gjøre en forskjell. Jeg ønsket å bidra til samfunnet på en meningsfull måte, enten gjennom forskning, undervisning eller sosialt arbeid. 

Hva har vi egentlig oppnådd med et utdanningssystem som er så prisgitt målstyring, standardisering og nyliberalistisk tankegang?

Ann-Cathrin Faldet

Selv om jeg ikke kom lenger enn til Oslo, fullførte jeg en doktorgrad ved Universitetet i Oslo, noe som var en stor prestasjon for meg. Denne utdanningen ga meg muligheten til å dykke dypt inn i mitt fagfelt, utvikle nye ferdigheter og kunnskap, og møte mange inspirerende mennesker. Etter disputasen fikk jeg en jobb ved en høyskole i Norge, hvor jeg kunne fortsette å forske, undervise og møte kloke studenter.

Selv om jeg ikke endte opp i London eller Paris, og kanskje ikke følte at jeg gjorde en så stor forskjell som jeg hadde håpet, var jeg likevel stolt av det jeg hadde oppnådd. Jeg hadde realisert mange av mine barndomsdrømmer og hadde muligheten til å påvirke livene til studentene mine og bidra til akademisk kunnskap.

Når jeg reflekterer over disse erfaringene, og min egen reise, slår det meg: Hva har vi egentlig oppnådd med et utdanningssystem som er så prisgitt målstyring, standardisering og nyliberalistisk tankegang? Et system der glede og kreativitet ofte forsvinner i jakten på målbare resultater og prestasjoner. 

Hvor blir det av den genuine læringsgleden, nysgjerrigheten og kreativiteten som burde være kjernen i utdanningen? Hvordan kan vi skape et miljø der både studenter og ansatte kan blomstre, uten å bli fanget i et system som prioriterer tall og statistikk over menneskelig utvikling og trivsel?

debatt ann-cathrin faldet meninger uh-sektoren målstyring høgskolen i innlandet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS