Debatt ● Cicilie Fagerlid
Nyttårsforsetter i en sektor på styr
De faglige og pedagogiske oppgavene jeg er kvalifisert til kommer bare glimtvis til syne bak et virvar av hasteoppgaver av administrativ art.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Faglig og pedagogisk arbeid drukner i innsparinger og administrasjon i universitet- og høgskolesektoren. Dette er et systemproblem innen høyere utdanning. Min arbeidsplass er neppe verre eller bedre enn andre.
Når ringvirkningene av innsparingene brer seg gjennom sektoren er vi hinsides betraktninger om at timeregnskapets detaljstyring fremmedgjør.
Etter femten år i undervisningsstillinger i akademia opplever jeg nå at de faglige og pedagogiske oppgavene jeg er kvalifisert til bare glimtvis kommer til syne bak et virvar av hasteoppgaver av administrativ art.
De siste månedene virker det som rammeverket rundt stillingen min er i ferd med å knele. Det skjæres ned på IT- og administrativ støtte, mens plattformer multipliseres og ansvarsområder pulveriseres.
Innimellom Excel og e-poster, Visma, Canvas, Timeedit, Teganto, Bolk, Outlook, Zoom, rombestilling, Inspera og minst 18 andre plattformer, DFØ, nærværsplikt, arbeidskrav, sensorveiledning, sensur og begrunnelser, undervisningsplanlegging, -evaluering og -revidering og jeg vet ikke hva jeg bruker tiden min på, ser jeg så vidt snurten av en student i ny og ne.
Og da gir arbeidsinnsatsen jeg legger ned i ferier, helger, kvelder og morgentimer endelig litt mening! (Hva som skjer med forskningstiden — i semestre som streker seg fra oppstart i uke én til siste klagesensur i månedsskifte juni-juli, og fra medio august til nei, det ble visst ingen juleferie i år — kan man jo tenke seg).
Tillitsvalgtarbeid, adjø! Steppe inn for kollegaer, glem det! Forsøke å forbedre strukturene, hvorfor i all verden skulle jeg det?
Cecilie Fagerlid
Vi får ofte høre om selv-effektivisering og å jobbe smartere når vi påpeker at ressursene ikke står i forhold til arbeidsoppgavene. Det kan vanskelig bety å ta ansvar for en sektor på styr. Tillitsvalgtarbeid, adjø! Steppe inn for kollegaer, glem det! Forsøke å forbedre strukturene, hvorfor i all verden skulle jeg det?
Skal målsettingen min for 2024 være å bli så privilegert som mulig, fortest mulig? Så får sektoren bare rakne rundt meg. Eller under meg, om jeg lykkes.
I selv-effektiviseringens navn er det ingenting annet som lønner seg.
