søkertall
Stor interesse for å bli politi
I alt 4284 har søkt opptak til Politihøgskolens 400 studieplasser i år. Det er det høyeste søkertallet siden 2018. Et voksende flertall av søkerne er kvinner.

Politihøgskolen har fått 10,7 søkere per studieplass, viser årets søkertall. Dette er et rekordhøyt tall per studieplass, og antall søkere totalt er det høyeste siden 2018.
Av de 4284 søkerne, var det 2891 som hadde Politihøgskolen som førsteprioritet.
BLI VARSLET OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

— Det er positivt å se at enda flere har lyst å bli politi. Interessen for utdanningen har vært høy i mange år, samfunnsoppdraget og politiyrket oppfattes nok som viktig. Så kan jo søkertallene svinge noe fra år til år. Vi antar at noe bedre muligheter for å komme raskere ut i jobb etter endt utdanning kan være en faktor som har påvirket søkerinteressen nå, sier Ann-Lisbeth Framaas, seksjonsleder for Opptak og rekruttering ved Politihøgskolen i en pressemelding.
Framaas sier at hun er glad for at søkertallene stiger til tross for et utfordrende koronaår.
Kvinnandelen fortsetter å øke
Kvinneandelen blant søkerne er på 56,8 prosent, sammenlignet med 54,6 i 2020 og 52,6 i 2019. Det er sjette året på rad at kvinneandelen øker.
— Vi nærmer oss nå en kjønnsfordeling vi kjenner igjen fra høyere utdanning for øvrig. Innen høyere utdanning har kjønnsfordelingen lenge vært cirka 60 prosent kvinner og 40 prosent menn, påpeker Framaas.
Nyeste artikler
4500 studenter mistenkt for fusk siden 2018 — 3100 ble utestengt
Tvilsom tillitsreform
Må ta stilling til om etterfølgeren etter Curt Rice skal ansettes for to, fire eller seks år
Fikk utstedt vitnemål. Et halvt år senere ble han funnet uskikket
Det er ikke behov for nok en ny reform i norsk lærerutdanning
Mest lest
Akademia skal ikke være for alle – en provokasjon
Spratt opp fra C til A da hun klaget på karakteren
Innførte masterkrav. Halvparten av søkerne forsvant
Dette er prislappen for Curt Rice sin avgang
Hva er politikk i lønnsdannelsen i staten?