Ph.d.-studenter i Norge tvinges til å «lydig følge pålegg» fra Kina

Brussel/Bergen (Khrono): En rekke kinesiske forskere og studenter har de siste årene kommet til norske universiteter gjennom et program som krever lojalitet til kinesiske myndigheter.

Det viser opplysninger Khrono har hentet inn.

Programmet det er snakk om er Chinese Scholarship Council (CSC), som drives av det kinesiske regimet, og blant annet gir stipender for opphold ved universiteter i andre land.

I perioden 2018-2019 var det 59 forskere på kortere eller lengre opphold ved NTNU, med finansiering fra CSC. Universitetet i Bergen har på sin side hatt elleve stipendiater innskrevet, med finansiering gjennom programmet, fem av dem er fortsatt i ph.d.-løpet.

Mener norske institusjoner må «rydde opp»

Kinesiske forskere og studenter som reiser ut gjennom dette programmet må underskrive på en kontrakt der det blant annet heter at de ikke skal delta i «aktiviteter» som «skader nasjonale interesser».

— Kontrakten bekrefter på ny at akademiske utsendinger fra Kina ikke er frie i vår betydning av ordet, sier Torbjørn Færøvik, forfatter og Kina-ekspert og legger til:

— De har politiske bindinger som utgjør en fare for våre egne akademiske institusjoner og for norsk sikkerhet. Bryter de kontrakten, setter de sine egne familier i Kina i fare. Det er grotesk. Norske akademiske institusjoner må rydde opp i eget bo og si nei til akademisk utveksling hvor slike slavekontrakter ligger til grunn.

I kontraktspapirene heter det blant annet at stipendet forplikter mottakerne til å «bevisst verne fedrelandets ære, lydig følge pålegg fra ambassadenes ledelse (konsulater) i utlandet (…)».

«Verne fedrelandets ære »

De forplikter seg videre til å følge kommunistpartiets linje og aldri gå imot styresmaktenes vilje.

I motsatt fall kan både de som reiser og deres familier i hjemlandet bli utsatt for sanksjoner:

I kontrakten strekes det opp flere punkter som karakteriseres som «grovt avtalebrudd», som kan føre til at vedkommende må betale kompensasjon og straffeavgifter. Det handler blant annet om «å ha handlet på et vis som skader statens interesser» eller å ikke ha sluttført studiene uten gyldig grunn.

De som signerer må oppgi to garantister i hjemlandet, som kan stilles ansvarlig dersom kontrakten brytes.

Kontrakten forplikter også forskerne og studentene til å reise tilbake til Kina for å «tjene landet» etter at utvekslingsperioden er over. De skal tjenestegjøre i Kina i minst to år når de er tilbake.

Risikerte erstatningsansvar

Forholdene for forskere og studenter som reiser ut gjennom programmet ble kjent etter at svenske Dagens Nyheter nylig avslørte innholdet i kontraktene. Avisa avdekte at flere svenske universiteter har tatt imot ph.d.-studenter gjennom programmet. Mens Karolinska institutet har satt samarbeidet med CSC på hold, har universitetene i Uppsala og Lund varslet at de ikke lenger tar imot studenter gjennom programmet.

Det hele skal ha startet da Lund Universitet rådet en stipendiat til å ikke sluttføre ph.d-utdanningen. De oppdaget da at han hadde skrevet under på en kontrakt som gjorde at pårørende i hjemlandet risikerte erstatningsansvar. Lund Universitet har siden oversatt kontrakten til svensk. Khrono har fått tilgang til denne oversettelsen. Fra universitetet får Khrono opplyst at de har brukt både denne og en engelsk oversetting fra Georgetown University i sin bedømming.

Mandag kunne den danske avisa Information avdekke at det ved danske universiteter er innskrevet over 100 CSC-studenter. Der varsler universitetet i Aarhus at de vil granske kontraktene, mens Danmarks Tekniske Universitet har stanset opptaket av studenter gjennom programmet.

Her hjemme er Universitetet i Bergen (UiB) ifølge rektor Margareth Hagen i gang med å «grave i dette».

UiB: Bryter med akademisk frihet

Men allerede nå sier hun til Khrono at det raskt kan bli aktuelt å stanse videre utveksling gjennom avtalen.

— Det vil vi vurdere ganske snart. Mer presis kan jeg ikke være foreløpig, sier hun.

UiB opplyser altså at de har hatt elleve ph.d.-stipendiater med finansiering fra CSC som har fått opptak og fullført hele ph.d.-løpet ved universitetet. Mens seks av disse har fullført, er fem fremdeles i ph.d.-løpet. I tillegg kom det fem kinesiske studenter til UiB med opptak våren 2020, med stipend fra Chinese Scholarship Council.

— Har UiB gjort en god nok jobb med å undersøke innholdet i disse kontraktene?

— Det kan jeg ikke kommentere. Men vi har jevnlige gjennomganger av samarbeid på ulike nivå. Det gjelder også Kina, sier Margareth Hagen.

— Kan denne avtalen ha falt mellom to stoler?

— Det vet jeg ikke før jeg er blitt orientert bedre om dette.

— Er innholdet i kontraktene som er blitt avdekket forenlig med akademisk frihet?

— Nei, dette er ikke forenlig med akademisk frihet.

Hagen har siden hun tok over som rektor etter Dag Rune Olsen i 2021 trappet ned UiBs høgprofilerte kinasatsing. Først ble det langvarige samarbeidet med Konfutse-instituttet avsluttet. Dernest ble kinastrategien, som skulle gjøre UiB til det ledende norske universitetet på kinasamarbeid, lagt i skuffen.

Advart flere ganger

Torbjørn Færørvik har ved en rekke anledninger gjennom flere år advart norske kunnskapsinstitusjoner mot den kraftige innstrammingen av akademisk frihet i Kina, og trusselen dette medfører for norske institusjoners samarbeid, blant annet i et lengre intervju i Khrono i juni i 2022.

— Kontrakten som de kinesiske akademikerne må undertegne samsvarer med den kinesiske etterretningsloven som ble vedtatt i 2017. Også i den står det svart på hvitt at kinesiske statsborgere i andre land må kunne stå til tjeneste for partiet og staten hvis forholdene krever det, sier Færøvik.

Den norske etterretningstjenesten (E-tjenesten) har ved flere anledninger advart mot den kinesiske etterretningsloven, som legger grunnlaget for kravene som stilles gjennom Chinese Scholarship Council. I 2022 uttalte daværende etterretningssjef Nils Andreas Stensønes at «Alle kan pålegges å delta i etterretning. Dette gjelder blant annet for akademia»

Mandag denne uka ble advarslene gjentatt, da de norske sikkerhetstjenestene la fram sine årlige trusselvurderinger.

Den kinesiske sikkerhetsloven sier blant annet at alle (…) offentlige institusjoner, organisasjoner og borgere, skal støtte, assistere og samarbeide med nasjonale etterretningstiltak (…).

Færøvik er sterkt kritisk til at UiB og andre institusjoner ikke tok hardere grep allerede for seks år siden.

— Etterretningsloven luktet av kontroll og manipulasjon lang vei. UiB og andre akademiske institusjoner plikter å gjøre selvstendige vurderinger og undersøkelser, og å rådføre seg med PST og andre når de er i tvil. Fremfor alt må de anstrenge seg mer for å forstå virkemåten til Kinas politiske system, sier han.

Var ikke klar over kontraktene

Et annet universitet som har hatt avtale med CSC er altså NTNU, som opplyser at det fra 2018-2019 var 59 forskere på kortere eller lengre opphold ved universitet med finansiering fra CSC. Det omfatter både ph.d.-kandidater på utvekslings- eller forskningsopphold, ph.d.-kandidater som har tatt hele graden ved NTNU og gjesteforskere.

Tor Grande, prorektor for forskning og formidling ved NTNU, sier til Khrono at de ikke har vært kjent med avtalene de som kommer med støtte fra CSC signerer.

— NTNU kan vanskelig ha en oversikt over avtaler som andre lands statsborgere inngår, sier han og legger til at det heller ikke er deres oppgave.

— Vi skal ikke være et etteretningsorgan, det er en rolle norske myndigheter må ta. I så måte må dette være mer relevant for de som utsteder oppholdstillatelse.

— Hva tenker du om innholdet i avtalene nå som de er kjent, med tanke på den akademiske friheten?

— Vi er kjent med at kinesiske universiteter er underlagt den kinesiske staten, de utøver nok en annen kontroll enn det vi er vant med i Norge. Også NTNU er en statlig organisasjon, men i Norge er vi vant til at universitetene har en fri og uavhengig rolle fra norske myndigheter, og at akademisk frihet står høyt, sier Grande.

Har avsluttet avtale med CSC

I en generell kommentar peker Grande på trusselvurderingene fra PST.

— De har gjentatte ganger pekt på at Kina utgjør en sikkerhetstrussel, blant annet for FoU-sektoren. Vår måte å håndtere det på er gjennom interne sikkerhetstiltak ved NTNU, spesielt knyttet til våre naturvitenskapelige og teknologiske fagmiljøer, sier han og legger til at de er pålagt et strengt regime gjennom eksportkontrollregelverket.

NTNU hadde en avtale med CSC fra 2019 til 2021. Avtalen ble ikke forlenget da den gikk ut i 2021. Forklaringen er ikke kontraktene, men de økonomiske rammebetingelsene for stipendiatene som kommer gjennom CSC. De er så lave at NTNU mener det er uforsvarlig. Universitetet har et minimumskrav for hvor mye de som kommer fra ulike land skal ha å rutte med. NTNU opplyser at satsen for Norge, for forskere med finansiering fra CSC, er på 12.500 kroner i måneden, mens NTNUs minstesats er på 17.000 kroner.

I tillegg til de som har kommet gjennom avtalen med CSC er det forskere ved NTNU som er direkte knyttet til enkeltforskere og forskningsmiljøer, med støtte fra CSC. Dette stanser ikke, selv om avtalen med CSC avsluttes, får Khrono opplyst.

Grande sier det er opp til fagmiljøene å ta imot eller være vertskap for disse, forutsatt at de sørger for de økonomiske rammebetingelsene.

— Så gjøres det vurdering i forkant av det konkrete forskningsprosjektet vis a vis for eksempel eksportkontrollregelverket. Men vi skiller ikke mellom de som kommer med støtte fra CSC og andre gjesteforskere fra Kina eller andre land, sier Grande.