Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Personlig ansvar i forskningen er påkrevd

Svekkes forskerens personlige ansvar, trues den akademiske friheten. Dette vil i neste omgang føre til økt skepsis og redusert tillit til forskning og forskningsbasert kunnskap.

Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka
Forskningsinstitusjonenes ansvar for forsvarlig forskning kan aldri erstatte den enkelte forskers personlige ansvar, mener forfatterne. — Den akademiske friheten, universitetets grunnleggende verdi, er begrunnet i forskerens personlige ansvar.
Svein Stølen
Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen
Åse Gornitzka
Prorektor ved Universitetet i Oslo Åse Gornitzka
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er betydelig oppmerksomhet om flere store forskingspolitiske problemstillinger i disse dager som implisitt handler om etikk, integritet og ansvar. Det er bra. Samfunnets tillit til forskningsbasert kunnskap er avhengig på at forskningen er etisk forsvarlig og utført ansvarsfullt og med integritet. 

Samtidig må vi være oppmerksomme når forslaget til ny helseforskningslov og ordskiftet rundt forskningssikkerhet og forskningssamarbeid tar utgangspunkt i et fåtall saker hvor systemet og enkeltpersoner har sviktet. 

Det letteste for myndighetene er å ansvarliggjøre institusjonsledere ytterligere. Plassere ansvaret hos disse — så å si «en gang for alle». Det er likevel alt annet enn klokt. Hver enkelt forsker må ha et personlig ansvar — det følger av friheten og betinger den.

Ved å redusere det personlige ansvaret for forskere, begrenses forskerens akademiske frihet. Institusjonenes ledelse vil måtte ta og få stor makt over den enkelte forsker. Dette vil redusere verdien av forskningen ved at den strømlinjeformes og begrenses, noe som i neste omgang fører til økt skepsis og redusert tillit til forskning. 

Det vil da ikke være frie enkeltforskere som presenterer forskning og resultater, men ofte offentlige institusjoner direkte underlagt staten.

Det betyr ikke at institusjonen ikke har og skal ha et ansvar. Det har den. Ansvar i forskning er ikke et enten eller mellom en institusjon og en forsker, med et både og — som følger av oppgavefordelingen mellom nivåene. 

Det betyr ikke at institusjonen ikke har og skal ha et ansvar. Det har den. Ansvar i forskning er ikke et enten eller mellom en institusjon og en forsker, med et både og — som følger av oppgavefordelingen mellom nivåene. 

En institusjon må ivareta systemansvaret og sikre rutiner og kontroll. Innenfor dette systemet må en forsker ha og ta ansvar for å følge lover og forskningsetiske normer og retningslinjer i sin egen forskning. Forskeren med sine fagfeller har også et ansvar for å holde normen om faglig kritikk levende og derigjennom også bidra til å ansvarliggjøre den enkelte forskeren. 

Både institusjon og forsker må ta konsekvensen dersom de feiler innenfor sine ansvarsområder. Slik må det være om det handler om helseforskning, forskningssikkerhet eller om spesifikke forskningsetiske saker.

Ressursmessig vil det også være utfordrende å overføre ansvar fra individ til institusjonelt nivå. En for stor vektlegging av det institusjonelle ansvaret på bekostning av ansvaret tillagt den enkelte forsker vil måtte medføre et betydelig større byråkrati enn i dag. Forskningsinstitusjonene må lage og utøve et annet kontrollregime, og flytte ressursbruken fra forskeren til administrasjon. Det vil kreve en økt intern kontroll, og mer omfattende systemer for rapportering, tilsyn og kontroll. 

Forskere og forskningsdeltakere vil være prisgitt en institusjonsledelse som sitter fjernt fra forskningsprosjektet og som ikke har den nødvendige spesialkompetansen til å veie motstridende hensyn med faglig innsikt. Dette er ikke bare dårlig ressursbruk, det medfører også at generelle regler i økende grad overtar for kunnskapsbasert praktisk dømmekraft. 

Dermed vil rommet for utøvelse av godt skjønn i forskerens arbeidshverdag bli stadig mindre. Dette kan føre til store forskjeller mellom forskningsinstitusjoner og vil kunne utvikle seg til en kultur definert av en redsel for å trå feil. 

I sum vil det bidra til å strupe den individuelle kreativiteten som er forskningens livsblod.

åse gornitzka debatt svein stølen ansvar akademisk frihet helseforskningsloven forskningsetikk meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk samarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS