Per Erik (80) mener at aldersgrensen bør fjernes: — Sløsing med arbeidskraft

— Muligheter for å utvikle seg i jobben er viktig for folk i alle aldre.

Det sier Per Erik Solem til Khrono.

80-åringen har bakgrunn som forsker 1 ved Velferdsforskningsinstituttet Nova ved OsloMet og har fortsatt tilknytning der. Han har en professorfortid fra NTNU, og jobber nå ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv ved OsloMet.

Solem er dypt engasjert i senior- og pensjonistpolitikk og har arbeidet med aldersforskning og gerontologi i over 50 år. Nå ønsker han å slå et slag for at eldre skal få mulighet til å fortsette å arbeide lengre med fagene sine ved norske universiteter og høgskoler — dersom de vil og kan.

— Å ha en øvre aldersgrense, fører til sløsing med arbeidskraft. Det er nok av eksempler på arbeidstakere som styrker seg faglig i takt med alderen. Det ser man på statistikker på produktivitet og publikasjoner, sier Solem engasjert.

eldre studenter

Etter at han ble pensjonist, har han tatt fire master­grader

Høgere pensjonsalder

I 2024 ble det vedtatt at statsansatte kan jobbe til de er 72 år. Men i akademia er det mange som er aktive forskere langt utover denne aldersgrensen.

— Vi er på full fart inn i det vil kan kalle en demokratisk utfordring, og det er en selvfølge at vi må ta vare på den velkvalifiserte arbeidskraften som vi allerede har. Det viser seg faktisk at arbeidskraften kan være tilgjengelig selv om man har gått av med pensjon.

Det sa tidligere finansminister og tidligere styremedlem ved Universitetet i Stavanger (UiS), Gunnar Berge (84), da seniorforumet ved UiS nylig hadde jubileum.

Også i Aftenposten har seniorpolitikk nylig vært tema. I et debattinnlegg, signert 17 emerituser og vitenskapelig ansatte, heter det at «å kunne få pensjon fra 70-årsalderen er selvsagt bra for forskere som ønsker det. Men tvangspensjonering og oppløsning av produktive grupper kan medføre stor sløsing med faglige og økonomiske ressurser».

De 17 foreslår at emeritusstatus blir en rettighet, basert på klare forutsetninger, og at eventuelt avslag på emeritussøknad kan påklages til et eksternt klageorgan for å hindre forskjellsbehandling.

pensjonistene

Mistet plassen på universitetet da han ble 70 — siteres som aldri før

Hva med de unge?

Sommeren 2024 kartla Khrono tilknytningsavtaler for forskere som har gått av for aldersgrensen. Tall fra institusjonene viser at det er mellom 2600 og 3000 faglig ansatte som har en avtale som gjør at de blant annet får beholde e-postadresse og tilgang til publikasjoner. I tillegg er det noen få ansatte som har en lønnet avtale med sin arbeidsgiver etter fylte 70 år.

Men dersom flere skal jobbe lenger, vil det da få en konsekvens for unge forskere som er på veg inn i akademia? 

Det kan være en reell utfordring, sier Per Erik Solem, men peker på at det finnes alternativer der pensjonister kan gi vesentlige faglige bidrag uten at de blokkerer stillinger.

— Noen vil for eksempel kunne ha ekstern finansiering for å videreføre sin forskning ved sitt institutt, poengterer Solem, og fortsetter:

— Utfordringen er at det eksisterer stereotypier om aldringens virkninger på produktivitet og sykefravær, og fordommer om at seniorer ofte vil klamre seg til jobber som de ikke mestrer. Slikt danner grunnlaget for aldersdiskrimineringen vi ser i norsk arbeidsliv, inkludert i universitets- og høgskolesektoren.

 Også de 17 som har skrevet innlegg i Aftenposten er opptatt av å gi plass til de unge.

— Vi foreslår at emeriti beholder retten til å lede prosjekter og søknader, undervise, veilede og delta i relevante beslutninger, når dette ikke går ut over yngre forskere, skriver de.

emeriti

Ønsker seg en mer aktiv seniorpolitikk. — Vi er en overskuddsressurs

Flere faktorer påvirker fraværet

Solem viser til flere overskrifter fra pressemeldinger fra Nav som fokuserer på at sykefraværet øker med alderen eller som regel øker med alderen.

Han trekker også fram en artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB) høsten 2024, der en mellomtittel var vinklet på nettopp at sykefraværet øker med alderen.

— Men så viste en av tabellene at for eksempel blant midlertidig ansatte, så var det legemeldte sykefraværet lavere blant arbeidstakere i aldersgruppen 55 til 67 år enn i aldersgruppen 25 til 54 år, sier Solem, før han understreker at de offisielle statistikkene der sykefravær er fordelt på alder, kun omhandler det legemeldte fraværet.

Han viser til surveyundersøkelser som Norsk seniorpolitisk barometer, som tar med både egenmeldt og legemeldt fravær som følge av egen sykdom, slik den som intervjues husker det for de siste årene.

— Både for menn og kvinner viser barometeret at andelen arbeidstakere som har fravær som følge av egen sykdom, synker i takt med alderen, forteller Solem, som samtidig ønsker å være tydelig på at han er klar over at generelle helseplager og sykelighet er noe som for de aller fleste øker med alderen.

— Samtidig er noen helseplager mer utbredt blant yngre, for eksempel hodepine, migrene, kvalme, allergier og psykiske plager. Det er heller ikke bare helsen som påvirker sykefraværet, men også faktorer som selvbestemmelse i jobben, omsorgsforpliktelser, strevsomme fritidsaktiviteter eller lojalitet til arbeidsplassen, sier aldersforskeren.

pensjonistene

240 seniorer samlet under samme tak. — Helt fantastisk

— Noen ledere er engstelige

Solem peker på at det i den norske arbeidsstyrken i dag ikke er mange over 75 år. Han mener at pensjonsalderen skal holdes lav og at den øvre aldersgrensen bør fjernes.

— Lar man folk som har lyst og som kan få jobbe lenger, så trenger man ikke snakke så mye om de som ønsker å slutte tidlig. Det er neppe behov for å presse pensjonsalderen opp hvis man gir de som har lyst til å fortsette mulighet til det.

— Hva med de som har lyst til å fortsette, men som ikke ser sine egne begrensninger som følge av for eksempel helsetilstand?

— Det er noen ledere som er engstelige for seniorer som ikke ser sine begrensninger. Det vi vet fra forskning er at dette er en utfordring som er uvanlig og som har preg av å være en stereotypi. Det er ikke noe artig å stå i en jobb som man ikke mestrer når man kan velge pensjon. Dessuten er det en lederoppgave å gi kontinuerlige tilbakemeldinger til den ansatte, både når det gjelder jobben som gjøres, men også når det gjelder muligheter til å utvikle seg, svarer Solem.

— Det er ikke slik at man mister muligheten til å utvikle seg når man blir eldre, legger han til. 

Han er klar på at det selvsagt finnes individuelle forskjeller, at alderen preger oss gjennom livet både positivt og negativt, og at det er forskjell på jobber. Han innrømmer også at det ikke er vanlig at folk jobber til de passerer 80 år, slik han selv har gjort.

— Noen stagnerer av helsemessige årsaker, andre fordi de ikke har fått muligheten til å utvikle seg videre. Poenget mitt er at de som ønsker å bidra, bør få muligheter til det, sier Solem.

seniorpolitikk

Emeritus Storm mister kontoret sitt. Nå retter han kritikk mot ledelsen

OsloMet tok grep

Ved OsloMet tok de for noen år siden grep for å legge til rette for at eldre arbeidstakere som når pensjonsalder skulle få muligheten til å fortsette sitt faglige arbeid.

Fagsenteret for seniorer karakteriseres som et sosialt tiltak for pensjonister, men ikke primært. Senteret krever nemlig at man arbeider med noe som er relevant for det faget man kommer fra.

Fagsenteret har rundt 50 arbeidsplasser, fordelt på rom med alt fra 2 til 12 kontorplasser. Noen har fast plass med PC inntil to dager i uken, mens andre benytter seg av drop-in. E-postadressen og tilgang til IT-systemer med OsloMet beholdes.

— Vi er på rett vei, men det er fortsatt mye som kan gjøres for å utvikle og bedre seniorpolitikken i arbeidslivet. En vellykket bekjempelse av aldersdiskriminering bør ta for seg alle komponentene i alderismen, sier Solem.

— Diskriminering kan motvirkes av lovforbud og regler, men også av endring i stereotypier og fordommer om eldre mennesker.

Debatt ● Svenn-Erik Mamelund

Henge med midt i arbeidslivet: Kurs, erfaringskort eller samarbeid?