Ønsker seg en mer aktiv seniorpolitikk. — Vi er en overskuddsressurs

Stavanger (Khrono): — Det er klart at dette er viktig for oss. Det er egentlig viktig for alle, sier Jan Erik Karlsen.

Khrono intervjuer 82-åringen — som er sosiolog og professor emeritus i endrings- og fremsynsledelse — like etter at han har holdt et flammende innlegg under 25-jubileumskonferansen til seniorforumet ved Universitetet i Stavanger.

Da primus motor for konferansen, Reidar Johan Mykletun, skulle takke for innlegget, kalte han Karlsen for en «urokråke» — med en solid dose glimt i øyet, selvsagt — og til latter fra de rundt 40 fremmøtte tilhørerne på Jernaldergården.

— Et helt annet mønster

Hva er det som er så viktig? Jo, nemlig hvordan akademia og den høyere utdanningssektoren ivaretar de som har viet et helt arbeidsliv til sektoren — og som så må gå av pensjon — men som fortsatt har mengdevis med motivasjon, arbeidslyst og giv til å yte innsats noen år til.

I innlegget sitt pekte Jan Erik Karlsen på at tidene har endret seg, og at de nye universitetene fortsatt befinner seg i støpeskjeen.

— Det er et helt annet mønster som møter oss nå enn for bare 20 år siden. Bare se på antallet ansatte med tidsbestemte kontrakter. For mange av de unge som kommer inn i dag, er ikke dette noe annet enn en langsom død i skjønnhet. Etter hvert som tiden som midlertidig ansatt går, pulveriseres lysten til å fortsette, sier Karlsen, før han setter dét opp mot det å være emeritus eller emerita:

— Vi unngår disse skjebnene. Det mangler ikke på fallgruver, bevare meg vel, men for oss er arbeidet oftest preget av gode minner og meningsfulle aktiviteter.

— Vi har også friheten til å velge. Jeg kan være pantalong i det ene øyeblikket og professor i det andre.

Viste til USA

Karlsen avsluttet innlegget sitt med å sende et aldri så lite stikk til både sitt eget universitet og det han karakteriserte som «universiteter flest, både i Norge og Europa — men ikke i USA!»

Ved Princeton University fortsetter emeriti å inneha ID-kort og kan bruke fasilitetene ved universitetet fritt. De beholder også sin IT-tilganger, og har uendret e-postadresse. De har ikke vanlige arbeidsoppgaver, men kan engasjeres etter behov.

Ved Harvard University får emeriti i tillegg til det samme som Princeton egne kontorlokaler. Ved pensjonering vil tidligere oppsamlede midler på professorens forskningskonto fortsatt være tilgjengelig.

— Reglene og praksis ved UiS spriker i mange forskjellige retninger. Faktisk betraktes emeriti ofte som en fremmedlegion som man helst ikke vil forholde seg til. Men publiseringspoengene og inntektene fra ekstern undervisning — det vil de gjerne ha, kom det fra Karlsen helt til slutt, med en tilleggskommentar at det selvsagt er satt litt på spissen.

Rektor: — Viktige kunnskapsbærere

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, forsikret i sitt åpningsinnlegg om at UiS ser på det som svært viktig å ta vare på seniorene ved universitetet.

— Vi har mye å takke dem for, både administrativt og vitenskapelig. Seniorene våre har vært viktige i etableringen av universitetet og for den videre utviklingen. De har virkelig vært med og løfte institusjonen fram til den posisjonen vi har i dag, sa rektoren.

Videre pekte han på at den eldste delen av arbeidsstyrken ved universitetet har god innsikt i fagområdene sine.

— De er viktige kunnskapsbærere, og det er også viktig for universitetet å ta vare på arven som seniorforskerne skaper gjennom forskningen sin.

— Det vil alltid være en risiko for at hele fagfelt kan forsvinne ut dørene med seniorene. Derfor er det viktig med gode rammer for å hindre at forskningen blir for personavhengig. Her ved UiS er seniorene flinke og rause med å dele kunnskapene og erfaringene sine med de yngre kollegaene, sa Mohn.

Tidligere statsråder holdt innlegg

Blant innleggsholderne under jubileumskonferansen var det ikke bare én, men to tidligere statsråder, som begge har sterk tilknytning til Universitetet i Stavanger.

Tidligere finansminister, kommunalminister og direktør i Oljedirektoratet, Gunnar Berge, benyttet anledningen til å peke på hvordan perspektivmeldingen har endret karakter fra før å handle om hvordan sikre arbeid til alle til nå å handle om hvordan vi i fremtiden skal sikre nok arbeidskraft til et behov som bare vil bli større og større.

— Vi er på full fart inn i det vil kan kalle en demokratisk utfordring, og det er en selvfølge at vi må ta vare på den velkvalifiserte arbeidskraften som vi allerede har. Det viser seg faktisk at arbeidskraften kan være tilgjengelig selv om man har gått av med pensjon, det beviser jo dere som sitter her, sa Arbeiderparti-mannen fra talerstolen.

— Humankapital er det viktigste vi har og som vi kan bidra med i samfunnet. Men det er en forutsetning at den tas i bruk. Når det gjelder dagens tema, som er de eldre som ressursbank ved UiS, så er de ikke bare et spørsmål om banken er der. Det er først når den tas i bruk at den er til nytte for samfunnet. UiS og dets eier, altså staten, plikter å legge forholdene til rette slik at man kan dra nytte av den eksisterende humankapitalen, fortsatte Berge, som tidligere har vært styremedlem ved UiS.

Aldersgrense

Snart kan akademikerne jobbe til de er 72 år

— Helsen er bedre

Den andre tidligere statsråden som var på plass var Tora Aasland, som blant annet fortalte om hvordan det har vært å avlegge dr.philos.-grad i godt voksen alder.

Den nå 82 år gamle tidligere forsknings- og høyere utdanningsministeren for Sosialistisk Venstreparti, fullførte graden sin for litt over to år siden, og må kunne karakteriseres som et godt eksempel på at det aldri er for sent.

— Pensjonister er ikke det de engang var. Før var de gamle, mens nå er de eldre. Helsen er bedre, og mobiliteten er større. Kanskje bør vi brukes til mer enn bare reising og ferier? Frivillig arbeid, eller for eksempel å delta i et seniorforum som dette, kan være gode måter å bidra til samfunnet på, sa Aasland.

disputerer

Tora Aasland (79) tar doktorgrad: — Det er aldri for sent

Det var professor emeritus Reidar Johan Mykletun og nestleder Roald Berg som var hovedpersonene bak jubileumskonferansen i Stavanger onsdag.

De var begge oppe og holdt innlegg for forsamlingen. Mykletun, som siden 1990 har forsket på alder og arbeid med vekt på ledelse, innovasjon og aldersdiskriminering, løftet frem spørsmålet om eldre arbeidstakere er en risiko eller ressurs for universitetene.

Roald Berg holdt dagens sluttinnlegg der han la vekt på at det er gode grunner til å legge forholdene til rette for at også det pensjonerte personalet skal få fortsette å stelle med det de kan, og at de må få anledning til å beholde faglige nettverk med sine respektive kollegaer utenfor Stavanger og utenfor Norge.

— Det handler om å opprettholde forskningsnettverk og undervisningssamarbeid for å skape og vedlikeholde legitimitet for sivilisasjonsberedskapsinstitusjonene i Norge. Vi var med å skape denne legitimiteten, poengterte Berg, som er nestleder i seniorforumet.

— Seniorene er en overskuddsressurs for universitetene, som ikke skal erstatte det faste ansatte faglige personalet, men som skal konsolidere posisjonen som faglig universitet, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor er det behov for en aktiv seniorpolitikk, fortsatte Berg.

— Meningsfullt

En av dem som hadde funnet veien til konferansen var 77 år gamle Bjørg Karlsen, som er professor emerita ved Det helsevitenskapelige fakultet.

— Jeg trives veldig godt i denne rollen, som jeg har hatt siden jeg pensjonerte meg for seks år siden, sier Karlsen til Khrono.

Hun forteller videre at hun jobber to til tre dager i uken, deler kontor med en annen og at hun fortsatt driver med både forskning, veiledning og undervisning.

— Det er meningsfullt, og jeg føler absolutt at jeg blir brukt og at det faktisk er bruk for meg. Dette har vært en veldig fin måte å tre inn i pensjonisttilværelsen på, sier Karlsen, som legger til at hun har en årviss arbeidskontrakt med UiS og at hun mottar pensjonistlønn for arbeidet.