Debatt ● carl møller frøland

Paragraf 185 og akademisk ytringsfrihet

Kierulf-utvalget bør vurdere straffelovens paragraf 185 – paragrafens utforming, samt domstolenes og politiets bruk av den – i forhold til akademisk ytringsfrihet og faren for selvsensur.

Straffelovens paragraf 185 kan få konsekvenser for den akademiske ytringsfriheten, skriver idéhistoriker Carl Møller Frøland. Bildet er fra en debatt om ytringsfrihet, her UiO-rektor Svein Stølen og forsker og jurist Anine Kierulf.
Carl Møller Frøland
Idéhistoriker og forfatter Carl Møller Frøland
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono bringer 13. november en ordrik, men interessant artikkel om ytringsfrihet signert Kristian Gundersen. Han berører i denne forbindelse straffeloven § 185. Omtalen av paragrafen er knapp og noe overfladisk.

Gundersen skriver: «I Norge er det vel særlig straffelovens §185 «rasismeparagrafen» som kan komme i konflikt med ytringsfriheten. Brudd kan gi opp til tre års fengsel, men rettspraksis her gir så langt, slik jeg ser det, liten grunn til bekymring for ytringsfriheten.» Spørsmålet er hvor godt Gundersen egentlig har satt seg inn i rettspraksis på dette feltet.

Gundersen minner om at det er dødsstraff for blasfemi i noen land og er bekymret for religionskritikkens kår også i vårt land. Jeg vil påpeke noe Gundersen åpenbart ikke har fått med seg, nemlig at § 185 kan ramme visse former for blasfemi.

Dette er lovgivers intensjon: «Også straffeloven 1902 § 135 a kan gi vern mot blasfemiske ytringer. (…) Trolig vil straffeloven 1902 § 135 a langt på vei gi det samme vern som § 142, men det kan tenkes tilfeller hvor kun § 142 vil ramme forholdet». § 135 a er forrige versjon av § 185, mens § 142 var blasfemiparagrafen som ble opphevet i 2015 – og det er altså delvis overlapping mellom de to.

§ 185 har allerede rammet «blasfemiske» eller religionskritiske ytringer (tilhengere av den kritiserte religionen vil ofte oppleve kritikken som blasfemisk). Jeg kan nevne to eksempler. En mann ble bøtelagt i 2002 for følgende ytringer: «Norske kvinner som gifter seg med menn med muslimsk bakgrunn har bedt om hvert slag og spark de måtte få. Koranen gir muslimske menn en soleklar rett til å mishandle sine koner». En annen mann ble domfelt i 2019 for (blant annet) dette utsagnet: «Islam er unikt umenneskelig. Derfor blir muslimer mer voldelige jo mer religiøse de blir».

Gundersen skriver: «For meg er det åpenbart at man ikke kan bruke såkalt ‘reell ytringsfrihet’ som et argument for å bygge ned den formelle ytringsfriheten, altså at man for å bedre debattklimaet tar i bruk virkemidler som straff, avskjed, eller bannlysning mot ytringer.» Problemet er at det er nettopp slik bruk av § 185 nå begrunnes, altså at paragrafen skal ramme ytringer som angivelig skader samfunnets ytringsklima. I en av de ferskeste høyesterettsdommene på dette området gis det uttrykk for at minoriteters reelle ytringsfrihet kan styrkes av at domstolene slår ned på fremsettelsen av «hatefulle» ytringer. Denne tankegangen er i realiteten både autoritær og irrasjonell, men den gjør seg altså gjeldende i dagens rettsanvendelse.

«En labyrint av reguleringer vil ikke gjøre det lettere for folk å ytre seg, særlig ikke om det å trå feil fører til vold, straff, avskjed eller bannlysning», bemerker Gundersen. Han bruker som eksempel «feltet LGBTQ2+»: «Tenk om feiltrinnene også skulle bli omfattet at straff etter §185 med en strafferamme på tre års fengsel?» Det er på ingen måte utenkelig at slike feiltrinn med tiden kan rammes av § 185. Jeg vil minne om at paragrafen i fjor ble utvidet til å beskytte «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk», altså transpersoner. Det er stadig helt uklart hva slags ytringer Stortinget ønsket å ramme med denne utvidelsen. Men den intoleransen som i en rekke land utvises mot personer som har uttrykt «transfobi», gir grunn til bekymring for ytringsfrihetens kår.

Politiet har i lengre tid vist en påfallende iver etter å bekjempe «hatefulle ytringer». Gjennom en årrekke er enkeltpersoner blitt oppsøkt på grunnlag av enkeltytringer som politiet har reagert på, med sikte på å «forebygge» straffbare ytringer, ofte knyttet til § 185. Slik ytringsforebygging er i strid med forbudet mot såkalt forhåndskontroll i Grunnloven § 100, noe politidirektøren i realiteten har erkjent.

Det er en rekke eksempler på at § 185 dukker opp også i akademiske sammenhenger. Øyvind Eikrem forsøkes avskjediget som førsteamanuensis ved NTNU. En del av avskjedsgrunnlaget er at Eikrem angivelig har fremsatt visse ytringer under pseudonym på Facebook. Disse ytringene er, ifølge et advokatfirma hyret av NTNU, i strid med § 185. Uavhengig av hva Eikrem rent faktisk har ytret eller ikke, er det verdt å merke seg hvordan en henvisning til denne straffebestemmelsen brukes for å understøtte avskjedigelse av en universitetsakademiker.

I en artikkel om akademisk frihet skriver Helge Holden at Carl von Linné «klassifiserte og karakteriserte (…) homo sapiens i seks underarter, og det er selvsagt ikke akseptabelt i dag. Hans karakteriseringer ville trolig være straffbare nå». Når Holden tror at Linnés karakteriseringer av ulike menneskegrupper i dag ville være straffbare, er det sannsynligvis § 185 han har i tankene. Hvis Holden har rett, representerer dagens strafferettsregime en trussel mot forskningsfriheten.

Nyeste artikler

Mest lest

Da Cecilie Hellestveit rettet kritikk mot internasjonaliseringen av akademia, oppsto en opphetet debatt. Et av de hardeste angrepene på Hellestveit kom fra Mads Andenæs. Jusprofessoren beskyldte henne for «fremmedhat» og nærmet seg dermed begrepslandskapet man finner i § 185. I samme Khrono-reportasje vises det til at Anine Kierulf, som nå leder utvalget som skal utrede den akademiske ytringsfrihetens betingelser, ble bedt av en professorkollega om å vurdere Hellestveits «xenofobe» ytringer opp mot straffelovens forbud mot hatefulle ytringer, altså § 185.

At en jusprofessor mente at Hellestveits uttalelser kanskje rammes av straffeloven, virker unektelig absurd. Men det bør fremheves hva Høyesterett nylig minnet om, da en person ble domfelt etter § 185: «Dersom det påstås kriminell adferd i en gruppe eller gruppen omtales på fordømmende måte, vil grensene for hva som er straffbart, raskt kunne være overtrådt». Hvilket utslag kan en paragraf med en slik rekkevidde få for eksempelvis forskning på en eventuell forbindelse mellom minoritetsgrupper (vernet av § 185) og kriminalitet? Selv ikke Høyesterett har maktet å klargjøre grensen mot det straffbare, og dette kan derfor bli et problem også for akademisk virksomhet.

Det er dessuten viktig å være klar over at denne lovbestemmelsens straffbarhetsterskel senkes gradvis, i takt med samfunnsutviklingen. «Normen for hva som er straffbart, bør dessuten kunne fortsette å utvikle seg i rettspraksis», har lovgiver uttalt.

Frykten for å bli straffet eller tiltalt (eller kanskje bare anmeldt) etter § 185 kan få aktører i akademia til å legge bånd på seg. Nedkjølingen kan bli ekstra sterk når man i tillegg vet at man kan bli oppsøkt og «advart» av politiet for å ha ytret seg i strid - eller kanskje bare nesten i strid - med denne straffebestemmelsen.

Kierulf-utvalget bør vurdere § 185 – paragrafens utforming, samt domstolenes og politiets bruk av den – i forhold til akademisk ytringsfrihet og faren for selvsensur. Herved er mitt innspill til utvalget avgitt.

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

meninger eikrem-saken debatt anine kierulf cecilie hellestveit akademisk ytringsfrihet ytringsfrihet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS