Pandemien ble redningen for økonomisk skakkjørt institutt

De siste årene har varsellampene blinket ved Instituttet for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitetet i Oslo (UiO).

Instituttet slet med stort merforbruk - ordet offentlig sektor bruker for underskudd - og måtte kutte drastisk. Så drastisk at ledelsen kartla om det kunne være fordelaktig å legge ned hele instituttet og kutte ex.phil.-tilbudet til beinet.

Etter flere tøffe kuttrunder har instituttet fått økonomien på rett kjøl.

En fersk prognose for 2022 viser at IFIKK vil gå kraftig i overskudd neste år med 11,34 millioner kroner. En forbedring på flere titalls millioner sammenlignet med underskuddet instituttet var på vei mot.

Det var Universitas som først omtalte saken.

Universitetet i Oslo

Dekan om kritikk av økonomistyring: «Det er ikke min jobb å fordele skyld»

Suksessfaktorene

Så hva har skjedd?

Instituttleder Tor Egil Førland peker på fire faktorer. Pandemi, påtvungne sparetiltak, studiepoenginntekter og forskningsmidler.

— Det er et sammenfall av flere faktorer. Pandemien har hjulpet oss godt. Ingen har kunnet reise eller ha arrangementer på halvannet år. Vi hadde nesten ingen lønnsøkning i fjor heller. En annen stor faktor er de nokså smertefulle og påtvungne sparetiltakene fra fakultetet, sier Førland.

Fakultetet halverte budsjettet til Centre for Philosophy and the Sciences fra 20 til 10 millioner kroner over en femårsperiode, og innførte ansettelsesstopp for nye stipendiater. Tiltakene har vært med på å redusere kostnadene ved instituttet.

På plussiden har betydelig flere studenter tatt eksamen enn tidligere.

— Og sist, men langt fra minst. I 2020 og 2021 har IFIKK hatt nærmest storeslem i Forskningsrådet og ERC. De siste to årene har vi fått to ERC-grants og fire postdoktorer med finansiering fra EU, sier Førland.

Økonomi

Flere er opprørte ved UiO-institutt: — De som må lide, er de som jobber her

Slik havnet de her

Hvordan endte instituttet opp her?

Den skakkjørte økonomien har tidligere blitt beskrevet som en «perfekt storm». En nedgang i studiepoenginntekter, kutt i bevilgninger som følge av at instituttet mistet et Senter for fremragende forskning og for mange ansettelser.

— Enkelt forklart har det blitt ansatt flere mennesker enn det er dekning for i bevilgningene. Samtidig har vi, som resten av UiO, opplevd en del kutt i bevilgninger, sa daværende instituttleder Beate Elvebakk til Khrono i 2019.

Den gang sa Elvebakk at det ville være umulig å være i økonomisk balanse innen 2024.

Nå er den nye instituttlederen sikker på at budsjettet er i balanse i løpet av 2022, også medregnet tidligere underskudd.

— Er det mulig for instituttet å falle tilbake i økonomisk uføre, selv om det nå går bra?

— Forutsatt at det ikke skjer en dramatisk negativ endring av rammebetingelsene, er jeg ikke bekymret for å falle tilbake til en negativ økonomisk situasjon. Det som gjorde at vi havnet i den situasjonen den gang, er ikke til stede nå. Men vi har ingen garanti for at rammebetingelsene fra departementet, universitetet eller fakultetet ikke forandrer seg, sier Førland.

Han legger til som et eksempel på en rammebetingelse som gir utslag på budsjettet at kravet om to sensorer som Stortinget nylig vedtok, vil koste instituttet én million kroner i året.

Filosofi

UiO-professor Cappelen med ramsalt kritikk:«Vanstyret ved Det humanistiske fakultet i Oslo er en moderne skrekkhistorie»

«Hjerneflukt»

Den vanskelige økonomiske situasjonen har hatt konsekvenser. Den profilerte filosofen Herman Cappelen valgte i fjor å slutte i jobben som professor ved instituttet til fordel for en professorstilling ved Universitetet i Hong Kong.

Han har tidligere kommet med sterk kritikk av ledelsen ved Det humanistiske fakultet, på grunn av IFIKKs økonomiske situasjon.

Cappelen var ikke den eneste filosofen som valgte å forlate instituttet.

Også førsteamanuensis Rachel Sterken begynte ved Universitetet i Hong Kong, mens professor Peter Fritz dro til Australian Catholic University (ACU). Alle tre har beholdt en 20 prosent stilling ved instituttet.

«En hjerneflukt» kalte professor i filosofi, Øystein Linnebo, det.

— En situasjon der du må kutte på alle kanter og det snakkes konstant om den dårlige økonomiske situasjonen, er det ikke gøy å være i. Samtidig har instituttets ansatte brettet opp ermene, undervist og søkt om midler til forskningsprosjekter. Det har gitt resultater. Fra at vi fremsto som et synkende skip for et par år siden, går vi nå for fulle seil, sier Førland.

hjerneflukt

Filosofifaget ved UiO er i ferd med å kollapse