Dekan Frode Helland ved Det humanistiske fakultet ved UiO får sterk kritikk for mangel på forståelse, innsikt og perspektiv i den økonomiske situasjonen på et av instituttetene han styrer over. Foto: Siri Øverland Eriksen
Dekan Frode Helland ved Det humanistiske fakultet ved UiO får sterk kritikk for mangel på forståelse, innsikt og perspektiv i den økonomiske situasjonen på et av instituttetene han styrer over. Foto: Siri Øverland Eriksen

Dekan om kritikk av økonomistyring: «Det er ikke min jobb å fordele skyld»

Økonomi på UiO. Ingen vil ta på seg det hele og fulle ansvaret for de store økonomiske problemene ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.

— Det er ikke min jobb å fordele skyld eller grave i fortiden, sier nåværende dekan Frode Helland ved Universitetet i Oslo, som en første respons til den sviende kritikken fra professor Herman Cappelen i dagens innlegg i Khrono.

Cappelen kaller den mangelfulle økonomistyringen ved Det humanistiske fakultet ved universitetet for «vanstyre» og karakteriserer det hele som en «moderne skrekkhistorie».

Cappelen går også hardt i rette med dekan Frode Hellands tidligere innlegg i Khrono om grunnene til de store økonomiske problemene ved Institutt for filosofi, ide- og kunshistorie og klassiske språk (Ifikk).

Dekan Helland «viser en fundamental og sjokkerende mangel på forståelse, innsikt og perspektiv», mener Cappelen.

Administrasjonen får ikke karakterer, de tjener ikke penger, de koster bare penger og de får lov til å hvitvaske seg selv når de gjør feil.
Herman Cappelen
Professor i filosofi, UiO

Vurderer drastiske tiltak

Frode Helland ble dekan ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo fra 1. januar 2019. Han vant dekanvalget mot Arne Bugge Amundsen, som var HF-dekan i perioden 2014 til 2019.

På et møte i desember 2019 i styret på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (Ifikk) ved Universitetet i Oslo ble det lagt fram prognoser som viste at instituttet fram til 2024 vil opparbeide seg et underskudd på 56 millioner kroner.

Instituttledelsen skal kartlegge kuttalternativer, og oppløsing av instituttet er ett tiltak som diskuteres. Et annet tiltak er å redusere tilbudet på ex.phil. som er instituttets ansvar. Man ser blant annet på muligheten for å legge ned seminarvarianten av faget — en modell som flest studenter består.

Herman Cappelen er professor i filosofi på Ifikk. Han er også professor på Universitetet i St. Andrews. Cappelen er også sjefredaktør i Inquiry og leder av forskningsenteret Conceptlab.

Cappelen forteller en historie om et institutt som fikk klare økonomiske råd fra økonomiansatte på fakultetsnivå, om at de brukte for lite penger, og at man fikk beskjed om å ansette flere folk for å unngå et stort underforbruk.

En omfattende stillingsplan og oppbemanningsplan ble dermed igangsatt, men halvveis inne i denne planen, oppdager man at instituttet ikke har så mye penger som man trodde. Plutselig er saken at instituttet styrer mot en konkurs. Slik beskriver Cappelen situasjonen.

I et skriflig tilsvar til en rapport om situasjonen, deler instituttstyret hovedtrekkene i Cappelens framstilling.

Gudleik Grimstad er fakultetsdirektør ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo og har ledet kartleggingen av økonomie ved instituttet ved Det humanistiske fakultet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Gudleik Grimstad er fakultetsdirektør ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo og har ledet kartleggingen av økonomie ved instituttet ved Det humanistiske fakultet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Dekan: Grundig rapport fra fakultetsdirektør

Dekan Frode Helland trekker fram at en arbeidsgruppe ledet av fakultetsdirektør ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Gudleik Grimstad, som skulle kartlegge situasjonen, leverte en grundig rapport i 2019, og dekanen mener det nå er tid for å se framover og finne løsninger.

— Vi må løse de problemene instituttet er i, og det må vi gjøre på en slik måte at verken fagmiljø eller studiemiljø ødelegges, understreker Helland.

Samtidig støtter han seg til hovedkonklusjonen i rapporten om at det ikke er noen tvil om at det er fallende inntekter internt, kombinert med økte lønnsutgifter som er en hovedforklaring på de økonomiske utfordringer instituttet står i.

— Og vi på fakultet samarbeider nå intensivt med instituttet for å finne løsninger, og vi er også på god vei, legger Helland til.

Professor Cappelen, som selv er en av de nyrekrutterte ved Ifikk, reagerer også på denne framstillingen.

— Man har ansatt åtte nye i denne perioden. Vi åtte har i samme periode skaffet 110 millioner i eksterne inntekter for UiO og instituttet. Ansettelsen av de nye er altså en gedigen suksess, også økonomisk, men framstillingen blir likevel katastrofe, trekker Cappelen fram overfor Khrono.

Mener man er på god vei til løsning

Dekan Helland forteller at mens merforbruket i 2018 på instituttet var på 18 millioner kroner, er dette allerede i 2019 redusert til 5,6 millioner.

— Hvis vi ser på langtidsprognosen for instituttet er underskuddet så langt redusert med 30 millioner kroner, sier Helland, men legger til:

— Jeg kan ikke forlange at andre institutter på HF som har klart å holde sine budsjetter skal være med å betale deler av denne regningen, så fakultetets ledelse og instituttet må finne løsninger sammen.

Helland understreker også at når det gjelder det som beskrives i Cappelens kronikk med eksterne inntekter så tilfaller alle eksterne inntekter som Ifikk-ansatte generer instituttet, slik det gjør for alle andre.

— Det er helt riktig at vi har mange fantastiske fagmiljøer på Ifikk, ikke bare innenfor filosofi, men også de andre fagmiljøene på instituttet er gode. Disse jobber vi hardt for å bevare og utvikle, sier dekanen.

12. januar skrev Helland en kronikk i Khrono om situasjonen.

Her avslutter han med:

— Et hovedtema på fakultetsstyrets seminar i februar, der også instituttlederne deltar, vil være økonomiske grep vi bør ta for å sikre HF, Ifikk og de øvrige instituttene ved fakultetet i framtiden. Nøkkelen til gode løsninger ligger i samarbeid og dialog, preget av åpenhet og transparens. Jeg tror at vi skal lykkes i å bedre situasjonen både ved Ifikk isolert sett og på fakultetet som helhet.

Instituttstyret peker på dekan og administrasjonen

Professor Cappelen reagerer på rapporten fra fakultetsdirektør ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Gudleik Grimstad, seniorrådgiver Jon Christian Ottersen, Fredrik Emil Olsbu og Erik Handelsby fra 27. mars i fjor.

Cappelen mener at rapporten ikke berører hovedårsaken til at man har havnet i dagens situasjon. En framstilling instituttstyret i et skriftlig svar til rapporten også lang på vei sier seg enig i.

Styret ved instituttet Ifikk skriver i sitt tilsvar:

— Videre bemerker styret at rapporten underkommuniserer at de gjentatte innspillene om nødvendighet og forsvarlighet av den ekspansive stillingspolitikken som gjengis i rapporten, i stor grad kom fra fakultetet, ikke fra styret, og dette tidvis på bakgrunn av betydelig skepsis fra styrets side. Det fremgår dermed ikke tydelig i rapporten at Ifikk i perioden var under betydelig press fra fakultetet for å redusere et stort mindreforbruk, for å unngå konsekvenser for HFs tildeling, heter det i tilsvaret fra styret på instituttet.

Ifikks styre «stiller seg i store trekk bak den faktiske fremstillingen som fremkommer» i rapporten heter det, men videre skriver instituttstyret: Styret tar likvel selvkritikk på å ha vært for naive i sin tiltro til at deres arbeid ble kvalitetssikret på fakultetsnivå.

Fakta

Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk

Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) er en del av Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

I tillegg til å forske og undervise i filosofi, idehistorie, kunsthistorie og de klassiske språkene gresk og latin, har instituttet ansvaret for ex.phil.

Instituttet hadde en total budsjettramme på 93 millioner kroner i 2018, der 23 prosent var eksternt finansiert.

Instituttet er hjem til tre bachelorprogram, fire masterprogram og fire årsstudier.

Totalt er det 67 vitenskapelige årsverk tilknyttet instituttet, 33 postdoktor- og doktorgradsstipendiater (årsverk) og 17 administrative årsverk (alle tall er fra 2018).

Kilde: IFIKK

Khrono har kontaktet de fire rapportskriverne, men ingen har besvart våre henvendelser, med unntak av han som har ledet arbeidet, fakultetsdirektør Gudleik Grimstad.

— Arbeidsgruppa har avslutta arbeidet sitt. Alle spørsmål knyttet til rapporten bør stilles til oppdragsgiver, Det humanistiske fakultet, UiO, svarer Grimstad i en e-post. Selv er han direktør på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO.

Cappelen: — Absurd ansvarsfraskrivelse

Herman Cappelen mener at konklusjon i rapporten fra Grimstad m.fl var overraskende.

— Det er ikke de som jobber ved økonomiavdelingen ved Det humanistiske fakultet som har ansvar. Det er heller ikke dekan Amundsen, som godkjente alle ansettelser, lønnsøkninger, budsjetter, osv. som har ansvaret. Det legges på Ifikk sitt styre, skriver han og fortsetter.

— I styret sitter det to bachelor-studenter, tre filosofer, en idéhistoriker, en administrativt ansatt, og en instituttleder. Ingen har økonomiutdannelse. Instituttlederen på den tiden var en professor i klassisk som hadde fått et tre dagers kurs i bokføring da hun gikk inn i stillingen som instituttleder. Ifølge rapporten er det denne gruppen som er ansvarlig for at instituttet er konkurs. De godkjente for mange nyansettelser.

Og han legger til:

— Det å legge skylden på disse stakkars ni personene er en absurd ansvarsfraskrivelse. Implikasjonen i rapporten er at disse studentene og faglige ansatte skal sjekke tallene de får fra økonomiseksjonen. De bør på egenhånd regne seg gjennom et budsjett på over 90 millioner kroner og kontrollere kompliserte langtidsprognoser.

Herman Cappelen er en av de relativt nyansatt professorene ved Universitetet i Oslo som blir pekt på som en hovedgrunn til de økonomiske problemene ved instiuttet. Foto: Torkjell Trædal
Herman Cappelen er en av de relativt nyansatt professorene ved Universitetet i Oslo som blir pekt på som en hovedgrunn til de økonomiske problemene ved instiuttet. Foto: Torkjell Trædal

— Dekanen viser total mangel på perspektiv

Cappelen forteller til Khrono at noe av grunnen til at han nå har skrevet innlegg om saken nettopp er det siste innlegget fra dekan Helland der han skrev at hovedproblemet var «lønnsutgifter for nyansatte og personalutgifter».

— Det viser bare mangelen på perspektiv fullstendig. Det jeg også synes er irriterende sånn strukturmessig er at når vi blir behandlet som folk som skal tjene inn penger for stillingene våre, og så tjener vi inn masse penger, så er det ingen som ser det i det større perspektivet relativt til utgiftene det er å ha oss ansatt, sier Cappelen.

Han legger vekt på at samtidig som de nyansatte generer langt over 100 millioner i inntekter, blir det ikke anerkjent.

— Samtidig får vi høre at det at vi ble ansatt er grunnen til at instituttet er konkurs, så det er irriterende, sier Cappelen.

— Du skriver i ditt innlegg at forskere blir vurdert opp og ned, får karakterer på forskning og blir fagfellevurdert, men at administrasjonen aldri får noen ekstern evaluering?

— Nei, administrasjonen får ikke karakterer, de tjener ikke penger, de koster bare penger og de får lov til å hvitvaske seg selv når de gjør feil. Og i det større perspektivet: Vi bruker mer og mer penger på administrasjon, mindre og mindre penger på de vitenskapelig ansatte. Administrasjonen og organisasjonsdelen av universitetene tar helt fullstendig over, sier Cappelen og legger til:

— Men jeg er også pessimist, jeg tror ikke dette kommer til å endre seg, for det eneste som kan endre det, som jeg skriver på slutten av innlegget mitt, er flere administratorer. Og de kommer bare til å ansette flere administratorer.

Tidligere dekan Amundsen bekrefter krav om økt aktivitet

Fram til 1, januar 2019 var Arne Bugge Amundsen dekan på Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO. Han har fått seg forelagt hovedpunktene i innlegget og kritikken fra Cappelen.

Amundsen svarer i en e-post:

Arne Bugge Amundsen, Det humanistiske fakultet HF ved Universitetet i Oslo UiO. Foto: Brage Lie Jor
Arne Bugge Amundsen, Det humanistiske fakultet HF ved Universitetet i Oslo UiO. Foto: Brage Lie Jor

— Det stemmer at alle instituttene ved HF, også Ifikk, skulle øke aktiviteten fordi overskuddet (merforbruket) generelt var høyt i 2015. Det er derimot ikke riktig at Ifikk fikk i oppgave å rekruttere opp til 18 nye filosofer. I Ifikks stillingsplan 2014-18 var det rom for å ansette 11 fast i vitenskapelige stillinger ved hele instituttet, gitt de økonomiske forutsetningene som forelå da den ble vedtatt, skriver Amundsen.

Stort overskudd 2016

Ifølge økonomirapport fra 2.tertial 2016 som ble lagt fram på fakultetsstyremøtet i november samme år mente man at Det humanistiske fakultet lå an til et mindreforbruk (altså overskudd red.mrk) på 150 millioner kroner. Ifølge styrepapirene hadde instituttet Ifikk den gang et mindreforbruk på 24 millioner kroner.

Hovedårsaken til mindreforbruket (overskudd) ved fakultetet var ifølge økonomirapporten at man foreløpig ikke hadde økt personalkostnadene så mye som forventet. «Dette skyldes for det meste forsinkelser i ansettelser, spesielt på rekrutteringsstillinger. Det var budsjettert med over 30 nye stipendiater fra og med august, mens det nå viser seg at de fleste av disse ikke starter opp før nærmere årsskiftet», heter det i styrepapirene fra den gang.

Tidligere dekan Arne Bugge Amundsen slutter seg også til konklusjonene i rapporten til det internt kalte Grimstad-utvalget ved UiO:

— Men den faktiske realiseringen av stillingsplaner og økning i aktivitet er til enhver tid avhengig av instituttenes økonomi og må justeres deretter. Det er mange grunner til at den økonomiske situasjonen ved Ifikk snudde. Det er godt belyst i rapporten «Kartlegging av den økonomiske situasjonen ved IFIKK» som kom i 2019, og jeg slutter meg til konklusjonene i rapporten, skriver han til Khrono.

Tidligere instituttleder ved Ifikk, Mathilde Skoie, er i dag prodekan sammen med dekan Frode Helland ved Det humanistiske fakultet. I et intervju med Uniforum høsten 2018 tok hun sin del av ansvaret for det økonomiske uføret instituttet har havnet i, men pekte også på tidligere dekan og fakultetledelsen:

– Samtidig er det klart at alle større avgjørelser som stillingsplan og ansettelser ble godkjent av dekanen og har vært gjort på bakgrunn av tallmateriale fra HFs økonomiseksjon, presiserte hun overfor Uniforum.

(Saken er oppdatert søndag 9.februar kl 22.34 med en presisering av at Gudleik Grimstad som ledet kartleggingen rundt det som ledet til rapporten om økonomien ved instiuttet ived Det humanistiske fakultet i 2019, er direktør ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, )