På to av hennes studietilbud møtte ingen nye studenter

Det er humaniorafag både i toppen og bunnen av lista over frammøtte studenter per studieplass, basert på den foreløpige sluttstatistikken fra Samordna opptak.

Blant de ni studietilbud som ikke klarte å kapre en eneste ny student, er to studietilbud knyttet til fransk ved NTNU. Det er lektorutdanning med fransk som førstefag og bachelorutdanningen i fransk. Til sammen 17 studieplasser står tomme knyttet til språkfaget fransk ved NTNU.

Helt i toppen på campusbaserte studietilbud målt i antall frammøtte studenter per studieplass, ligger årsstudiet i filosofi ved Universitetet i Bergen (UiB), med 3,07 nye studenter per studieplass.

Mest underbooking

Tallene fra Samordna opptak omfatter bare studietilbud som er tilbudt gjennom samordna opptak, og tar ikke hensyn til eventuelle lokale opptak.

Det er 1317 studietilbud på lista, med i alt 62.506 planlagte studieplasser. Et klart flertall, 723 eller 55 prosent, har ledige eller tomme studieplasser. På den andre siden har 594 av studietilbudene mer enn en student per studieplass. Totaltallet viser at det var 59.177 frammøtte studenter, 0,95 student per studieplass i snitt for alle studietilbudene.

Normalen er at utdanningene forsøker å overbooke noe for å kompensere for det frafallet de vet kommer.

Det gir økonomisk uttelling for institusjonene å uteksaminere hvert år om lag like mange studenter som de har studieplasser til.

opptak

300 studieplasser for barne­hagelærere står tomme

Fikk ingen studenter

Bachelorutdanningen ved fransk ved NTNU hadde satt opp 7 studieplasser til nye studenter denne høsten. Status per 3. november er ingen frammøtte studenter.

Det samme gjelder lektor i språkfag/fransk, 8.-13. trinn med studiested Trondheim hvor det var planlagt 10 studieplasser.

Kjersti Faldet Listhaug er førsteamanuensis i fransk språkvitenskap ved institutt for språk og litteratur og prodekan for utdanning ved det humanistiske fakultet på NTNU. Hun ser alvorlig på at de heller ikke har fått inn nye studenter på lektorprogrammet med fransk som førstefag.

— For oss er det enda mer alvorlig enn tallene på bachelor fordi studentene vi tar opp på lektor, går hos oss i fem år og kommer ut med en mastergrad i fransk og dermed en særlig god kvalifikasjon for å undervise i fransk i skolen, understreker Listhaug.

— Vi er vant til at tallene for opptak svinger på studiene i fremmedspråk og små endringer fra år til år kan gi store prosentvise utslag. Vi håper jo situasjonen bedrer seg til neste år, men følger nøye med. Vi jobber systematisk med tiltak som kan gjøre særlig bachelorstudiene våre mer attraktive, sier hun.

Han har flest nye studenter per planlagte studieplass

På Universitetet i Bergen er instituttleder ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier veldig fornøyd med at det har møtt fram 46 studenter til 15 studieplasser ved årsstudiet i filosofi. Det betyr 3,07 student per planlagte studieplass.

Studiet er dermed det studiet med flest studenter per studieplass det studiet tilbys på campus. Bare to andre tilbud har flere studenter per plass, men det er nettstudier.

— Alle vet jo at filosofi er verdens mest interessant fag. Det er supert når studentene også innser det, sier Bøyum, men legger raskt til:

— Når det er sagt, vi vet jo at disse tallene varierer litt fra år til år. Vi så det først i Oslo, hvor filosofi har høye opptakskrav, og nå ser det ut at filosofivinden har nådd Bergen også.

— Er det ikke litt mye å håndtere 46 når dere hadde planlagt å ha 15 studenter?

— Det går helt fint. Vi oppskalerer slik at alle får det tilbudet de skal ha, det er ikke noe problem, understreker Bøyum.

Ikke bare ved NTNU og ikke bare fransk

Listhaug ved NTNU trekker fram at instituttet har flere førsteårsstudenter gjennom andre studietilbud. Det gjelder årsstudier, femårig lektorutdanning med fransk som første eller andre fag, og gjennom bachelor utdanning Europastudier, der studentene kan velge fransk som en av studieretningene.

— Men det stemmer at vi endte opp uten nye studenter denne høsten på den rene bachelorutdanningen, og det er helt klart at vi syns det er leit, sier Listhaug.

Hun sier at de i flere år har problematisert den dalende interessen for fremmedspråk blant studentene. For noen år siden etterlyste de en nasjonal satsing på fremmedspråk på lik linje med den kampanjen man hadde på realfag.

Hun peker på at også dekan ved det humanistiske fakultet på Universitetet i Oslo, Frode Helland, har fortalt om sviktende søknad til fremmedspråk også ved UiO.

— På tross av ulike tiltak for å styrke fremmedspråksferdighetene i kjølvannet av Humaniorameldingen fra 2016-2017, sliter fremmedspråkopplæringen fortsatt med flere grunnleggende strukturelle utfordringer, skrev Listhaug i en kronikk sammen med tre kolleger som både er publisert på lektorbloggen, men også i Adresseavisen i august i år.

De avsluttet slik:

— Dersom man vi vil at nordmenn skal kunne flere språk enn norsk og engelsk, så holder det ikke å si at språk er viktig. Man må ta noen nødvendige grep og gjøre det viktig.

pedagogutdanning

Disse leverer dårligst på departementets bestilling

— Tall slik vi er vant til å se dem

Tor Arne Dahl, instituttleder ved Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsvitenskap ved OsloMet, er ikke overrasket over at årsstudiet i biblioteks- og informasjonsvitenskap hos dem har mange frammøtte per studieplass. Det samme gjelder til en viss grad også bachelorutdanningen i samme fag ved OsloMet. Ved årsstudiet har det møtt opp 27 studenter til 10 plasser, 2,7 studenter per plass, ved bachelorutdanningen er det 148 studenter til 120 planlagte studieplasser, 1,23 frammøtte per studieplass.

— Tallene er ikke overraskende, men gjenkjennbare. Når vi tar opp studenter, bygger dette på gode analyser av studentenes adferd i våre fag over mange år. Vi som de fleste andre har noe frafall og det kompenseres i en viss grad ved at vi tar opp litt flere enn det var planlagte studieplasser til, sier Dahl.

Han legger til at årsstudiet er et veldig populært fag med høyt kvalifiserte søkere.

— Her ser vi ofte at det kommer erfarne studenter som samler studiepoeng for å gå rett videre til master. Vi ser også flere fortsetter på bachelor etter det første året, da årsstudiet følger undervisningen i førsteår på bachelorutdanningen. Sånn sett kompenserer de til en viss grad for frafallet vi opplever på bachelor etter første år, forteller Dahl.