Disse leverer dårligst på departementets bestilling

Bare fem universiteter og høgskoler lever på bestillingen til Kunnskapsdepartementet, eller bedre. 13 klarer ikke å levere det antallet ferdig uteksaminerte kandidater som Kunnskapsdepartementet har satt opp innen praktisk-pedagogisk utdanning.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er en ettårig utdanning (halvannet år på deltid) som tas på toppen av annen utdanning og består av pedagogikk, fagdidaktikk og praksis.

PPU kvalifiserer til å jobbe som lærer på ungdomsskole og videregående skole, og i alt er det 18 universiteter og høgskoler tilbyr denne utdanningen.

Som Khrono skrev sist uke, er utdanningen er under evaluering hos Nokut, og søkertall, frammøte tall og også tall for ferdige kandidater er sterkt synkende.

Universitets- og høgskolerådet adresserte problemet i sitt møte i august og de ønsker en bedre kartlegging av situasjonen.

13 klarer ikke å levere

Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen på Vestlandet (HVL) og UiT Norges arktiske universitetet har størst sprik mellom måltallet de har fått og det de faktisk klarer å levere. Kandidatmåltall er et minstekrav for hva institusjonene skal levere.

Departementet setter opp slike tall for en rekke helse- og lærerutdanninger fordi det er viktig at universiteter og høgskoler leverer i henhold til samfunnets behov i disse utdanningene.

I tillegg til UiB, UiT og HVL leverer heller ikke Universitetet i Stavanger, NTNU Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Innlandet, OsloMet , Barratt Due Musikkinstitutt, NMBU, Høgskolen i Østfold og Nord universitet i hehold til departementets bestilling.

De fem som klarer å levere i henhold til departementets måltall innen praktisk-pedagogisk utdanning, er Norges idrettshøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskulen i Volda, Norges musikkhøgskole og Universitetet i Sørøst-Norge.

Statssekretæren: — Uheldige at tallene går ned

Statssekretær Oddmund Hoel i Kunnskapsdepartementet forteller at man i departementet både er oppmerksomme på utviklingene, og også bekymret for rekrutteringen som ser ut til å være dalende.

— Det er klart uheldig at antall kandidater går ned, sier han til Khrono.

Hoel påpeker at kandidatmåltallene er et viktig poeng i styringsdialogen mellom departementet og universiteter og høgskoler.

— Hva skjer når universiteter og høgskoler ikke leverer på de måltallene som er satt opp?

— Vi straffer ikke institusjonene, for å si det slik, men her ser vi jo at vi har et sammensatt rekrutteringsproblem til ulike lærerutdanninger, og vi må inn i et konstruktiv arbeid med institusjonene for å styrke denne rekrutteringen, sier Hoel.

— Vi tror ikke det finnes en enkel årsak til at færre søker seg til lærerutdanningene, men at utfordringene er sammensatt. Det betyr også at man må ha et bredt sammensatt tiltaksapparat for å møte utfordringene. Det er viktig med tiltak på kort sikt, men dette vil også bli tatt opp i den profesjonsmeldingen vi er i gang med, forteller Hoel.

— Så langt har det kanskje vært mest fokus på svakheter i rekruttering for de som skal bli lærere for de minste barna. Nå kan det se ut som utfordringene er større og bredere?

— Det er jo bare grunnskolelærerutdanningene trinn 1-7 som kvalifiserer lærere for de minste barna, trinn 1-4, mens når det gjelder de større barna har vi både PPU, lektorutdanningene og grunnskolelærer trinn 5-10. Man har altså flere rekrutteringskilder. Men tallene for PPU bekymrer. Vi trenger alle de lærerne vi kan få, understreker Hoel.

— En viktig rekrutteringskilde

Han legger til at PPU er en viktig rekrutteringskilde, ved at dette er studenter som har kommet langt i studieløpet, men på tampen bestemmer seg for å bli lærere, og dermed en helt annen rekrutteringsvei enn de andre utdanningene.

— Sammen med kunnskapsministeren jobber vi med å se på tiltak både for rekruttering, men også hvordan man kan holde på lærere og lage karriereveier for lærerne, legger Hoel til.

Han trekker fram det nasjonale rekrutteringsprosjektet som Høgskulen på Vestlandet (HVL) står for, og som har fått ytterligere 6 millioner til et videre arbeid. Han peker også på at regjeringen endret opptakskrav for grunnskolelærerutdanningene ved at man også kan komme inn hvis man ikke har 4 i matte, bare man har 40 skolepoeng, et tiltak som gjorde at 1000 flere søkere var kvalifisert for utdanningen.

— Vi må her jobbe på en bred front for å løse utfordringene. Her er det ingen enkle årsaker, problemene er sammensatte og vi må se på et bredt spekter av virkemidler, understreker Oddmund Hoel.

UiT: — Talla ikke justert siden 2000-tallet

UiT Norges arktiske universitet er blant de 12 universiteter og høgskoler som ikke klarer å levere i henhold til måltallene.

I 2021 skulle de ha uteksaminert 132 kandidater, men resultatet var bare 35, en manko på 97.

Chris Bull-Berg, assisterende fakultetsdirektør ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, trekker for det første fram at måltallet for PPU ikke er justert fra tidlig 2000-tall i samsvar med nedgangen i søkertallet.

— Det er flere årsaker til at søkningen og kandidattallene for PPU har falt kraftig, skriver Bull-Berg i en e-post til Khrono.

Og kan trekker fram innføringen av lektorutdanningen for 8-13. Etter 2010 opplevde UiT en sterk økning i antall søkere til lektorutdanningen. Dette har redusert etterspørselen for PPU.

— Kravet om mastergrad for å ta PPU. Tidligere hadde vi søkere til PPU med cand.mag. eller bachelorgrad. De har nå falt bort, skriver Bull-Berg.

— En reduksjon i studenttallet på flere studieprogram innenfor samfunnsvitenskapelige, humanistiske og naturvitenskapelige fag.

UiB: — Masterkrav ga en solid knekk

Ved Universitetet i Bergen (UiB) mener de måltalllene som kommer fram av Database for statistikk for høgere utdanning (DBH/NSD) ikke gir et helt korrekt bilde av situasjonen.

Pinar Heggernes forklarer at de mener man bør se måltallene for PPU samlet, fremfor isolert fra den femårige lektorutdanningen (5LU).

Tallet Heggernes da kommer fram til er at UiB skulle levert 239 kandidater, men leverte 181, kandidater, et sprik på 57, og ikke 111 som det går fram av de rene PPU-tallene i DBH.

— Fra og med opptaket til 2019 ble det innført et nasjonalt krav om mastergrad for opptak til PPU-utdanningen. Det førte til et langt dårligere rekrutteringsgrunnlag. Både søkertallene og antallet studenter som var kvalifisert og møtte til studiene ble kraftig redusert. I 2018 hadde PPU-utdanningen nesten 1100 søkere, mens det året etterpå falt til ca. 330. Med andre ord en nedgang på 70 prosent fra et år til et annet, forteller Heggernes.

Hun legger til at UiB derfor over flere år har flyttet studieplasser fra den ettårige PPU-utdanningen til de femårige integrerte lektorutdanningene, der de ser at de klarer å rekruttere søkere.

— Dette er omdisponeringer Kunnskapsdepartementet har stilt seg positive til. Som en følge av dette, har antallet studieplasser vi lyser ut gjennom Samordna opptak på femårig lektorutdanning økt fra 90 i 2015 til 191 i 2022, eller 112 prosent, viser Heggernes til.

Heggernes trekker også fram at UiB i årsrapporten har påpekt overfor Kunnskapsdepartementet at denne omdisponeringen av plasser bør vise igjen i måltallene.

— For kommende studieår er det planer om å lyse ut 112 studieplasser på PPU, og da sier det seg selv at et måltall på 211 er urealistisk. Det samme gjelder for lektorutdanningen, hvor situasjonen altså er omvendt. Selv om vi har 191 studieplasser på denne utdanningen, er måltallet fremdeles 28, sier hun.