300 studieplasser for barne­hagelærere står tomme

300 studieplasser på landets barnehagelærerutdanninger står tomme i høst, viser frammøtetallene per 15. oktober. Det var 2690 planlagte studieplasser og det møtte opp 2390 studenter. De tomme studieplassene utgjør 11 prosent.

Da søkertallene for årets opptak ble presentert i april, var en av de største overraskelsene fallet i søkertallene til barnehagelærerutdanningene med hele 25,6 prosent.

De siste årene har det ved studiestart vært flere studenter som har møtt opp enn det man har hatt studieplasser til. Unntaket har vært ved noen få institusjoner. Denne høsten har dette snudd.

Fra en overbooking på nasjonalt nivå, møter det høsten 2022 ved ni av 12 institusjoner færre studenter enn det de har planlagte studieplasser for.

De planlagte studieplassene rapporterer institusjonene til Samordna opptak, mens møtt-tallene er rapport inn per 15. oktober, også fra institusjonen selv, til DBH/NSD.

lærerutdanning

Studentflukt fra lærerutdanninger

Stor variasjon

Tallene varierer mellom de 12 universitetene og høgskolene som tilbyr den treårige barnehagelærerutdanningen.

Det er den private høgskolen som kun tilbyr barnehagelærerutdanning, Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim, som har størst avvik målt i antall plasser. De hadde også noen tomme plasser i 2021, men i 2022 har de 85 færre møtte enn de hadde planlagt for.

Ved Dronning Mauds Minne viste søkertallene i vår en nedgang på 17,9 prosent sammenlignet med 2021.

Rektor Else Berit Skagen sier at det er bekymringsfullt at studieplasser står tomme, både hos dem og på landsbasis.

— Behovet er jo veldig stort der ute, og det er mange steder kravene til pedagogisk bemanning ikke er oppfylt, sier hun.

— Hva tror du årsakene kan være til at færre vil bli barnehagelærer?

— Nå må vi jo se om dette er en trend eller en engangshendelse. En mulig årsak kan være at covid-19 har slått ut negativt. Barnehagelæreryrket var mye i media i under pandemien, med fokus på at personalet slet og var spesielt utsatt for smitte, sier hun.

— Hvordan kan dette snus?

— Vi skal ikke ta det for gitt at det bedrer seg av seg selv i hvert fall. Vi må fortelle de gode historiene om betydningen av høy kompetanse i barnehagene og hvor viktig dette yrket er. Men dette er ikke noe utdanningene alene kan få til, vi må jobbe aktivt sammen med kommunene, barnehagene og myndighetene for å få det til, sier Skagen, som legger til at hun er optimistisk inntil det motsatte er bevist.

— Hvordan merkes det hos dere at plasser står tomme?

— De tomme plassene er jevnt fordelt på studiene, og alle studier er satt i gang.Vi merker det mest ved at det i stedet for 40 studenter på et studieprogram, for eksempel, kan være noen og tjue. Likevel, hvis frafallet ikke blir for stort er dette nok til at det blir gode studie- og læringsmiljøer, sier rektoren.

USN mer enn fyller opp

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ser ut til å være uberørt av nedgangen i frammøte-tall. I 2021 møtte 360 studenter til studiestart på barnehagelærerutdanningene, 60 flere enn de planlagte studieplassene. I 2021 var det 310 frammøtte eller 40 flere enn de planlagte studieplassene.

USN er en av tre som fortsatt har en viss grad av overbooking på barnehagelærerstudiene.

I tillegg gjelder dette Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Stavanger (UiS), men med forbehold om at det mangler tall for innrapporterte planlagte studieplasser for UiAs nye distriktsbaserte barnehagelærerutdanning som startet opp i 2022.

Vet ikke så mye om årsakene

Visedekan for barnehagelærerutdanning ved USN, Kristin Danielsen Wolf, sier at de ikke vet noe særlig om hvorfor deres utdanninger skiller seg ut ved at ingen plasser står tomme, men at de i stedet overbooker.

— Det lurer vi på, hvorfor vi har vært så heldige når mange plasser står tomme andre steder. Det er nok flere årsaker, og vi vil gjerne finne ut av det, sier hun.

USN har barnehagelærerutdanning i Drammen, Porsgrunn, Notodden og Bakkenteigen i Vestfold.

Khrono snakker med visedekanen idet hun er på vei hjem fra en erfaringskonferanse i Porsgrunn. Der har fagmiljøet, studenter, barnehagefeltet og statssekretær Halvard Hølleland i Kunnskapsdepartementet deltatt.

— Vi har hatt disse erfaringskonferansene siden 2020. Det var femte gang i dag, og jeg tror nok de har medvirket til at vi er blitt mer synlige. Om dette er en årsak til at vi har gode tall kan jeg ikke si noe sikkert om, sier Kristin Danielsen Wolf.

Flere sliter med å fylle plassene

OsloMet er størst på barnehagelærerutdanning i Norge, et hestehode foran Dronning Mauds Minne Høgskole.

Her viser DBH-tallene at for universitetets barnehagelærerutdanninger totalt (heltid, deltid og arbeidsplassbasert) står 26 av 426 plasser tomme per 15. oktober.

Det er en markant endring fra 2021, da var det 410 plasser og 475 studenter som møtte.

Ved private NLA Høgskolen står 42 av 77 studieplasser tomme, 54 prosent.

Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet og Nord universitet har alle tre over 50 tomme studieplasser. For Nord universitet betyr det at 50 prosent av studieplassene står tomme.

Også UiT Norges arktiske universitet har hatt et tydelig dropp i søkerinteressen og oppmøte, der står 65 studieplasser, eller 43 prosent tomme.

Leverer på kravene de får

Selv om det har skjedd en betydelig endring i søkertall og frammøte ved barnehagelærerutdanningene, leverer universiteter og høgskoler fortsatt flere barnehagelærere enn det myndighetene har satt som krav i det som kalles kandidatmåltall.

Måltallet for 2021 var 1823, og institusjonene leverte 2270. Tallene for 2022 er naturlig nok ikke klare ennå, men de foreløpige tallene ser ut til å være omtrent som fjoråret.

Ser man på årets opptak, med de tomme studieplassene og et beregnet frafall slik man har hatt tidligere, vil universiteter og høgskoler likevel klare å levere innen dagens krav til kandidater.

Landets største sliter også

OsloMet har landets største utdanning av barnehagelærerutdanning med sine 426 planlagte studieplasser i 2022, med 400 oppmøtte. Inger Marie Lindboe, instituttleder på universitetets Institutt for barnehagelærerutdanningen, trekker fram at de i år ser en liten nedgang på deltid. Men det er noe variasjon fra år til år , og det er en relativt liten nedgang.

— Det er derfor ikke nødvendigvis bekymringsfullt. På heltidsprogrammet har vi fylt mer enn alle plasser, men det er likevel en nedgang siden antall plasser er nedjustert, skriver Lindboe i en e-post til Khrono.

Hun peker på at de har en ganske stabil søkning. Men de har merket seg at de har færre søkere, og færre som møter av de som har takket ja til tilbud.

— På bakgrunn av tall for bare to år er det umulig å si om dette er en «trend» ved OsloMet eller om det skyldes mer tilfeldig variasjon. Men vi vet at det har vært en tydelig nedgang på nasjonalt nivå, og det bekymrer oss. Det er selvfølgelig mulig at det er denne mer omfattende nedgangen vi ser spor av også ved OsloMet, skriver Lindboe.