Debatt ● Arve Hjelseth

Overambisiøse ledere må forstå mer av sektorens tradisjoner

Sannsynligvis vil enda flere bli sendt på kurs i endringsledelse, det blir flere strategiseminarer og flere diffuse prosesser av ymse kvalitet, svarer Arve Hjelseth på leder-kritikken fra Rune Todnem By.

— Aktører som støtter seg på slike ledelsesformer tenker ofte ganske likeartet, ofte med bakgrunn i organisasjoner som ikke nødvendigvis ligner universitetet, mener Arve Hjelseth.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono har plukket opp et innlegg på LinkedIn av Rune Todnem By. Han vil tone ned universitetenes syting over nedskjæringer, og i stedet ha ledere som er i stand til å «ta den nødvendige, og kanskje vonde, debatten om korleis ein kan rigge for røff seglas». Den sentrale utfordringen er ifølge By «underkvalifiserte toppledere, mangel på operasjonaliserbare strategier og økonomisk styring, institusjonell innavl og nepotisme».

Jeg vil gi By rett i at de økonomiske utfordringene i sektoren ikke burde kommet som noen overraskelse. Rett nok er det litt spesielt å være underlagt en statsråd — den tredje i rekken — som ikke engang later som han kjemper stort for sektoren sin i regjeringens budsjettforhandlinger. Men sannsynligvis ville virkeligheten vært omtrent den samme med en annen regjering, eller med en statsråd fra et annet parti i samme regjering.

By mener altså at vi må ha folk som kan styre i nedgangstider. At det er farlig hvis alle tenker likt. Vi trenger derfor mer mangfold og kompetanse i rektor- og direktørstolene.

Denne leksen har jeg hørt i hvert fall i 25 år. Universitetene fremstilles av og til nærmest som vernede bedrifter uten tilstrekkelig kontakt med virkeligheten, hvor professorer uten innsikt i ledelse og styring blir satt til å forvalte ressurser som langt overstiger det de har kompetanse til å håndtere. 

Denne kritikken ser ikke ut til å stilne, selv om de fleste universiteter rent faktisk har vært gjennom omfattende og bortimot kontinuerlige endringsprosesser i denne perioden, de fleste i den retning det stadig foreslås enda mer av.

Universitetene fremstilles av og til nærmest som vernede bedrifter uten tilstrekkelig kontakt med virkeligheten

Arve Hjelseth

Jeg leser — delvis på og delvis mellom linjene — at By vil at lederne gjerne må komme fra andre sektorer enn høyere utdanning. Men det er i beste fall usikkert på hvilken måte dette skal bidra til nytenkning og perspektivmangfold. Det er korrekt at det ofte er utfordrende å tenke utenfor boksen. Men det trenger ikke å skyldes at folk har hatt sitt virke i sektoren — noen sågar på samme universitet — gjennom hele karrieren. 

Like sannsynlig er det at likeartede utdanningsløp, og deltakelse på de samme lederkursene som tilleggskompetanse, bidrar til å skape strømlinjeformede ledere.

Ledere uten fortrolighet med sektoren vil ganske sikkert bringe med seg forestillinger og tankemønstre som kanskje passer til andre organisasjoner, men ofte i liten grad til universitetet. Sannsynligvis vil enda flere bli sendt på kurs i endringsledelse, det blir flere strategiseminarer og flere diffuse prosesser av ymse kvalitet. 

Men det gir ikke i seg selv større perspektivmangfold. Ofte er det tvert imot: Aktører som støtter seg på slike ledelsesformer tenker ofte ganske likeartet, ofte med bakgrunn i organisasjoner som ikke nødvendigvis ligner universitetet.

I møte med utfordringene sektoren står overfor, er det ikke sikkert at løsningene finnes i nye prinsipper for rekruttering av toppledere. Overambisiøse ledere må forstå mer av sektorens tradisjoner, kulturer og arbeidsformer.

Powered by Labrador CMS