Debatt ● einar braathen
«OsloMets styreleder og rektor legger seg flate» - virkelig?
Heldigvis går den ulykksalige alliansen mellom styreleder Syvertsen og rektor Rice mot slutten.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
LEDELSE| «Styreleder Trine Syvertsen og rektor Curt Rice beklager at de ikke tok ansattes innspill til følge», skriver Khrono (21.juni). Sikter de til innspill fra fagforeningene og forslag fra ansattrepresentantene i styret ang. rekruttering av ny rektor? Nei, dessverre.
Svenn-Erik Mamelund med flere sendte et godt begrunnet forslag til styret på OsloMet om at ny rektor må ha «erfaring med å fremme gode betingelser for kvalitet i forskning». Som ansattrepresentant syntes jeg dette var et godt innspill - avgående rektor Rice vektla i liten grad de mange interne utfordringene på OsloMet i sitt forslag. I stedet fremhevet stillingsbeskrivelsen eksterne oppgaver av typen «[være] synlig, tydelig og agendasettende i samfunnsdebatten». Mamelund og kollegene observerer at «[d]a internt styremedlem annonserte at det var kommet innspill fra ansatte, ble det hevdet at det ikke fantes tid til å diskutere dette». De har all grunn til å være forundret.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Styreleder Trine Syvertsen «tar selvkritikk for sin egen møteledelse» og forklarer at innspillet ble avfeid fordi hun «lenge hadde prøvd å sette strek for debatten», ifølge Khrono. Joda, strek ble satt etter at hun hadde bidratt til å overkjøre ansattrepresentantene. Vi trakk forslaget om valgt rektor og fremmet et kompromiss – at ny rektor skulle tilsettes ut funksjonsperioden til juli 2023, og at OsloMet utsetter avgjørelsen om valgt eller tilsatt rektor til 2023. Men et slikt kompromiss ville ikke styrelederen ha.
Etter vedtaket om å ansette ny rektor for en periode på hele fem og et halvt år med mulighet til forlengelse til 2031, påpekte jeg at styret nå måtte ta seg tid til å diskutere forslag på innstillingskomité og stillingsbeskrivelse, blant annet innspillet fra Mamelund med kolleger. Styreleder sa dette ikke var mulig fordi hun hadde satt strek og jeg ikke hadde lagt inn skriftlige forslag i chatten. Dette har skjedd flere ganger før – styreleder avviser ønsker om votering på foreslåtte spørsmål, med henvisning til at spørsmålet allerede er avgjort i en stor og uklar ‘pakke-beslutning’.
Dessverre etterlater denne alliansen seg en arv som kan slite OsloMet fullstendig ned i årene som kommer
Einar Braathen, ansattsrepresentant i OsloMet-styret
Ifølge Syvertsen vil «erfaring med å skape gode betingelser for forskning og undervisning (…) selvsagt stå helt sentralt i rekruttering av ny rektor». Det kan hun godt mene. Men så lenge dette premisset ikke er nedfelt i stillingsinstruks og utlysning, vil innstillingskomiteen kanskje vektlegge noe som faktisk står der, for eksempel «ledererfaring på høyt nivå fra komplekse kunnskapsorganisasjoner» (dvs. en «profesjonell» leder).
Heldigvis går den ulykksalige alliansen mellom styreleder Syvertsen og rektor Rice mot slutten. Dessverre etterlater denne alliansen seg en arv som kan slite OsloMet fullstendig ned i årene som kommer: dårlig forberedte saker som styreleder aldri sender tilbake eller utsetter, ei heller i spørsmålet om valgt/ansatt rektor og stillingsbeskrivelse. Et campus-program (på Romerike og i Pilestredet) som skaper full forvirring og splittelse. En ny rektor som skal oppmuntres til å videreføre ‘enhetlig ledelse’ med autoritær sentralisering av makt i ytterligere seks år. Vi går spennende tider i møte.
