VIDEO: Studenter ved ulike studier må tidlig lære seg tverrfaglig samarbeid. Det er en del av større satsing ved OsloMet.

1500 studenter med i digital masse­undervisning

Tverrfaglig prestisjesatsing. I disse dager samles 1500 studenter ved OsloMet til tverrfaglig seminar. Undervisningen er en del av Interact-prosjektet, som OsloMet igjen vil gjøre til senter for fremragende utdanning.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag og fredag denne uka deltar hele 1500 studenter fra fire ulike fakulteter ved OsloMet i ett felles seminar. Målet er at studentene som studerer barnehagelærer, grunnskolelærer, sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, sosialt arbeid og barnevern, skal få en innføring i å samarbeide tverrfaglig om barn og ungdom.

Studentene som deltar er førsteårsstudenter. Med andre ord skal de tenke tverrfaglig tidlig i studieløpet. Litt vel tidlig, synes noen av studentene selv.

— Vi er ganske ferske, sier Hazal Topal, som studerer sosialt arbeid.

— Kanskje hadde det vært enklere å diskutere sammen senere, etter at vi hadde hatt praksis. Vi kan ikke så mye ennå, sier fysioterapistudent Sebastian Nygård Eggen.

Tidlig foruks på samhandling

FAKTA

Interact-prosjektet

Et tverrfaglig prosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som søkte om å få status som fremragende utdanningssenter i 2016 (SFU). De fikk avslag, men HiOA valgte å fortsette prosjektet.

Interact står for Interprofessional Interaction with Children and Youth. Målet er bedre samordning av tjenester rettet mot barn og unge, bedre samarbeid mellom profesjonsutøvere og bedre samarbeid mellom barn/unge og profesjonsutøverne.

Flere fakulteter samarbeider i Interact-prosjektet. Dette innebærer studieretninger som lærerutdanning, barnehagelærer, sykepleie, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid og barnevern.

Våren 2019 er planen at 1500 studenter skal delta i utdanningstilbudet. Nå ønsker OsloMet igjen å søke om SFU-status.

Men det tidlige fokuset på samhandling er på sin plass, mener Kari Almendingen, prosjektleder for Interact-prosjektet til OsloMet, som organiserer seminaret.

— Tradisjonelt har det vært vanlig med tverrfaglig samarbeid mellom for eksempel helse og sosial. Her setter vi ned tverrprofesjonelle grupper med studenter fra blant annet lærerutdanning, barnehagelærerutdanning og fysioterapi. De som sitter sammen i grupper her, kan møtes i virkeligheten, sier Almendingen.

Et eksempel kan være barn av foreldre som er i fengsel eller som er syke.

— Da må de kunne ta kontakt med både lærere, helsetjeneste og sosialtjenester. Vi ønsker å trene opp studentene i arbeidslivsrelevante diskusjoner.

Henter inn 70 veiledere

For å få det til, bidrar også veiledere fra både OsloMet og fra arbeidsplasser der studenter har praksis. En av dem er Torunn Kobbenes, som til vanlig jobber på akuttpsykiatrisk døgnenhet ved Diakonhjemmet sykehus, og som også veileder studenter i praksis.

— Det studentene diskuterer er virkelighetsnært. Som ansatt på en døgnenhet er vi ofte borte i barn som pårørende til voksne. Da gjelder det å observere og å ta kontakt med andre, som for eksempel sosionomer, bydeler, skole og andre.

Torunn Kobbenes er veileder for studentene i Interact-prosjektet , og mener studentene er heldige som får tverrfaglige perspektiver inn i utdanningen tidlig. Foto: Torkjell Trædal

Kobbenes mener studentene som tidlig i studieløpet må gjennom tverrfaglige diskusjoner, er heldige.

— Da jeg studerte var det tverrfaglige noe fjernt. Studentene er heldige som får starte med dette allerede nå.

Satser på statusstempel tross nei i 2016

I 2016 søkte daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) om status som senter for fremragende utdanning for Interact-prosjektet. Interact var en av ni finalister, men NOKUT sa til slutt nei. OsloMet har imidlertid ikke gitt opp, og når det senere i vår er mulig å søke på nytt, vil universitetet prøve igjen, bekrefter Nina Waaler, prorektor for utdanning.

— Vi vil søke igjen. Vi fikk gode tilbakemeldinger fra NOKUT i 2016, som vi har jobbet videre med siden den gang. Å få status som Senter for fremragende utdanning betyr ikke så mye rent økonomisk, men vil gi en kvalitetsgjennomgang av prosjektet vårt. En slik status vil være viktig for OsloMet, sier Waaler.

Å få status som senter for fremragende utdanning vil gi en kvalitets­gjennomgang av prosjektet vårt. En slik status vil være viktig for OsloMet.

Nina Waaler

Søknaden betyr også en budsjettøkning for Interact-prosjektet. I desember besluttet universitetsstyret å øke budsjettet med 2,1 millioner kroner:

«Tiltaket fikk støtte i 2017 for å forbedre søknaden til neste tildeling. Prosjektet melder om stor aktivitet, og behov for flere ressurser –både faglig og administrativt –for å imøtekomme etterspørselen. Satsningen foreslås økt med 2,1 millioner for 2019.» sto det i forslaget som universitetsstyret vedtok 14. desember.

Status viktig for saken

Interact får totalt 4,3 millioner kroner av OsloMets midler som settes av til såkalte strategiprosjekter i 2019. I 2020 er det forespeilet litt over 2,3 millioner kroner til prosjektet.

— Er det viktig med Status som senter for fremragende utdanning for statusens skyld?

— Nei, det er viktig for saken. Dette har vi jobbet med over lang tid. Det er ikke bare OsloMet som har disse utdanningene som må jobbe tverrfaglig sammen, men vi er unike ved at vi er såpass store og har den sammensetningen av utdanninger som vi har med i prosjektet, sier Waaler.

Hun understreker at studentene selv har vært sentrale i å få Interact-prosjektet opp og gå.

— Det er gledelig og motiverende at studentene er med på dette. Vi har jobbet godt sammen med dem.

Studentene Johannes Moe (lærerutdanningen) og Helle Saxegård (fysioterapiutdanningen) bruker to dager på å diskutere caser de har felles med andre studenter fra andre studieretninger. Foto: Torkjell Trædal

Digital testarena

Studentene som sitter fordelt på 122 rom rundt omkring på OsloMet, er ikke bare en del av et tverrfaglig pilotprosjekt. Ved å samle 1500 studenter får OsloMet også testet ut en rekke digitale verktøy i stor skala.

Gjennom Canvas har studentene tilgang til videoklipp og korte forelesninger. Appen MazeMap viser de mange studentene vei til grupperom i de ulike etasjene og byggene. Det studieadministrative dataverktøyet FS (Felles studentstystem) får også kjørt seg.

— Som en spin-off til at vi gjennomfører dette for 1500 studenter, får vi testet ut flere digitale verktøy samtidig. Timeplan-verktøyet vårt har for eksempel ikke veldig lang historie, forklarer Almendingen.

Johannes Moe, student ved lærerutdanningen, synes det digitale undervisningsopplegget fungerer godt.

— Det er ryddig og oversiktlig. Men det legger mye ansvar på oss studenter, når vi ikke har lærere til stede, sier han.

Bedre på noen timer

Fysioterapistudent Sebastian Nygård Eggen sier samarbeidet mellom studentene, som ikke kjenner hverandre fra før, har blitt bedre i løpet av de få timene de har sittet sammen.

— Det gikk ganske tregt i starten, men det løsna da vi ble litt bedre kjent med hverandre. Nå ser vi film og etterpå diskuterer vi hva vi har sett og i hvilken grad det er relevant for oss. Vi merker jo at våre ulike utgangspunkt gjør at det varierer hvor relevant stoffet vi går gjennom er for oss, forteller Eggen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS