Fysisk og digitalt
Nå kan du besøke OsloMet virtuelt.— Virkelig anvendt og relevant, mener rektor
Studenter og ansatte ved OsloMet har produsert en arkitekturmodell av Pilestredet 35. Den finnes ikke bare fysisk.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Studenter ved OsloMet har gjennomført et prosjekt som knytter sammen tekniske-, estetiske- og designfag. De har bygget en digital og fysisk arkitekturmodell av Pilestredet 35.
- Vi har en veldig ineffektiv måte å bruke plass på. Det er mye potensial i å tenkte nytt rundt plass og rom, sa Curt Rice, rektor ved OsloMet, ved overrekkelsen og presentasjonen av modellene.
Curt Rice fikk besøke den virtuelle verdenen
20. mai ble modellen presentert og «overrakt» til rektor Curt Rice.
Den digitale modellen av Pilestredet 35 er laget ved hjelp av plantegninger og fysisk 3D-skanning av bygget. Dette har resultert i en detaljert modell som det er mulig å besøke digitalt. Ernst Erik Hempel var ansvarlig for arbeidet med den virtuelle modellen.
Modellen bruker også «mixed reality» og «virtual reality» (VR), der du kan se modellen foran deg i den virkelige verden ved hjelp av en type briller. Hempel kalte dette for en «spillifisering» av fagfeltet
— Dette prosjektet er virkelig anvendt og relevant, sa Rice.
Teknologi som dette, skal gjøre det lettere å visualisere hvordan plass skal brukes i bygg. Rektoren fikk teste dette i VR.
Ikke bare digitalt
Modellen av universitetsbygget ble også framstilt som en fysisk modell. Her hadde studentene brukt OsloMet Makerspace (se faktaboks) for å produsere modellen i MDF (fabrikkerte treplater). De har også 3D-printet møbler og mennesker til modellen.
— Makerspace på OsloMet inviterer til lek og kreativitet i et uformelt rom. Studentene møter andre studenter på tvers av linjer, får støtte til å prototype ideer og kan utdype seg i temaer og teknikker som er både tradisjonelle og digitale. Det støtter studentaktiv læring og muliggjør læring som er interessedreven. Studentene som kommer inn er genuint interessert i å lære mer om ting som 3D-printing, elektronikk og programmering. Og det oppleves som et inviterende og morsomt miljø å være i, som er både faglig relevant og sosialt, skriver Evin Güler, leder for OsloMet Makerspace, til Khrono.
Lena Vida studerer kunst og formidling, og er en av studentene som har bidratt til prosjektet.
— Jeg tror at det er spesielt med tverrfaglige prosjekter som dette. Det er lærerikt og blir mer som det vi kan forvente i arbeidslivet, sier Vida.
Hun tror slike tverrfaglige prosjekter vil være relevant for flere i tiden som kommer.
— Jeg har jobbet med augmented reality (utvidet virkelighet, journ.anm.) i et kunstprosjekt, og jeg tror mer teknologi blir relevant for kunst og kunstnere framover.
Vida poengterer også at det er svært positivt å bli kjent med og jobbe med menneske på «makerspace», spesielt under pandemien.
— Vi er lykkelige for å ha kunnet jobbe fysisk. Vi ble ikke deprimerte og ensomme når vi kunne møtes på Makerspace og jobbe på et felles prosjekt.
Berkay Coşkuntuna tar en mastergrad i bygg- og konstruksjonsteknikk og har bidratt mest til den virtuelle modellen.
— Jeg jobbet mest digitalt med modellen, men det var også mye fysisk kommunikasjon, spesielt i starten, sier Coşkuntuna
Coşkuntuna er en internasjonal student og kommer fra Tyrkia. Dette prosjektet var altså både tverrfaglig og tverrnasjonalt.
— Det gikk helt fint å jobbe sammen med nordmenn. De har en annerledes måte å tenke på enn de jeg har jobbet med i Tyrkia. På en god måte.
— Prosjektet var veldig godt koordinert og organisert, avslutter Coşkuntuna
De andre involverte fra Makerspace er Mikal Mørenskog og Maria Bårdsdatter Foslie.
(Sitater fra Rice og Coskuntuna er oversatt fra engelsk)