Debatt ● Marit Aamold Trysnes

Opptaksutvalgets faktagrunnlag er mangelfullt

Et feilaktig bilde som tegnes av privatister er at de generelt sett bruker årevis på å ta de samme fagene igjen og igjen for å spikke på vitnemålet, skriver Marit Aamold Trysnes.

Portrett av Marit Aamold Trysnes, administrerende direktør i Sonans.
Marit Aamold Trysnes, administrerende direktør i Sonans.
Marit Aamold Trysnes
Administrerende direktør i Sonans. Marit Aamold Trysnes
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Det er positivt at Opptaksutvalget vil gjøre noe med karakterinflasjonen, men dessverre er deler av rapporten til utvalget bygget på mangelfullt og til tider direkte feilaktig faktagrunnlag. Jeg håper vi kan rette opp i disse, slik at vi ikke risikerer å ødelegge de delene av opptakssystemet som fungerer og som gjør norsk utdanning så sosial og inkluderende.

Det norske opptakssystemet og ungdommers fremtid er for viktig til å ikke baseres på fakta og utfyllende data. Derfor vil jeg klare opp i de mest sentrale manglene ved utvalgets ellers viktige rapport.

Hva slags tall er det Opptaksutvalget opererer med når det påstås at Norge i internasjonal målestokk har «litt eldre studenter enn gjennomsnittet»? Jo, det er et helt enkelt gjennomsnitt, som ikke tar hensyn til om det er snakk om førstegangsstudenter eller ei. Dessverre tegner dette et mildt sagt mangelfullt bilde av situasjonen.

Grunnen til at gjennomsnittet er høyt er at Norge har mange 30-, 40- og 50-åringer som studerer deltid og tar etterutdanning. Dette er resultat av en villet politikk for livslang læring, og her skiller Norge seg fra mange andre europeiske land. Når Marianne Aasen sier at «Studenter må komme raskere i gang med studiene», er det førstegangsstudentene hun snakker om. Men tallene i NOU 2022: 17 viser til noe annet.

Ser man på førstegangsstuderende nordmenn – som er gruppen debatten handler om – er nemlig situasjonen helt annerledes. Førstegangsstudenten i Norge er i snitt 22 år gammel, som er helt i tråd med gjennomsnittet i OECD og yngre enn hos alle våre nordiske naboer. Dessuten ser vi at blant 18-24-åringer er hele 32 prosent i høyere utdanning i Norge, som er nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet i OECD. Hvorfor brukes ikke disse tallene?

Et feilaktig bilde som tegnes av privatister er at de generelt sett bruker årevis på å ta de samme fagene igjen og igjen for å spikke på vitnemålet. «Det gir ikke mening at norsk ungdom skal bruke årevis på å ta opp fag», sier Ola Borten Moe. Heller ikke dette premisset har særlig grunnlag i fakta. Tall fra SSB, NIFU og privatistskolene tegner et bilde av at norske privatister er effektive og at størsteparten av de som tar opp fag kommer fra den lavere enden av karakterfordelingen.

Våre egne tall viser at 70 prosent av våre studenter er ferdig etter ett år, og 94 prosent etter to år. SSB sin rapport presiserer at hele 76% tar opp fag som privatist i fag de ikke har karakterer i. Samtidig dokumenterer NIFU-forskere at majoriteten tar opp fag der de fikk karakter 2 eller 3. Dette er faktaopplysninger som samsvarer dårlig med inntrykket som gis av at hele privatistordningen preges av elever som pynter på karakterene.

Hva er så problemstillingen?

De ovennevnte premissene om gamle studenter som bruker altfor lang tid på å ta opp fag synes å ligge til grunn for en stor del av Opptaksutvalgets mandat. Særlig med tanke på hvor ofte disse påstandene gjentas av statsråd og utvalgets leder. Hva sitter man så igjen med av utfordringer når dette ikke stemmer, slik tallene ovenfor viser?

Er norsk utdanningssystem uten problemer? Nei, ingen systemer er perfekte. En av de mest presserende utfordringene i dagens system er økende karakterinflasjon og karakterpress. I Sonans er vi enig i at dette er en reell utfordring, men vi er uenig med Opptaksutvalget i at dette kobles opp til privatistordningen. Snarere tvert imot mener vi at privatistordningen er en del av løsningen.

Privatistordningen innebærer at karakterkortet fra videregående ikke er skrevet i stein, og dette bidrar til å redusere karakterpresset for allerede hardt pressede elever. Karakterinflasjon og kunstig høye opptakskrav skyldes ikke denne nye sjansen til å ta opp fag fra videregående. Det skyldes snarere en ubalanse i tilbud og etterspørsel av studietilbud, i samspill med en rekke ordninger for tilleggs- og alderspoeng. At utvalget foreslår å rydde opp i sistnevnte, er positivt.

Hva risikerer vi?

Når Opptaksutvalget foreslår å fjerne muligheten til å ta opp fag fra videregående, og heller innføre en standardisert opptaksprøve inspirert av USA og Sverige, innebærer dette en stor risiko. Først og fremst risikerer vi at karakterpresset på videregående vil øke enda mer hvis ethvert feiltrinn eller ethvert uhell blir stående på vitnemålet til evig tid.

Andre mulige konsekvenser er at ens sosioøkonomiske bakgrunn blir enda viktigere for hvor godt en lykkes. Leksehjelp hjemmefra vil bli enda viktigere, og de som har økonomisk mulighet vil kunne kjøpe ekstraundervisning for å sikre poden. I tillegg er det ikke urealistisk at flere elever vil spekulere i å droppe eksamener de ikke føler seg godt nok forberedt til, eller at det blir mer populært å velge fag som anses som enklere enn realfag.

Sist, men ikke minst, risikerer vi å miste den største styrken ved norsk utdanning: visjonen om at alle fortjener en ny sjanse. En standardisert, amerikanskinspirert opptaksprøve vil ikke være en reell ny sjanse, men risikerer heller å bli et nåløye som kun noen få ressurssterke kommer gjennom. Det norske opptakssystemet er unikt i verden i det å underbygge sosial mobilitet og inkludering, og kan vise til gode resultater over tid. Systemet er ikke perfekt, men muligheten til å få en ny sjanse er dets kanskje viktigste fundament.

privatist debatt meninger opptaksutvalget studenter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS