Debatt Anne Tingelstad wøien

Det er ikke bare karakterer som gjør studentene klare til å studere

1 av 4 studenter dropper ut av høyere utdanning. Folkehøgskolene gjør flere studieforberedt, skriver Anne Tingelstad Wøien.

Hva gjør studenter studieforberedt? Her fra forelesning v/OsloMet.
Hva gjør studenter studieforberedt? Her fra forelesning v/OsloMet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Opptaksutvalget har nå lagt fram sitt forslag til nytt opptakssystem for høyere utdanning. Utvalget legger vekt på at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at studentene kommer raskest mulig i gang med studiene slik at de kan komme raskt ut i arbeidslivet og bli samfunnsnyttige.

Folkehøgskolerådet har tidligere denne høsten tatt til orde for at utvalget, og nå politikerne, må ha mye større oppmerksomhet på hva som gjør ungdom studieforberedt og hvordan systemet skal rigges for å unngå det voldsomme frafallet i høyere utdanning.

I dag dropper 1 av 4 ut av høyere utdanning og fullfører aldri (SSB.02.22). Regner en ut fra 300 000 studenter i høyere utdanning, er antall drop outs svært høyt. Dette diskuteres ikke. Opptaksutvalget fokuserer kun på kvalifisering, rangering og organisering av opptaket.

Folkehøgskolerådet mener at utvalget burde ha anerkjent ungdommer som velger å forberede seg for videre studier gjennom motivasjon og modning. Utvalgets forslag vil tvert imot ikke bidra til dette. Vi vet også at av de som begynner i høyere utdanning i dag er det kun litt over halvparten som får oppfylt sitt ønske om foretrukket studium. 13,2 prosent av de kvalifiserte søkerne fikk ikke tilbud om studieplass i det hele tatt.

Vi mener det er må være et mål at de som begynner i høyere utdanning er studieforberedt og klare for studiehverdagen. Økende utfordringer knyttet til studentenes psykiske helse tilsier også dette. Det vil være mest lønnsomt for samfunnet, for ungdommene og for universitetene og høgskolene. Det viktigste er at samfunnet og opptakssystemet legger til rette for at alle kan finne sin plass i arbeidslivet for å løse mengden av behov samfunnet har.

Vi mener derfor det fortsatt skal være en fordel å ha fullført et år på folkehøgskole. Tilleggspoengene skal ungdommene ha fordi de har valgt å bruke et år av livet sitt til å utvikle seg, bli mer modne og reflekterte og til å bedre kjenne sin rolle i felleskapet. Den demokratiske danningen elevene får i folkehøgskolene er en prosess som setter søkelys på individets evne og plikt til å bli oppmerksom på seg selv, på andre mennesker og den verden vi lever i. I dagens verdensbilde er det viktigere enn noen gang.

Powered by Labrador CMS