opptak

Opptaksutvalget vil fjerne alle karakterkrav

Opptaksutvalget vil fjerne alle spesielle karakterkrav til utdanninger, blant annet kravene i matematikk og norsk for å bli lærer.

Opptaksutvalget , her ved leder Marianne Aasen, vil fjerne alle spesielle karakterkrav ved opptak til høyere utdanning. Statsråd Ola Borten Moe sier at han og regjeringen må tenke seg om.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert

I dag har drøyt 38 prosent av utdanningene i Samordna opptak spesielle opptakskrav. Opptaksutvalget som la fram sine anbefalinger torsdag mener at alle slike spesielle krav bør fjernes.

Mest kjent og politisk omstridt er kravene i matematikk og norsk for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene.

I dag er kravet minst karakteren 3 i norsk og fellesfaget i matematikk og minst 40 skolepoeng på vitnemålet fra videregående. Alternativt kan man ha 35 skolepoeng, minst 4 i matematikk og 3 i norsk.

— Vi går inn for å fjerne alle spesielle karakterkrav, og det er fordi det ikke lenger skal være mulig å ta opp fag, sier utvalgsleder Marianne Aasen til NRK.

Et annet eksempel er sykepleierutdanningene som har krav om minst 3 i norsk og i fellesfaget i matematikk.

Ønsker kun skolepoeng

Leder av Pedagogstudentene Lars Strande Syrrist sier til Khrono at de er enige med opptaksutvalget i at de fagspesifikke karakterkravene på grunnskolelærerutdanningene bør fjernes.

— Det skal være noenlunde høye krav på lærerutdanningene. Vi ønsker et snittkrav på 40 skolepoeng fra videregående, men ikke spesielle krav til enkeltfag, sier han.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier dette om å fjerne karakterkravene:

— Det der er vi nødt til å tenke gjennom og fordøye, men velger vi å gå denne veien er det ikke unaturlig. Dette må vi se nøyere på og det er ikke noe jeg eller regjeringen på noe sett har konkludert på, sa han på NRK fredag morgen.

For Høyre har innføring av karakterkrav på lærerutdanningene vært en hjertesak.

— Vi har gode erfaringer med de karakterkravene som har vært satt for lærerstudentene, de har bidratt til bedre gjennomføring av studiet og dermed også bedre forberedte studenter, sier Jan Tore Sanner, tidligere kunnskapsminister og nå medlem av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Vil ha en enkel modell

I rapporten begrunner opptaksutvalget fjerning av karakterkrav med at de ønsker en enkel og helhetlig opptaksmodell, der generell studiekompetanse er hovedinngangen til høyere utdanning. Dagens karakterkrav har som forutsetning at de som ikke har gode nok karakterer kan ta opp faget som privatist, en ordning utvalget anbefaler å fjerne.

Utvalget skriver videre at å finne løsninger for å innpasse karakterkrav i den nye modellen vil gjøre opptakssystemet mer komplisert, både for søkerne og institusjonene.

— Det er også grunn til å merke seg at målet med å innføre karakterkrav ofte har vært å øke statusen og rekrutteringen til utdanningen, heller enn at nivået har vært nødvendig for å gjennomføre studiet. Resultatet har i flere tilfeller vært at studieplasser har blitt stående tomme fordi det ikke er nok søkere som oppfyller kravene, heter det i utvalgets rapport.

Videre understreker utvalget at det er institusjonenes ansvar å sørge for at studentene oppnår den kompetansen de trenger for å utøve yrket de utdanner seg til.

— Dersom faget er bestått fra videregående opplæring, tilsier dette at søkeren har den kompetansen som skal til for å kunne begynne i høyere utdanning, skriver utvalget.

Ville heve statusen

I 2005 innførte departementet karakterkrav og minimum skolepoeng på lærerutdanningene ut fra et ønske om å styrke kvaliteten i utdanningen, tiltrekke seg bedre kandidater og heve statusen til læreryrket.

Fra og med opptaket i 2022 endret regjeringen kravene, slik at de nå er bredere og man ikke nødvendigvis må ha karakteren 4 i matematikk. Målet var å gi flere sjansen til å kvalifisere seg til grunnskolelærerutdanningene.

– Norge trenger flere lærere. Med denne endringen favner opptakskravene bredere og gir flere kvalifiserte søkere. Vi skal fremdeles stille høye krav til de framtidige lærerne våre, men uten å stenge ute søkere som har høye karaktersnitt, og har styrken sin i andre fag enn matematikk, sa Ola Borten Moe (Sp) da endringene ble vedtatt.

Fra og med opptak til studieåret 2018/2019 innførte departementet også karakterkrav i norsk og matematikk på sykepleierutdanningene. Her var begrunnelsen å heve kvaliteten på utdanningene og gjennomføringsevnen til studentene.

Andre har innført egne karakterkrav, slik som NTNU har på de femårige integrerte masterutdanningene i teknologiske fag.

opptak opptaksutvalget nyheter mattekrav karakterkrav marianne aasen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS