opptak

Opptaksutvalget vil fjerne alle karakterkrav

Opptaksutvalget vil fjerne alle spesielle karakterkrav til utdanninger, blant annet kravene i matematikk og norsk for å bli lærer.

Opptaksutvalget , her ved leder Marianne Aasen, vil fjerne alle spesielle karakterkrav ved opptak til høyere utdanning. Statsråd Ola Borten Moe sier at han og regjeringen må tenke seg om.
Publisert

I dag har drøyt 38 prosent av utdanningene i Samordna opptak spesielle opptakskrav. Opptaksutvalget som la fram sine anbefalinger torsdag mener at alle slike spesielle krav bør fjernes.

Mest kjent og politisk omstridt er kravene i matematikk og norsk for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene.

I dag er kravet minst karakteren 3 i norsk og fellesfaget i matematikk og minst 40 skolepoeng på vitnemålet fra videregående. Alternativt kan man ha 35 skolepoeng, minst 4 i matematikk og 3 i norsk.

— Vi går inn for å fjerne alle spesielle karakterkrav, og det er fordi det ikke lenger skal være mulig å ta opp fag, sier utvalgsleder Marianne Aasen til NRK.

Et annet eksempel er sykepleierutdanningene som har krav om minst 3 i norsk og i fellesfaget i matematikk.

Ønsker kun skolepoeng

Leder av Pedagogstudentene Lars Strande Syrrist sier til Khrono at de er enige med opptaksutvalget i at de fagspesifikke karakterkravene på grunnskolelærerutdanningene bør fjernes.

— Det skal være noenlunde høye krav på lærerutdanningene. Vi ønsker et snittkrav på 40 skolepoeng fra videregående, men ikke spesielle krav til enkeltfag, sier han.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier dette om å fjerne karakterkravene:

— Det der er vi nødt til å tenke gjennom og fordøye, men velger vi å gå denne veien er det ikke unaturlig. Dette må vi se nøyere på og det er ikke noe jeg eller regjeringen på noe sett har konkludert på, sa han på NRK fredag morgen.

For Høyre har innføring av karakterkrav på lærerutdanningene vært en hjertesak.

— Vi har gode erfaringer med de karakterkravene som har vært satt for lærerstudentene, de har bidratt til bedre gjennomføring av studiet og dermed også bedre forberedte studenter, sier Jan Tore Sanner, tidligere kunnskapsminister og nå medlem av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Vil ha en enkel modell

I rapporten begrunner opptaksutvalget fjerning av karakterkrav med at de ønsker en enkel og helhetlig opptaksmodell, der generell studiekompetanse er hovedinngangen til høyere utdanning. Dagens karakterkrav har som forutsetning at de som ikke har gode nok karakterer kan ta opp faget som privatist, en ordning utvalget anbefaler å fjerne.

Utvalget skriver videre at å finne løsninger for å innpasse karakterkrav i den nye modellen vil gjøre opptakssystemet mer komplisert, både for søkerne og institusjonene.

— Det er også grunn til å merke seg at målet med å innføre karakterkrav ofte har vært å øke statusen og rekrutteringen til utdanningen, heller enn at nivået har vært nødvendig for å gjennomføre studiet. Resultatet har i flere tilfeller vært at studieplasser har blitt stående tomme fordi det ikke er nok søkere som oppfyller kravene, heter det i utvalgets rapport.

Videre understreker utvalget at det er institusjonenes ansvar å sørge for at studentene oppnår den kompetansen de trenger for å utøve yrket de utdanner seg til.

— Dersom faget er bestått fra videregående opplæring, tilsier dette at søkeren har den kompetansen som skal til for å kunne begynne i høyere utdanning, skriver utvalget.

Ville heve statusen

I 2005 innførte departementet karakterkrav og minimum skolepoeng på lærerutdanningene ut fra et ønske om å styrke kvaliteten i utdanningen, tiltrekke seg bedre kandidater og heve statusen til læreryrket.

Fra og med opptaket i 2022 endret regjeringen kravene, slik at de nå er bredere og man ikke nødvendigvis må ha karakteren 4 i matematikk. Målet var å gi flere sjansen til å kvalifisere seg til grunnskolelærerutdanningene.

– Norge trenger flere lærere. Med denne endringen favner opptakskravene bredere og gir flere kvalifiserte søkere. Vi skal fremdeles stille høye krav til de framtidige lærerne våre, men uten å stenge ute søkere som har høye karaktersnitt, og har styrken sin i andre fag enn matematikk, sa Ola Borten Moe (Sp) da endringene ble vedtatt.

Fra og med opptak til studieåret 2018/2019 innførte departementet også karakterkrav i norsk og matematikk på sykepleierutdanningene. Her var begrunnelsen å heve kvaliteten på utdanningene og gjennomføringsevnen til studentene.

Andre har innført egne karakterkrav, slik som NTNU har på de femårige integrerte masterutdanningene i teknologiske fag.

Powered by Labrador CMS