Debatt ● karl øyvind jordell
Opposisjonens forslag mot lærermangel – er det tid for et forlik i valgåret?
For lite og for seint. Professor Karl Øyvind Jordell er ikke fornøyd med opposisjonen forslag for å forebygge lærermangel.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Opposisjonens forslag. I et oppslag på Khrono 2.3. redegjøres det for opposisjonens seksten punkter som skal bedre lærermangelen. De tre viktigste forslagene er
- Erstatte firerkravet i matematikk med «for eksempel økt snittkarakter».
- Stoppe avskiltingen av lærere (krav om obligatorisk etterutdanning innen 2025).
- Målrettede tiltak for å få tilbake «reservestyrken» av lærere som jobber utenfor skoleverket.
Too little, too late. Forslagene vil kunne påvirke lærermangelen, som vil kunne nå 8000 i grunnskolen om få år, men ikke helt på den måten partiene tror. Egentlig er forslagene ‘too little, too late’; det førstnevnte ovenfor går også i feil retning:
- Å fjerne firerkravet vil ha en viss virkning, men å heve kravet til snittkarakter, som nå er 3,5, vil forverre situasjonen. Hvis opposisjonen tviler på det siste, bør man få gjennomført simulerte opptak med snittkarakterer varierende mellom 3,2 og 4,0. Da vil man se at for å ta knekken på eller senke lærermangelen, vil man, i hvert fall i noen år fremover, måtte senke snittkravet. (Samtidig bør man gjennomføre simulerte opptak med og uten firerkravet, for å se den relativt beskjedne virkningen dette kravet har.)
- Å stoppe avskiltingen er det eneste av disse fire forslagene som helt klart vil ha betydning – i mitt anslag for lærermangelen på 8000 (se nedenfor), skyldes ca 2000 avskiltingen, fordi vi må regne med en overhyppighet i pensjoneringer – lærere nær pensjonsalder gidder ikke å studere fag de ha undervist i gjennom 30 år eller mer. (2000 tilsvarer ikke mer enn en lærer pr kommune i hvert av seks år; i realiteten blir det nok færre de nærmeste årene, og flere fram mot 2025.)
- Størrelsen på ‘reservestyrken’ er overvurdert – den sies å være på 40.000, men er bare på maksimalt 10.000 med vanlig lærerutdanning. De øvrige grupper er enten yrkesfaglærere som ikke i særlig grad jobber i grunnskolen, og lærere med fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, som ikke så ofte har læreryrket som sitt primære yrkesvalg. Mange av de 10.000 vil ikke ha lærerpraksis av ny dato, og arbeidsgiver vil derfor plassere dem nokså langt bak i køen hvis de søker stillinger på større steder, hvor de fleste av dem nok bor. Skal de tilbake til skolen, må de altså ikke bare bytte jobb; de må også flytte til mindre steder, hvor behovet er større. Hvis ikke avskiltingen oppheves, vil de dessuten måtte ta etterutdanning. Så her er ikke så mye å hente.
- Masterkravet vil innebære at frafallet i lærerutdanningen øker fra ca 30 prosent, som er frafallet på fireårig lærerutdanning, til ca 40 prosent – man må nemlig regne med at atskillige ikke vil makte masteroppgaven. Differansen utgjør 300 pr år. Over en del år blir det ganske mange. Hvis Sp får gjennomslag, blir frafallet fortsatt på ca 30 prosent.
Mangel på 6-8000 om få år. Vi har allerede en mangel på ca 3000 (inkl ca 500 som man ikke fikk tak i ved innføring av den såkalte lærernormen). Mangelen vil øke med 2000 de neste par årene; som følge av masterkravet mister vi ett års produksjon. Dessuten kan det synes som vi må regne med overhyppighet i pensjoneringer som følge av korona-pandemien, dermed vil mangelen ligge på ca 6000 om få år, og vil altså bli ca 8000 hvis ikke avskiltingen oppheves. Et tall som ofte refereres fra Statistisk sentralbyrå, mangel 5800 i 2040, kan sikkert være korrekt, men er irrelevant for de nærmeste årene. Og SSB har bommet før – det er ikke mange årene siden byrået hevdet at vi ville ha en mangel på 12-15000 i ca 2020.
Kravet om 3,5 i snitt må senkes. Det er primært kravet om 3,5 i snitt fra videregående som har gitt oss dagens lærermangel. Hvis opposisjonen hadde justert dette litt ned da man var i posisjon, hadde vi knapt hatt mangel. Men de politiske omkostningene ble vel vurdert som for høye – Høyre ville ha hylt. Å heve dette kravet vil som nevnt forverre mangelen. Nå må kravet settes enda lavere, også fordi man må fylle studieplassene på små læresteder: Stord, Sogndal, Volda, Mo/Nesna, Alta, og vel også Bodø, for å få flere lærere til utkantene. Dette er ikke så farlig som det høres ut som – de store lærestedene vil fortsatt få sine studieplasser fylt av studenter med gode karakterer, og det er bedre med noen få utdannede lærere med svak snittkarakter fra videregående, enn et tilsvarende antall helt uten lærerutdanning.
Tall for ufaglærte – litt opp og ned. Opposisjonen overdriver, når den i representantforslaget viser til «… økningen i antallet ukvalifiserte lærere under regjeringen Solberg …». Ifølge grunnskolestatistikken var det riktignok slik at andelen ufaglærte, målt i årsverk, var 3,2 prosent i 2013. Men i de to årene før var den 3,6 prosent, som også er tallet i år! I mellomtiden har den vært oppe i 4,5 prosent. Det virkelig bemerkelsesverdige for denne perioden er at antallet lærere, fortsatt målt i årsverk, har steget med ca 1000 i hvert av de fire årene 2016-19, og i år med 400, i sum med nesten 4300 over de siste fem år. Den såkalte lærernormen har bare hatt betydning de siste par årene.
Forlik i et valgår? For åtte år siden oppfordret jeg Erna Solberg og daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å få i stand et forlik, a la barnehageforliket, fremfor at lærerutdanning og lærermangel skulle bli en slagmark valgkampen. Det ble det ikke noe av, og etter noen tid eskalerte Høyre ved å innføre firerkravet, som er ren symbolpolitikk, og som først og fremst går ut over småskole-elever i utkant-Norge. I lys av at alle har sine svin på skogen når det gjelder lærermangel, er det naturlig å gjenta oppfordringen om forlik, ved inngangen til valgåret: Kutt firerkravet, senk kravet om 3,5 i snitt, gjør masternivået frivillig i hvert fall på utdanningen for trinn 1-7, stopp avskiltingen.
Lærernorm for utkantene. I tillegg kan man så oppheve lærernormen (noe man kan gjøre når det nå ser ut til at KrF forvitrer) og i stedet bruke midlene til en norm for utkantene: Skoler som har f eks mer enn 15 prosent ufaglærte, kan tilby f eks 20 prosent høyere lønn stigende til 50 prosent etter f eks fem år ved skolen. Kostnadene er begrensede – det er stort sett tale om relativt små skoler med få lærere. Da kan man få bukt med store deler av mangelen, også i utkantene. Og er ikke dette nok, kunne man gi lærere som har tjenestegjort ved slike skoler i en viss periode, fortrinn til stillinger i et par mer sentrale kommuner, som de selv ønsker seg til.
20-25 prosent mangel? For noe må gjøres. Mangelen på 6-8000, som utgjør ca 13 prosent av alle grunnskolelærere, vil først og fremst ramme barnetrinnet; på høyere trinn rekrutteres det nok lærere, også gjennom fagstudier pluss praktisk-pedagogisk utdanning. Småskolen kan dermed få en mangel på 4-5000, som utgjør 20-25 prosent av stillingene på trinn 1-4.
Lærere må ha studert sine fag, men. I et oppslag på Khrono 29.1. gjengis Ap’s Nina Sandberg slik, i en kommentar til forslaget om en lærerutdanning med flere fag, rettet mot små skoler; det vises til et initiativ på Nesna: «Vi meiner at læraren bør ha studert faget ungane skal undervisast i.» Det er det vel ingen som er uenig i. Men det er fullt mulig å lage en lærerutdanning som inkluderer alle grunnskolens fag – en slik utdanning hadde man tidlig på 90-tallet. Det innebærer selvfølgelig mindre dybde i det enkelte fag, enn når man som nå begrenser studiene til tre-fire fag. Og når det gjelder undervisning på de laveste trinnene, kan man meget vel anse ‘fagstudier’ i videregående skole som del av lærerutdanningen; studentene starter ikke fra et nullpunkt i fagene når de begynner på lærerutdanningen.
Da man i sin tid endret lærerutdanningen som kunne inneholde ca ti fag, og gikk for mer dybde og sterkere spesialisering, husker jeg at Hanna Marit Jahr (Ap, som da var statssekretær) innrømmet at dette ville gå ut over små skoler. En nestor i norsk lærerutdanning, Sigmund Sunnanå, som var rektor på lærerhøgskolen i Stavanger og leder i Lærerutdanningsrådet, pekte for flere år siden på ulempene ved spesialiseringen. Nå kan det virke som flere ser problemene. Og i siste sving dreier det seg om hvorvidt elever ved små skoler skal få lærere som har noe utdanning i fagene, eller ta til takke med lærere som ikke har noe ut over videregående i en del fag.
