16 punkter som de mener vil sikre nedgang i lærermangel

(Saken er oppdatert med nye kommentarer fra Høyre.)

Mandag kunne Khrono fortelle at det denne våren kommer 1612 færre nye ferdigutdannede lærere sammenlignet med 2020. For småskolen der lærermangelen også er størst, er tallet 800 færre.

Opposisjonspartiene SV, Ap og Senterpartiet har lagt fram et såkalt Dokument 8-forslag nettopp med tiltak mot lærermangel. I 16 punkter håper de å kunne bedre situasjonen.

les også

1612 færre nye lærere i 2021. — Et demokratisk problem

— En varslet krise

— Lærermangelen i skolen er en varslet krise, og det er allerede altfor mange ukvalifiserte som underviser barna våre, sier Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Han fortsetter:

— Statistisk sentralbyrå (SSB) har grundig dokumentert at man styrer mot en stor lærermangel, og innfasing av den nye lærerutdanningen kommer på toppen av dette.

Solberg trekker fram at i tillegg kommer koronautmattelse i skolen, og der man ser tall som viser at over halvparten av lærerne har søkt seg bort, eller vurderer jobb utenfor skolen på grunn av koronapandemien.

— Derfor har de rødgrønne partiene foreslått 16 konkrete grep for å utdanne, rekruttere og beholde flere lærere, sier Solberg.

— Tallene må få alarmklokkene til å ringe, og jeg håper høyrepartiene på Stortinget nå blir med oss på å gjøre de kraftfulle grepene som trengs for å sikre flere lærere, og ikke bare skyver ansvaret over på kommunene slik de pleier, fortsetter Solberg.

Han trekker også fram at lærermangelen allerede er stor, og at han mener at heller enn å gjøre det enda vanskeligere å bli lærer, burde man stoppe «avskiltingen» av erfarne lærere med lærerutdanning, fjerne det meningsløse firerkravet i matte og heller legge innsatsen på å utdanne nye, hente tilbake lærere til skolen og innføre en tillitsreform som gir de tid til å være nettopp lærere.

Gudmundsen (H): — Feil medisin

Første nestleder i utdannings- og forskningskomiteen, Kent Gudmundsen (H), mener venstresidens kritikk og forslag både bommer og er feil medisin.

— Det er vel ingen tvil om at vi alle ønsker å få flere og dyktige lærere inn i skolen, men jeg blir ikke imponert over venstresiden som velger å svare på denne utfordringen med å senke kravene til både kompetanse, opptak til lærerutdanning og ved å fjerne flere karriereveier. Er det noe vi trenger er det tvert om mer av samme medisin, påpeker han.

Gudmundsen trekker fram at søkningen til lærerutdanningene er god og at inntakskravene ikke har slått negativt ut. Han mener det tvert om har bidratt til å heve status og er noe av årsaken til at søkningen er god. Gudmundsen viser også til at erfaringene så langt er at studentene med sterkere faglig utgangspunkt også fullfører studieløpet i større grad enn tidligere.

— Jeg mener vi klart ser at vår politikk virker og at det tvert om gir oss et bedre utgangspunkt enn alternativet. God skolepolitikk er ikke alternativet heller om man har høye ambisjoner for skolen og barna våre. Jeg registrerer også at Senterpartiet som vokser i oppslutning vil fjerne masterutdanningen av lærere, så i sum mener jeg ambisjonene er på bunnivå hos venstresiden, mener Gudmundsen.

Gudmundsen erkjenner at det er en ekstra utfordring i år på grunn av masterutdanningen, men påpeker at dette er en godt kjent problemstilling og at tallene tilsier at dette vil slå positivt ut på sikt med økt gjennomføring hos lærerstudentene. Han sier også at satsingen til regjeringspartiene viser at man både har klart å rekruttere flere tusen nye lærerstillinger inn i grunnskolen, samtidig som over 40.000 lærere har fått fordypning i ulike undervisningsfag gjennom satsingen på videreutdanning med «Kompetanse for kvalitet».

— Stikker hodet i sanden

— Det er ekstremt frustrerende å sitte og se på at regjeringen stikker hodet i sanden og nekter for at dette er et problem, sier SVs Mona Fagerås i en kommentar til Khrono.

— Regjeringens og Høyres symbolpolitikk, både når det gjelder 4-er-kravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen og avskiltningen av mange tusen norske lærere har gjort problemet større og større for hver dag de har hatt ansvar, legger Fagerås til.

Hun sier også at hun er svært bekymret for særlig distriktskommunenes mulighet til å få tak i kvalifiserte lærere, og at hun her er helt enig med Rakel Rodhe Ness som leder grunnskoleavdelingen i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

— Dette er kritisk og et demografisk problem, sier Fagerås og legger til:

— Men det vi ser er at regjeringen ikke tar problemet på alvor og at de nok igjen kommer til å stemme imot de 16 forslagene til de rød-grønne partiene.

— Egen stortingsmelding

Marit Knutsdatter Strand sitter sammen med Marit Arnstad for Senterpartiet i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Strand understreker at Senterpartiet mener rekruttering av lærere skulle hatt et helt annet fokus, og en egen stortingsmelding.

— Vi har fremmet denne bekymringen siden femårig lærerutdanning ble vedtatt. Dette er en varslet krise regjeringa har styrt imot med viten og vilje, tross advarsler, understreker Strand.

Hun legger til at endringer for lærerprofesjonen har vært enorme under dagens regjering.

— Opptak til lærerutdanningen krever nå firer i matematikk, uansett hvilke undervisningsfag du har. Gjennomføringen av lærerutdanningen tar nå fem år, og gjennomføring er desto tøffere med mastergrad og endring i studiets innhold, sier hun.

Hun peker på at de som utøver læreryrket i dag, har fått sin stolthet som profesjon utfordret, gjennom kompetansekrav med tilbakevirkende kraft.

— Plasteret på såret skal være lærernorm. Like fullt får ikke kommunene økonomisk handlingsrom til å prioritere oppvekst og utdanning, tvert imot står mange lokalsamfunn overfor kutt, legger Strand til.

16 punkter mot lærermangel

De 16 punktene fra SV, Ap og Senterpartiet starter med at man krever en egen stortingsmelding som adresserer utfordringene med lærermangel.

I tillegg foreslår man å ta bort 4-er-krav og innføre andre med treffsikre krav, men vil ha tiltak for å få lærene til å stå lengre i jobb og man vil ha tiltak for å hente tilbake lærerkandidater som har valgt seg andre karriereveier.

De tre partiene fremmer også forslag om tiltak som handler om at lærerstudenter kan bidra mer mens de er i utdanning, og altså ytterligere 10 punkter.

Strand i Senterpartiet peker også på at de er bekymret for andel ukvalifiserte lærere i skolen.

— Vi opplever at sammenhengen av endringer og utvikling for læreryrket, og sikringen av god rekruttering til utdanninga og ubesatte stillinger rundt i landet, ikke er oversiktlig. Det er dessverre også usikkerhet rundt beregningene som blir gjort over framskriving og utsiktene for rekruttering. En stortingsmelding med fokus på rekruttering, tid og tillit til lærerprofesjonen hadde vært på sin plass. Dette har vi fremmet forslag om i Stortinget uten å få flertall for det, understreker Strand.

— Forventet situasjon

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim understreket overfor Khrono mandag at det var stor oppslutning om å innføre den femårige masterutdanningen, og det den gir av både faglig fordypning hos nye lærere og større vekt på en forskningsbasert utdanning som gir grunnlag for skoleutvikling.

— Allerede da visste vi at det ville bli ett år med færre uteksaminerte, poengterer Asheim.

Han fortsatte:

— Det er helt klart at det er en utfordring akkurat i år, særlig når vi vet at vi har behov for flere dyktige lærere i norske klasserom. Men det er noen positive tendenser det er verdt å huske på. Flere lærerstudenter enn før møter opp til studiestart, hele 1185 flere enn i 2008. Færre studenter faller fra underveis i utdanningen, noe en NIFU-rapport peker på kan skyldes strengere opptakskrav. Det betyr at vi forhåpentligvis i årene fremover vil få enda flere lærere ut i skolen fordi enda flere studenter fullfører.

(Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er kontaktet med likelydende spørsmål, men så langt har de ikke svart Khrono.)

Endringslogg:

2. mars 12.35: Har lagt inn nye kommentarer fra Kent Gudmundsen (H).