lærermangel
1612 færre nye lærere i 2021. — Et demokratisk problem, sier lærerutdanner
Det er lærermangel i den norske skolen, særlig for de minste barna. Denne våren kommer det ut 1612 færre grunnskolelærere, og av disse 800 færre småskolelærere, enn normalt.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Da regjeringen bestemte seg for å legge om lærerutdanningen fra en 4-årig til en 5-årig utdanning, visste man at våren 2021 kom til å bli en stor utfordring.
Våren 2020 leverte landets lærerutdannere 2019 nye kandidater til den norske grunnskolen, men denne våre kommer det bare 407, en manko på 1612 i forhold til normalen.
Ser vi bare på trinn 1-7, altså de som skal bli lærere for de minste barna, kom det i 2020 ut 942 kandidater, mens tallet denne våren er 143. En manko på 799 kandidater i forhold til hva som ble ferdigutdannet våren 2020.
Dette viser nye tall Khrono har hentet inn fra alle landets læresteder som utdanner grunnskolelærere.
Veldig bekymret
Førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Rakel Rohde Næss, er masterkoordinator på USN, men hun leder også UHR- Lærerutdannings nasjonale fagorgan for grunnskolelærerutdanningen.
Næss er veldig bekymret for den tilspissede situasjonen man nå får med langt færre lærerkandidater som blir ferdige.
— Det er et demokratisk problem at vi får færre lærere ut i år. Jeg er veldig bekymret for rekrutteringen av lærere til grunnskolen. Det kommer ut for få til å dekke behovet, og dette går særlig utover distriktene, spesielt i Nord-Norge der det er kritisk i enkelte fag, særlig norsk. Dermed blir det store forskjeller mellom deler av landet, og man kan stille spørsmål ved om mangelen på kvalifiserte lærere gjør noe med prinsippet om lik rett på utdanning, sier Rohde Næss til Khrono.
Utdanningsforbundet: — Dette er alarm
Steffen Handal er leder for Utdanningsforbundet. Han trekker fram at tallene som Khrono presenterer er en varslet krise.
— Vi har tatt opp dette med minst fire statsråder, fra Torbjørn Røe Isaksen, Trine Skei Grande, Guri Melby og til Henrik Asheim. Ingen har tatt tak i utfordringene, og de har vært mer opptatt av å gjøre det vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen enn å løse utfordringene med lærermangel, sier Handal til Khrono.
Handal trekker også fram at arbeidsgiver og skoleeier, KS, i dette tilfellet, ikke heller ser ut til å gjøre noe, men mer sitter med hendene i fanget tross de politiske signalene om at man ønsker at læreryrket skal prioriteres opp.
— En annen bekymring vi har er at vi får mange signaler om at presset under pandemien nå gjør at eldre lærere, som opprinnelig hadde planlagt å jobbe ut til pensjonsalder, vurderer å gå av tidligere. Vi har økt sykefravær blant lærere, og så mange som halvparten av våre medlemmer sier at de vurderer å søke seg til et annet yrke, understreker Handal.
Oppsummert: Dette er en varslet krise og det er alarm. Så langt har vi sett lite eller ingenting til gode tiltak for å bedre situasjonen.
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet
Ønsker seg bort fra lærerjobben
En undersøkelse gjort på oppdrag fra Utdanningsforbundet fra januar i år viser at halvparten av lærerne i grunnskolen enten har søkt jobb et annet sted enn skolen eller at de vurderer å gjøre det.
11 prosent svarte at de hadde søkt jobb et annet sted, mens 42 prosent svarte at de vurderer det, ifølge undersøkelsen.
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) fra desember viser dessuten at 500 skoler fortsatt ikke oppfyller minstenormen for lærertetthet.
— Oppsummert: Dette er en varslet krise og det er alarm. Så langt har vi sett lite eller ingenting til gode tiltak for å bedre situasjonen, understreker Handal.
Universitetet i Sørøst-Norge best i klassen
Ved Universitetet i Sørøst-Norge er prognosen at det vil uteksamineres 126 lærere i 2021, 50 for grunnskoletrinn 1-7 og 76 på trinn 5-10.
USN er dermed den som får ut klart flest nyutdannede lærere i 2021.
Visedekan Anne Fængsrud gir to forklaringer på det. Den ene er at USN har en masterpåbygning for studenter som allerede var inne i en fireårig utdanning da femårig lærerutdanning ble innført i 2017. Den andre forklaringen er at det fortsatt kommer ut noen kandidater som ikke har fullført på normert tid fra den gamle, fireårige utdanningen.
— Stor mastermotivasjon
Førstelektor Rakel Rohde Næss er masterkoordinator for «overgangsmasteren», som den kalles.
Hun forteller at de tok inn studenter på denne ordningen i 2018 og 2019. I fjor gikk det ut 50 fra programmet og i år ventes 50-60 uteksaminerte.
— Ordningen er et svar på at Kunnskapsdepartementet ba institusjonene om å legge til rette for en overgangsordning. USN tok oppfordringen og laget et ekstra tilbud til de som allerede var i et fireårig løp eller som hadde avsluttet sin fireårige lærerutdanning. Det viste seg at det var veldig stor interesse og motivasjon for å ta master, sier Rohde Næss.
— Hva tror du er grunnen til at såpass mange av USNs studenter ønsker å ta denne påbygningsmasteren?
— Først og fremst at forståelsen av at fremtidens lærere må ha master. Disse studentene blir noen av de første som går ut med en grunnskolemaster, og det kan gi dem klare fortrinn. For eksempel får de lektorkompetanse, som gir dem bedre lønn. De lærer å anvende forskning og reflektere over sin egen undervisning og får kompetanse som kommer elevene og kolleger i grunnskolen til nytte. Vi har også tatt inn det nye læreplanverket i (Fagfornyelsen, innført fra 2020) overgangsmasteren, og vi så at alt dette virket motiverende, sier hun.
— Med master åpner det seg flere muligheter, og vi ser at studentene er opptatt av å ha muligheter, legger hun til.
Framskrevet tall for lærermangel
Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet lærermangelen mange år fram i tid basert på dagens situasjon.
I 2040 vil Norge mangle 5800 kvalifiserte lærere hvis SSB anslag fra 2018 er korrekte.
Beregningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en underdekning av grunnskolelærere fra 2017 på rundt 1000 årsverk og at dette vil øke framover til 4700 årsverk i skolen i 2040.
Tar man hensyn til den nye lærernormen i grunnskolen vil underskuddet bli på rundt 5800 grunnskolelærere i 2040.
I mars 2017 sa daværende statssekretær Bjørn Haugstad til Khrono at det er behov for 4000 nye lærere i Nord-Norge de neste ti årene, hvis man skal erstatte de ufaglærte og de som går av med pensjon.
Han la til at i Trøndelag snakker vi om 3000 i samme tidsrom.
Bekymret skolesjef
Frank Westby er skolesjef i Frogn kommune.
— Hva tenker du om at det kommer så få nyutdannede lærere ut denne våren?
— Dette er veldig bekymringsfullt. Vi vet jo at vi har lærermangel i dag og kjenner framskrivingene som er gjort. Dette vil jo tilspisse dagens situasjon med mangel på faglærte lærere i klasserommene, sier Westby til Khrono.
Han legger til at det er store forskjeller ulike steder i landet.
— Dette er en del av den sentraliseringstrenden. Vi ser at folk trekker til de større byene, og dermed at lærermangelen nok er størst i distriktene, legger Westby til.
Selv er han i en kommune der trenden en stund har vært at barnetallene går ned, og der kommunen dermed kutter i skolebudsjettene og trenger færre og ikke flere lærere.
Bekymring i Finnmark
Kirstin Eliassen er rektor på Børselv skole i Porsanger kommune i Finnmark og også oppvekstleder i kommunen.
— For vår kommune er det alltid en større utfordring å få lærere til å flytte nordover, og det sier seg selv at den utfordringen blir enda større når det kommer så få nyutdannede lærere ut, sier hun.
På Børselv skole er det kun 13 elever og fire lærere. Skolen er en av to barneskoler i Porsanger, den andre er Lakselv skole.
— Generelt for vår kommune er det en hårfin balanse å få tak i den kompetansen vi trenger, sier Eliassen.
Hun er også bekymret for rekrutteringen når grunnskolelærere med spesialiserte mastere kommer ut og kanskje opplever en helt annen virkelighet i skolen enn de venter seg.
— De kommer med veldig spesifikke fag, og det er gjerne ikke det en liten skole trenger, sier hun.
Asheim: — Vil se bedring i årene framover
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim understreker at det var stor oppslutning om å innføre den femårige masterutdanningen, og det den gir av både faglig fordypning hos nye lærere og større vekt på en forskningsbasert utdanning som gir grunnlag for skoleutvikling.
— Allerede da visste vi at det ville bli ett år med færre uteksaminerte, poengterer Asheim.
Han fortsetter:
— Det er helt klart at det er en utfordring akkurat i år, særlig når vi vet at vi har behov for flere dyktige lærere i norske klasserom. Men det er noen positive tendenser det er verdt å huske på. Flere lærerstudenter enn før møter opp til studiestart, hele 1185 flere enn i 2008. Færre studenter faller fra underveis i utdanningen, noe en NIFU-rapport peker på kan skyldes strengere opptakskrav. Det betyr at vi forhåpentligvis i årene fremover vil få enda flere lærere ut i skolen fordi enda flere studenter fullfører.
Asheim trekker også fram at imellomtiden har man blant annet en ordning som bidrar til å utdanne lærere som man ikke ser i disse tallene.
— Og det er skreddersydde utdanningsopplegg til ukvalifiserte lærere som mangler en del studiepoeng for å fullføre utdanningen sin. Ordningen har gitt gode resultater i Nord-Norge og vi utvider den nå til flere institusjoner blant annet Innlandet, Østfold og Samisk Høyskole, forteller Asheim.
Endringslogg:
Mandag 1. mars 2021, kl. 8.30: Tall oppdatert for HVL, hadde bare brukt tallet for trinn 1-7 som totaltall, påvirket også hovedtall for gap mellom 2020 og 2021.
