Ønsker mer treffsikker kunnskap om hvorfor folk vil bo i byer

I 2020 leverte to offentlige utvalg — Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget — rapporter der de anbefalte mer desentralisert utdanning. Utdanningskapittelet til Støre-regjeringen av 2021 er proppa full av formuleringer om nettopp utdanning i hele landet.

Det syns Svein Richard Brandtzæg, leder av Distriktsnæringsutvalget og tidligere styreleder ved NTNU, er interessant.

Han sier til Khrono at utgangspunktet for at utvalget ble satt ned var at de skulle se på hva som skal til for å få til verdiskapning i Norge når vi får mindre verdiskapning fra petroleum.

— Hovedkonklusjonen vår er at det ikke er arbeidsplassene i seg selv som er problemet, men tilgangen til kompetent arbeidskraft. Det er viktig at vi får videreutviklet lønnsomhet og bærekraft i næringslivet for å opprettholde levende lokalsamfunn i hele Norge. Hvordan kan vi i større grad øke verdiskapingen fra tilgjengelige ressurser i Norge, spør han.

Desentralisert utdanning

Vil sende studenter til Måløy

Ønsker å snu trenden

Brandtzæg sier at utvalget så på et vidt spekter av faktorer.

— Folketallet i de mest desentrale kommunene har falt ganske kraftig, sier han.

Og utvalget var ganske pessimistiske i sin framskrivning av folketallet i de desentrale kommunene.

— Den siste framskrivingen fra Statistisk sentralbyrå viser at utviklingen går ytterligere i en negativ retning. Samtidig sitter de som bor i disse kommunene på ressurser som Norge trenger for å øke verdiskapningen. Det er viktig å få snudd denne trenden, sier Brandtzæg.

12,2 prosent av studentene studerer i dag i distriktskommuner — kommuner som er på nivå 4-6 på SSBs sentralitetsindeks. Det er særlig i de mest usentrale kommunene at trenden nå går feil vei. Eksempler på kommuner på nivå 6 er Nesna, Bø og Rauland.

Et håp for å snu trenden er mer desentral utdanning, og den nye regjeringen har varslet en egen reform for desentral utdanning.

Brandtzæg viser til at 70 prosent blir værende i regionen de har utdannet seg i. Hvis man blir utdannet i den regionen man kommer fra er det 80 prosent som blir værende.

— Det er viktig å finne løsninger for desentralisert utdanning — særlig innen visse profesjonsfag. Man må se på hvor det er mest kritisk. Vi foreslår ikke flere universiteter, men oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å utvikle desentraliserte studieprogram innen spesielle profesjonsfag, sier han.

les også:

Han kalles hjemmekollega. Per jobber 100 % på hjemmekontor

Vil undersøke igjen hvor folk helst vil bo

Brandtzæg trekker fram ingeniørkompetanse og sykepleierkompetanse som veldig etterspurt i små kommuner.

— Desentralisert utdanning har fungert under korona. Vi har lært mye. Mange snakker om at samfunnet har gjort et kvantesprang fram i tid. Dette er lærdommer universiteter og høgskoler bør ta med seg.

— Samtidig har man også blitt klar over at digital undervisning ikke er helt det samme?

— Nei, det blir ikke det. Men man må se på hvordan man i større grad kan få til utdanningsprogrammer for folk der de bor.

Det er fødselstallene i distriktene som er problemet.

— Det blir født for få babyer. Ungdommer søker seg i større grad enn før til byer.

Brandtzæg sier at før var familieforhold hovedgrunnen til at unge folk bosatte seg i bygda. I dag spiller andre faktorer inn.

— Jeg ønsker meg en ny bostedspreferanseundersøkelse. Vi trenger mer treffsikker politikk. Hva gjør at unge i så stor grad foretrekker byene? Hvilke insentiver for å flytte til distriktene fungerer? Vi har sett at lavere arbeidsgiveravgift og fradrag på studielån — altså personrettede insentiver fungerer bedre enn andre.

les også:

Laksemilliardæren på Lovund vil lage verdas beste skule. Og attreise lærarutdanning på Nesna.

Må ikke rokke ved akademisk frihet

— Hva tenker du om om Nesna – var det så desentralisert dere tenkte, at man muligens skal gjenopprette nedlagte høgskoler?

— Jeg har ikke noen spesielle synspunkter på den saken. Problemet på Nesna var at det var få studenter som søkte seg dit. Intensjonen nå er å opprettholde et utdanningstilbud der. Så da får man se hva som er det beste alternativet.

— Er det bra med et utdanningstilbud på hvert nes?

— Jeg tror ikke det er så enkelt. Man bør heller lage mer infrastruktur for desentralisert utdanning — som undervisningshuber, hvor de som tar forskjellige fag kan koble seg sammen. Det er nok også lurt å satse på digitale løsninger.

— Hvor viktig mener du selvbestemmelse er — med tanke på det å opprette og legge ned studiesteder?

— Jeg mener at når man har et sånt samfunnsoppdrag som universitetene og høgskolene, er det viktig å sørge for at de har stor frihet. Man kan ikke gå for tvangsløsninger. Man må oppfordre universitetene og høgskolene til å komme med løsninger selv. Det er viktig at akademisk frihet ligger i bunn — det bør man ikke rokke ved uansett, sier han.

les også:

Rektorer protesterer mot styring fra Kongens bord