demografiutvalget
Victor Norman vil ha påbud om desentralisert utdanning
Høyere utdanning er både problemet og løsningen for distriktene, mener Demografiutvalget, ledet av Victor Norman.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ikke lenge etter Distriktsnæringsutvalget leverte en utredning som tok til orde for mer desentralisert utdanning, kommer Demografiutvalget, ledet av Victor Norman, med en rapport som konkluderer med det samme.
— Grunndiagnosen er at distriktsutfordringen ikke lenger handler om å forhindre fraflytting. Folketallet vil bare fortsette å synke, selv uten fraflytting. De som er igjen i bygdene er så gamle at de ikke kommer til å flytte. Man må ha påfyll utenfra. Man må altså overbevise noen som bor på et større sted, om å flytte til et mindre sted. Det er en kjempeutfordring, sier Victor Norman, som har ledet utvalget, til Khrono.
4. desember kom utredningen «Det handler om Norge».
Demografiutvalget konkluderer med at det er mulig å stabilisere folketallet i distriktene i årene som kommer, men at det vil kreve en aktiv distriktspolitisk innsats.
Norman sier han ble overrasket over at det sto såpass dårlig til i dag.
— Vi har oppdaget for sent hva som er i ferd med å skje, og kommet bakpå. Ingen ønsker at distriktet skal dø, men det er viktig å få tydelig fram at det ikke nytter å krysse fingrene og håpe på det beste, sier han.
Utvalget foreslår blant annet at universiteter og høgskoler skal pålegges å ha et desentralisert utdanningstilbud. For høyere utdanningspolitikk er én av brikkene man bør se på.
Etterlyser høyt utdannede kvinner
Et helt kapittel i rapporten er viet til «Utdanningssystemet og distriktenes tilgang til kompetanse».
Utvalget slår fast at utdanningsinstitusjoner er en viktig forutsetning for vekst i den regionen de befinner seg i. Nærhet til en utdanningsinstitusjon øker rekrutteringen til utdanningen, og det fører til at flere i en region kan ta utdanning.
— Høyere utdanning er en av de største truslene for distriktene, men det er også en av de store mulighetene, sier Victor Norman som da han var statsråd for Høyre i Bondevik II-regjeringen fikk gjennom et vedtak om å flytte sju statsetater ut fra Oslo, blant annet Konkurransetilsynet og Medietilsynet.
— Det er ingenting som fungerer mer som en urbaniseringsmaskin enn høyere utdanning. Du tar ikke høyere utdanning for å kunne gå fottur i fjellet, men for å få en spennende jobb, og ikke minst en karriere. De fleste vil ikke kun ha én jobb hele livet. De fleste vil derfor slå seg ned et sted etter endt utdanning, hvor det er muligheter for å finne andre jobber, gjerne sammen med en studievenn, med de samme behovene. Da havner man gjerne i Oslo eller Bergen, sier han.
Men den eneste redningen for distriktene, er samtidig at noen av disse flytter til distriktene, mener Norman.
Kvinner ønsker ikke å bli låst inne med samme jobb, partner og hus. Det blir de i dag hvis de flytter til bygda.
Victor Norman
Et velkjent problem for distriktene har lenge vært at for få kvinner flytter tilbake.
— Vi trenger helst at flere kvinner med høyere utdanning våger seg ut på bygda. Noen svar følger av seg selv: Kvinner ønsker ikke å bli låst inne med samme jobb, partner og hus. Det blir de i dag hvis de flytter til bygda. Det er bare én aktuell jobb, de kan ikke flytte, fordi huset synker i verdi, og hva gjør de hvis de plutselig er uenig med partneren? De må kunne ha de samme behovene selv om de ikke bor i Oslo, sier han.
De gamle virkemidlene virker ikke
Høyere utdanning har altså flere intrikate sammenhenger med det å gjøre det attraktivt å bo i distriktet, men ganske mye annet må være på plass.
Norman utdyper:
— Det må være et stort nok arbeidsmarked til at det faktisk er valgfrihet. Man må ha velfungerende bo- og arbeidmarkedsregioner. Man må bygge opp de lokale veiene, slik at bygdene blir knyttet sammen. Så må man gjøre noe med boligmarkedet. Distriktene må også utvikle sitt særpreg, slik at noen blir fristet til å bo i Eid, for eksempel, fordi det er et flott sted. Og så må man ha mulighet til å videreutdanne seg når man først er der, sier han.
Demografiutvalget foreslår blant annet en prøveordning med gratis barnehage og skolefritidsordning, gratis ferger og førerkort for 16-åringer.
Norman tar nå til orde for en idédugnad for å finne flere gode tiltak.
— Det vi vet er at de gamle virkemidlene ikke virker, sier han.
Normans eget parti har stått i front og gjennomført en storstilt prosess gjennom strukturreformen i høyere utdanning, der 19 høyere utdanningsinstitusjoner ble til sju på under to år.
Kritikerne mener at reformen nettopp virker sentraliserende.
— Hvordan ser du arbeidet med denne NOU-en opp mot Solberg-regjeringens strukturreform?
— Det vil jeg ikke uttale meg om, sier Norman, som for tiden også er styreleder ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Trekkes mot de store byene
Rapporten fra Demografiutvalget viser til mange studier som kaster lys over hvordan desentralisert utdanning kan være en del av løsningen. Blant annet er «rural eksponering», gjennom utdanning og praksis, viktig for å gjøre flere kjent med jobbmulighetene og livet som finnes i distriktene.
En løsning på dette kan være mer praksis i distriktskommunene, men arbeidsgivere har også et ansvar for at jobbene i distriktet er interessante og gode.
I rapporten kommer det også fram at de som velger å studere i samme region som de kommer fra, i stor grad velger å bli værende i denne regionen også etter endt utdanning. Dette gjelder også hvis utdanningen er desentralisert eller fleksibel.
Ni av ti av dem som var vokst opp i en region på Vestlandet og tok profesjonsutdanning der, var i arbeid i den samme regionen både to og fem år etter at de var ferdig utdannet.
De store byene har i utgangspunktet noen tydelige fordeler. Ved studentopptaket i 2019 hadde over to tredjedeler av søkerne fra Oslo, Hordaland og Trøndelag studier i eget fylke som førstevalg.
Det er bare i de gamle universitetsfylkene Hordaland, Trøndelag og Troms, samt Nordland, at under 10 prosent av søkerne har Oslo som førstevalg, heter det i rapporten.
Men Oslo og andre større byer er ikke bare attraktive studiesteder. Arbeidsmarkedet her er en trekkraft innenfor yrker som i liten grad finnes i mindre arbeidsmarkeder.
Det er for eksempel mange av studentene fra NHH og NTNU som ender i Oslos arbeidsmarked etter studiene.
En fersk studie viser også den samme effekten for nyutdannede med IKT-master. Nær 50 prosent av IKT-masterne bodde i Oslo og Akershus et halvt år etter eksamen. Tre år etter eksamen hadde ytterlige 20 prosent av dem flyttet dit.
Vil kreve god ledelse og tydelige signaler
Førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Jonas Stein har vært med i Demografiutvalget.
Han sier at noe av det viktigste de har kommet fram til er at noen utdanningskategorier trenger vi mye mer av i framtiden.
— Det er alt av helsepersonell — sykepleiere, hjelpepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter. Hele sulamitten. Dette er det et veldig stort behov for, over hele landet, og det er en ekstra stor utfordring for distriktskommuner. Siden det er høy etterspørsel etter helsepersonell i byene, er det ekstra vanskelig å få rekruttert dem til distriktene, sier han.
— Alle som driver innenfor den delen av samfunnet og universitets- og høgsolesektoren må være klar over at det er et stort press på dette, sier han.
— Hva kan gjøres?
— En del generelle tiltak — at man prøver å gjøre disse yrkene interessante for veldig mange flere, og at de prøver ut å bo i distriktet, og så er det disse andre tiltakene med å gjøre det enklere å leie bolig istedenfor å kjøpe, gratis barnehage og skolefritidsordning og så videre.
Det er ikke ett enkelt tiltak som kan løse problemet.
Desentralisert dilemma
Stein håper at man kan få til ulike prøveprosjekter, og ha en forskningsmessig tilnærming til problematikken. Det har han og Astri Syse skrevet om i VG.
— Man må se på hva som kan gjøres med desentraliserte og samlingsbaserte utdanninger, men det kan ikke gå utover det faglige. Dette er et dilemma sektoren hele tiden står i.
— Alt dette vil ikke kunne skje over natten. Dette arbeidet vil kreve mye god ledelse, og en sektor som får beskjed fra myndighetene om at dette er en del av oppdraget. Universitets- og høgskolesektoren har mange, sammensatte mål på en gang, og kanskje skal institusjonene ha litt forskjellige roller, sier han.
Stein ser her noen fordeler med alle fusjonene som har skjedd. Nå er noen utdanningsinstitusjoner allerede spredd over store områder, samtidig som kvaliteten er ivaretatt.
— Du har selv forsket på demografi. Stemmer det som kom fram i dette arbeidet, med din egen forskning?
— Ja. Det har vært mye fokus på næring, men det i seg selv er ikke nok til å styre flyttemønster. Man må prøve å sette inn mer konkrete tiltak rettet mot folk, sier han.
Desentralisering og valgkamp
Hovedbudskapet til Normans utvalg kan fort bli tema i den kommende valgkampen.
Dagen før Victor Normann la fra NOUen fra Demografiutvalget, 3.desember, ble boken om Campus Nesna med Sigurd Allern som redaktør, lansert. Opposisjonspolitikere i fleng kom med hilsningstaler og lovnader til Nesna som har blitt selve symbolet på kampen for distriktsutdanning.
Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum, SVs Audun Lysbakken og Rødts Bjørnar Moxnes var helt tydelige på at studiested Nesna skal gjenreises hvis det blir ny regjeringen etter stortingsvalget neste høst.
Sps Vedum avsluttet med følgende løfte til Nesna:
— Det vil være en hovedsak for Senterpartiet, nettopp å kunne gjenopprette studiested Nesna og det er det heldigvis flere som har begynt å si, det er bare å legge inn litt penger, og dermed også skape høgskoletilbud, også mange andre steder i landet.
Også Une Bastholm fra MDG og Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre gikk langt i å love det samme.
- Les også: Vedum: Det er for mye jåleri i akademia
— Arbeiderpartiet vil gi et nytt oppdrag til universitetene våre, også det i nord, nemlig å legge til rette for desentralisert utdanning, slik at det kan bli gode utdanninger nære der folk bor, som begrenser lysten til å flytte og ikke komme tilbake, sa Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre i sin hilsningstale til Nesna og Folkeaksjonen, og han fortsatte:
— Dere har gått i front for å forklare hva dette betyr. Kommer vi i flertall vil dette bli endret. Da skal vi utvikle disse utdanningstilbudene nære der folk bor også i Nesna.
