Desentralisert utdanning

Vil sende studenter til Måløy

Regjeringen vil ha mer desentralisert utdanning. NMBU og HVL vil derfor sende studenter til havgapet på Vestlandet.

Det er seks hundre kilometer fra NMBU på Ås til Måløy på Vestlandet. Nå vil byen lokke studenter fra NMBU og HVL til byen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Desentralisert utdanning er et begrep som har gått igjen siden Distriktnæringsutvalget leverte en utredning som tok til orde for nettopp mer desentralisert utdanning i 2020. Ønske om mer utdanning i distriktene kom også frem i den nye regjeringens plattform i høst. I Måløy spisset de ørene og begynte å se hvordan de kunne få studenter til å velge Vestlandskysten.

— Vi har et veldig sterkt næringsliv i regionen med mange spennende jobber, men vi sliter med å rekruttere og få inn rett kompetanse. Det er en av utfordringene vi som mange har i distriktet. Nå håper vi å få inn studenter på utplassering som skal skrive bachelor, master eller doktorgradsstudenter, som kan bidra til kompetanseheving i næringslivet og rekruttering til et næringsliv i vekst, sier Randi Humborstad, daglig leder i Måløy Vekst.

Sammen med NMBU, Høgskulen på Vestlandet og næringslivet i kommunene Stad, Kinn og Bremanger på Nord-Vestlandet, står de til høsten klar til å ta imot studenter.

Randi Humborstad i Måløy vekst og professor Øyvind Øverli fra NMBU, slår sammen et slag for desentralisert utdanning. Neste år står de klar til å ta imot studenter i Måløy.

— Distriktnæringsutvalget pekte på at 70 prosent av de unge blir boende der de tar utdanningen sin. Vi tror at utplasseringen av studenter kan føre til økt tilflytting ved å kunne tilby studentene en spennende jobb i næringslivet her, sier Humborstad.

Tilbake til røttene

Det er lang vei fra NMBU på Ås til Måløy. Men professor Øyvind Øverli sier at det samtidig er et naturlig samarbeid.

— Mange vet kanskje ikke at dagens lakseoppdrett ble startet på det som da het Landbrukshøyskolen på Ås. De viktigste prinsippene for genetisk avl på laksefisk startet her. Så vi har alltid hatt et slags eierskap til lakseoppdrett og forskning på akvakultur. Akkurat nå er det en veldig satsning mot akvakultur i Måløy, forteller han.

Han har selv en sentral rolle i jobben med å få studenter til regionen. Han kom først inn med en liten tilfeldighet våren 2021 da bedriften Ecobait i Måløy ville ha hjelp til en søknad til Norges forskningsråd. Den fikk de innvilget, og sammen NMBU og Øverli som prosjektleder fikk de 15,8 millioner kroner til å forske på kunstig agn. Da begynte ballen å rulle med å få studenter til regionen også.

— Samtidig sitter jeg i programstyret for en ny utdannelse innenfor bærekraftig akvakultur som starter opp ved NMBU. I det programmet har vi en veldig tydelig tanke på at bachelor- og masterstudentene skal få mest mulig kontakt med industrien i utdannelsen. Når Måløy Vekst da samtidig kjører sitt program for å rekruttere studenter til regionen så har vi et veldig godt utgangspunkt for å få til noe, sier Øverli.

Styrker regionen

Måløy Vekst har som målsetning om at det skal utplasseres åtte studenter på bachelor og master eller doktogradsnivå i Måløy-regionen i 2022/23, med en dobling året etter.

— Denne utplasseringen vil gi en positiv effekt for både utdanningsinstitusjonene, som får en mer næringstilpasset utdanning, og næringslivet som får økt tilgang på kompetanse og rekruttering. Samtidig som vi har et godt samarbeid med NMBU så gjenstår det litt formalisering med HVL for å finne de riktige studieretningene. Men vi ser at spesielt ingeniørutdanningene deres er aktuell for den maritime industrien vi har her, sier Humborstad.

Samtidig vil de kartlegge tilgangen på utleieboliger. Målet er å få på plass intensjonsavtale om leie av antall boligenheter man trenger kapasitet til høsten 2022.

—Vi ønsker også å skape et attraktivt studentmiljø her, og dette er noe vi går i gang med over nyttår i tett dialog sammen med utdanningsinstitusjonene, sier hun.

Powered by Labrador CMS