Han kalles hjemmekollega. Per jobber 100 % på hjemmekontor

Per Schrader var på leting etter et fagmiljø der han kunne få utfolde seg innen datahåndtering. Slike miljø var ikke å oppdrive i Tromsø, der han jobbet. Nå har han funnet stillingen han ønsket, uten å gå ut døren. Som en av de første hjemmekollegaene i Statens Lånekasse for utdanning, har Schrader ikke annet kontor enn nettopp hjemme.

Fristende

— Jeg syntes Lånekassen var modige som søkte etter medarbeidere uavhengig av arbeidssted. Det vekket interessen hos meg. Når de i tillegg hadde en stilling som passet, som jeg tviler på finnes i Tromsø, fristet det veldig. Heldigvis fikk jeg jobben, sier Schrader.

Hans eneste kontor er hjemme i Kaldfjorden på Kvaløya nordvest for Tromsø. Statens lånekasse for utdanning har besluttet å ansette noen medarbeidere, som kan ha 100 % hjemmekontor.

— Det er vanskelig å rekruttere it-medarbeidere i dagens arbeidsmarked og vi besluttet å forsøke med utlysninger der det ikke var krav til at de jobbet fysisk på noen av våre steder for å nå et så stort arbeidsmarked som mulig, sier avdelingsdirektør for IT, Heidi Brunborg i Statens lånekasse for utdanning.

Les også

Universiteter og høgskoler er glade for å kunne åpne opp

Hjemmekolleger

Nå har de ansatt tre it-medarbeidere som har tittelen hjemmekolleger. Det vil si at de jobber hjemmefra. De tre er bosatt i Stavern, Ringebu og på Kvaløya utenfor Tromsø.

Per Schrader forklarer at det var vel så mye det faglige som det å sitte på hjemmekontor, som førte til at han søkte.

— Fordelen er at jeg kan jobbe desentralt i et godt fagmiljø, som jeg ikke finner lokalt. Og at jeg kan være hjemme og slippe å reise. Det sparer meg nesten to timer daglig i forhold til den tidligere jobben min, sier Per Schrader.

— Og hva går du glipp av?

— Foreløpig bruker vi video litt formelt. Den uformelle videopraten er det ennå ikke noen kultur for. Det er noe som jeg tror vil kunne komme. Det er ikke så lett. Når man går forbi folk til kaffeautomaten på kontoret så ser du om de er opptatt eller ei. Treffer du noen, så får du pratet med dem. Det er ikke så lett fra hjemmekontoret.

— Hvordan kompenserer du for slikt?

— Jeg har naboer her som jeg inviterer på lunsj. Eller de inviterer meg. Iallfall en dag i uken har de vært hos meg eller jeg hos dem. Her er det også tre hjemmeboende barn som kommer innom og spør om ting, har mistet en tann eller forteller noe annet. Det er fine sosiale avbrekk, sier Schrader.

les også

Mange endringer gir ekstra hektisk arbeidshverdag

Onboarding

Fra hjemmet kan han også spenne på seg skiene, gå opp lien og kjøre ned igjen som en del av lunsjpausen.

— Jeg kan ikke gå opp der hver lunsj. Det er bratt opp lien. Men utrolig kort tid ned igjen. Anbefales, sier Schrader.

Nå har de tre vært gjennom en såkalt onboarding-prosess for å lære sin nye arbeidsgiver og kolleger å kjenne.

— I prosessen med å bli kjent kjører vi en miks av fysisk tilstedeværelse og digitalt samarbeid. Så er vi bevisste på at en slik modell krever oppfølging av den enkelte og organisasjonen for å sikre at disse hjemmekollegene blir en naturlig og integrert del av arbeidsmiljøet, sier Heidi Brunborg.

Per Schrader mener Lånekassen har den nødvendige erfaringen med å jobbe desentralisert.

— Det er mulig dette passer ekstra godt for Lånekassen. De har vært vant til å sitte ulike steder i landet. Nå er det to store kontorer i Oslo og Trondheim. Jeg opplever at de allerede kan mye om å jobbe desentralisert, sier Per Schrader.

les også

Nye tiltak i Bergen: Mer hjemmekontor og bruk av munnbind på campus

Tålmodighet

Han understreker behovet for å være fysisk tilstede for å bli kjent. Siden starten for syv uker siden har han tilbrakt tre uker på kontoret til Lånekassen i Trondheim.

— Hvordan skal du bli godt kjent med kollegene rundt omkring?

— Det er nok et kjernespørsmål og sikkert det vanskeligste egentlig. Det kan du sette to streker under. Jeg har vært tre uker i Trondheim allerede, og det sier jo sitt. Men jeg ønsker fortsatt å bli bedre kjent med folk. Her må det nok smøres med litt tålmodighet. Det er en trygghet i å kjenne sine kolleger.

Schrader forteller at de bruker videokommunikasjon mye.

— Jeg snakker med kollegaene mine daglig på video. Som oftest er det tre videomøter daglig, sier Per Schrader.

Villig til å dele

— Hva slags person bør du være for å kunne ha en tilværelse som hjemmekollega?

— Å kjenne seg selv i forhold til å dele arbeidet man går inn i er viktig. Skal det samhandles med andre må man være villig til å dele arbeidet tidlig. Det er en nøkkel. I tillegg handler det om å ha evne til å jobbe selvstendig. Så er det muligens et poeng at det ikke er de yngste medarbeiderne som gjør dette.

— Dag ut og dag inn hjemme. Blir ikke dette tungt etterhvert?

— Hehe, nå kommer mørketiden her i tillegg. Det kommer nok litt an på hvor folk er i livet. Jeg har barn rundt meg og er ikke understimulert sosialt sett på noen måte. Jeg får mye den veien.

— Hva tenker du om stillinger som hjemmekollega fremover. Blir det flere som jobber slik du nå gjør?

— Jeg tror og håper det. Det vil også gjøre at arbeidsgivere og institusjoner i økt grad kan tilpasse seg til fagfolk og studenter som vil jobbe fra distrikt eller hjemmekontor, sier Schrader.

les også

Lite fornøyde med regjeringens hjemmekontor-løsning

Ikke helt KoKo

Direktør Heidi Brunborg forklarer at ansettelsene av medarbeidere med fulltid på hjemmekontor omtales som KoKo-piloten.

— I det ligger at kompetanse trumfer kontor. Altså et kontor uten kompetanse er langt mindre verdt enn å ha kompetente personer som ikke er på kontoret, sier Brunborg.

Som sagt så gjort. Nå teller organisasjonen tre hjemmekolleger, og det kan bli flere.

— Vi har ansatt fire, men den ene bodde så nær kontoret vårt i Oslo at han jobber der. Nå skal vi evaluere hvordan dette fungerer Vi sitter ikke med noen fasit, men det er klart at en slik rekrutteringsform gir oss tilgang til kompetanse vi kanskje ellers ikke hadde fått tak i, sier Heidi Brunborg.

Øker med alder

Lånekassen gjorde en undersøkelse blant de 117 søkerne der et av spørsmålene var om det å jobbe hjemme var en forutsetning for søknaden.

— Tendensen til å ønske hjemmekontor økte proporsjonalt med alderen. Unge og nyutdannede ser ut til å ha større ønske om å være tilstede på kontoret fysisk, noe som kanskje ikke er så overraskende, sier Brunborg.

— Hvordan sikrer dere at hjemmekollegene blir en naturlig del av laget som alle andre?

— Vi er bevisste både på det digitale nærværet og som sagt tror jeg Lånekassen er godt rigget med tanke på kontakt mellom kolleger som ikke sitter fysisk sammen. Samtidig tror vi det er viktig å treffes fysisk i nok grad til å bli godt kjent og bygge tilhørighet, som igjen smører det digitale samarbeidet. Foreløpig tenker vi at hjemmekollegene bør oppholde seg på et av kontorene våre noen dager en gang i kvartalet. Strategien er å følge opp og evaluere underveis, sier Heidi Brunborg.

— Hva er viktig å være oppmerksom på når man har valgt å være ansatt som hjemmekollega?

— De er nok bevisste på hva som er viktig i og med at de har søkt om en slik stilling. Men vi er opptatt av at de har evne til selvledelse, strukturering av egen arbeidsdag og ikke minst å ha et bevisst forhold til skille mellom når man er på jobb og når man ikke er det. Samtidig legger vi vekt på åpenhet dersom det er noe som burde vært annerledes, sier Heidi Brunborg.

Ikke komplisere

— Har dere allerede lagt planer for hvor mange hjemmekolleger som kan være ansatt i Lånekassen?

— Det er ikke noe fasitsvar her, og vi prøver å ikke komplisere for mye ved å forvente at vi skal ha alle svar for fremtiden her og nå. Nå kjører vi også en prøveperiode der alle (øvrige red. anm.) ansatte skal være minst tre dager på kontoret i uken. Etter fem måneder skal det evalueres. Så får vi se hvilke erfaringer som oppstår, sier Heidi Brunborg.

Hun mener likevel det er mer komplisert når hverdagen innebærer at noen er på kontoret og andre på hjemmekontor.

— Rent praktisk var det jo egentlig langt enklere når alle var på hver sin skjerm i pandemien. Hybridhverdagen er mer kompleks, men viktig å få til for et godt arbeidsmiljø over tid, sier IT-direktøren.

les osgå

Hver femte vil ha hjemme­kontor 3-4 dager eller mer

Kan fungere

Tage Båtsvik er organisasjonsdirektør hos Høgskulen på Vestlandet. Han forklarer at de ikke har noen ordning med 100 % hjemmekontor.

— Vi holder på med et arbeid rundt hjemekontorpraksis og løsninger nå. Men det å ha ansatte som bare jobber hjemme har vi ikke vurdert, sier Båtsvik.

Han forklarer at en arbeidsgruppe har levert en innstilling til toppledelsen ved HVL om hjemmekontorpraksis. Ledelsen skal denne uken drøfte sitt forslag med de hovedtillitsvalgte.

— Kan det tenkes at dere har grupper som 100% hjemmekontor kan passe for?

— Det er klart at pandemien har lært oss mye om hva som fungerer selv om det jobbes fra hjemmekontor. Samtidig. Jobber vi mye på tvers digitalt mellom våre campus. Så det er vanskelig å svare noe annet enn at det kan fungere for noen. Likevel er det også en del utfordringer. Skal det utvikles godt arbeidsmiljø og kollegafellesskap er det vanskelig å ikke være sammen. For oss er det ikke aktuelt nå å vurdere slike ordninger for grupper av våre ansatte, sier Båtsvik.

Avdelingsdirektør Arne Kr. Hestnes er HR-ansvarlig ved NTNU. Han forteller at de ikke har noen ordninger der ansatte jobber 100 % på hjemmekontor ennå.

— Når har vi også en desentralisert organisasjon, så jeg har ikke full oversikt over alle. Men i tilfelle må det ha vært etablert en lokal ordning. Vi har nok noen utenlandske medarbeidere som har praktisert noe som ligner. Og vi har diskutert det i ledelsen med tanke på rekruttering, men som sagt så er det ikke etablert noe, sier Arne Kr. Hestnes.