Økonomi

Ønsker å slå sammen institutter for å spare penger

Tre NTNU-fakultet vurderer ny instituttstruktur for å spare penger. Ved ett av dem frykter de økonomisk uføre i løpet av to til tre år om ikke nye tiltak innføres. 

Dekan Anne Kristine Børresen, og resten av ledelsen ved Det humanistiske fakultet, trekker frem sammenslåing av institutter som et viktig tiltak for å bedre økonomien-
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

«Nye utfordringer står nærmest i kø» skriver ledelsen ved Det humanistiske fakultet ved NTNU i et saksdokument som skal presenteres for lokalt samarbeidsutvalg ved fakultet torsdag. Der lister de opp problemene de ser i horisonten:

  • Fallende inntekter og minimal utsikt til økte budsjetter.
  • Ny finansieringsmodell med usikkerhet om resultatinntektene til instituttene.
  • Fall i antall søkere til mange av studiene.
  • Fallende ungdomskull på sikt.
  • En dimensjoneringsdebatt som kan ende med at program som ikke fyller studieplassene mister disse til andre utdanninger.

« … uten ytterligere tiltak som kan øke inntektene og redusere utgiftene, vil vi komme opp i et økonomisk uføre allerede i 2025/26».

Fakultetsledelsen ber instituttene vurdere om de skal sammenslås med andre institutt eller fagmiljø og omtaler færre institutt som et «viktig nytt tiltak» fordi det vil gi færre sjefer, og med det lavere lønnskostnader. 

I tillegg vil større institutt gi mulighet til kryssubsidiering der resultatinntektene i perioder varierer, skriver fakultetsledelsen. Den ser for seg at dagens syv institutt skal bli til fire eller fem. 

Skjermer kjernevirksomheten

— Vi må få ned utgiftene, og dette er en måte å gjøre det på som skjermer kjernevirksomheten, sier dekan Anne Kristine Børresen.

Hun forteller at fakultetet har hatt godt hushold etter at de måtte ta en storopprydning tilbake i 2013. Når de nå drar i gang diskusjonen om instituttstruktur, er det for å være føre var, forteller dekanen. Samtidig er hun klar over at organiseringen er noe som kan sette sterke følelser i sving.

— Vi vet at dette er noe det kan bli mye diskusjon rundt. Mange er glade i instituttene de er på, og tenker at det er en god måte å organisere arbeidet på. Men når rammevilkårene har endret seg så mye, må noe gjøres. Det er noe med ansvaret vi har som ledere. Når prognosene ser ut som de nå gjør, må vi snu på mange steiner, og fremtidens organisering er en av dem, sier hun og legger til:

— Vi kan ikke sitte stille og vente på at dette skal gå over. Nå gjør vi det vi kan for at vi fortsatt skal kunne ha en sunn og god økonomi.

— Grundig medvirkning

I tillegg til det økonomiske aspektet trekker Børresen også fram at en ny organisering med færre institutt vil gi mindre variasjon i størrelse på instituttene, og med det en mer robust administrasjon.

Arbeidet med instituttstruktur skal foregå i et års tid, og det er ifølge dekanen lagt opp til grundig medvirkning og informasjonsflyt. Forskerforbundet ved NTNU mener at nettopp det er nøkkelen for at en slik omstrukturering skal gå godt.

— Dette er jo sånt som kan føre til gnisninger, sier hovedtillitsvalgt Lisbeth Aune.

— Vi er veldig opptatt av at slike prosesser gjøres ordentlig, er transparente og har betydelig grad av medbestemmelse og medvirkning.

— Hva synes dere om sammenslåing av institutter som sparetiltak?

— Hvis det å endre strukturen som et rent sparetiltak er nødvendig å gjøre for å unngå andre tiltak, så er ikke vi avvisende til å se på strukturen. Spørsmålet er jo hva alternativene er. Når bevilgningene først går ned, er det kanskje bedre å spare på denne måten enn andre.

Flere fakultet vurderer det samme

Også ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap og Fakultet for naturvitenskap ved NTNU tenkes det langs samme baner. 

Ved førstnevnte fakultet er det å slå sammen institutt et av flere forslag som nå vurderes for å få til et bærekraftig budsjett, ifølge dekan Tine Arntzen Hestbek.

— Også vi går strammere tider i møte, og vi må spare penger, skriver hun i en e-post og presiserer at det ikke er tatt noen avgjørelser.

— Eventuelle endringer ligger fram i tid, men dette er noe vi kommer til å jobbe med i tiden fremover i tett samarbeid med instituttene.

Hos naturviterne jobbes det med flere forslag til fremtidig instituttstruktur, forslag som skal legges fram i november.

— Vi har dårlig økonomi og ser på muligheten for å spare inn lederstillinger hvis vi ender opp med færre institutt enn vi har i dag, sier dekan Øyvind Weiby Gregersen til Universitetsavisa.

— Krevende

Det er ikke bare ved NTNU det er trange tider, smalhans og en utfordrende situasjon på en og samme tid.

Da tertialregnskapene i vår ble behandlet av landets universitet- og høgskolestyrer var det kutt og innstramminger det gikk i for å for komme underskudd og tæring på oppsparte midler til livs.

Ved Universitetet i Tromsø omtaler dekan Bjørn Reidar Sørensen den økonomiske situasjonen som «krevende» i sin vurdering av tertialregnskapet til Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.

De har sett seg nødt til å «starte strategiprosesser på fakultetsnivå for å rigge et fakultet som er bærekraftig i møte med fremtiden, både faglig og økonomisk» på toppen av omstillingen og effektiviseringen som foregår ved UiT sentralt.

Dekanen vil ikke utelukke at også de kan komme til å gjøre noe med instituttstrukturen, men påpeker at de ikke er der ennå.

— Vi løfter på alle steiner, og ser også på hvordan vi er organisert innad på fakultetet. Det kan være at den strukturen vi har nå er den beste, men vi må likevel se på det, sier Sørensen.

lisbeth aune uit anne kristine børresen bjørn reidar sørensen forskerforbundet økonomi ntnu nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS