Ønsker å slå sammen institutter for å spare penger

«Nye utfordringer står nærmest i kø» skriver ledelsen ved Det humanistiske fakultet ved NTNU i et saksdokument som skal presenteres for lokalt samarbeidsutvalg ved fakultet torsdag. Der lister de opp problemene de ser i horisonten:

• Fallende inntekter og minimal utsikt til økte budsjetter.
• Ny finansieringsmodell med usikkerhet om resultatinntektene til instituttene.
• Fall i antall søkere til mange av studiene.
• Fallende ungdomskull på sikt.
• En dimensjoneringsdebatt som kan ende med at program som ikke fyller studieplassene mister disse til andre utdanninger.

« … uten ytterligere tiltak som kan øke inntektene og redusere utgiftene, vil vi komme opp i et økonomisk uføre allerede i 2025/26».

Fakultetsledelsen ber instituttene vurdere om de skal sammenslås med andre institutt eller fagmiljø og omtaler færre institutt som et «viktig nytt tiltak» fordi det vil gi færre sjefer, og med det lavere lønnskostnader. 

I tillegg vil større institutt gi mulighet til kryssubsidiering der resultatinntektene i perioder varierer, skriver fakultetsledelsen. Den ser for seg at dagens syv institutt skal bli til fire eller fem. 

NTNU

Fire fakulteter har til sammen overskridelser på nær 80 millioner

Skjermer kjernevirksomheten

— Vi må få ned utgiftene, og dette er en måte å gjøre det på som skjermer kjernevirksomheten, sier dekan Anne Kristine Børresen.

Hun forteller at fakultetet har hatt godt hushold etter at de måtte ta en storopprydning tilbake i 2013. Når de nå drar i gang diskusjonen om instituttstruktur, er det for å være føre var, forteller dekanen. Samtidig er hun klar over at organiseringen er noe som kan sette sterke følelser i sving.

— Vi vet at dette er noe det kan bli mye diskusjon rundt. Mange er glade i instituttene de er på, og tenker at det er en god måte å organisere arbeidet på. Men når rammevilkårene har endret seg så mye, må noe gjøres. Det er noe med ansvaret vi har som ledere. Når prognosene ser ut som de nå gjør, må vi snu på mange steiner, og fremtidens organisering er en av dem, sier hun og legger til:

— Vi kan ikke sitte stille og vente på at dette skal gå over. Nå gjør vi det vi kan for at vi fortsatt skal kunne ha en sunn og god økonomi.

NTNU

600 stillinger ved NTNU kan bli kuttet

— Grundig medvirkning

I tillegg til det økonomiske aspektet trekker Børresen også fram at en ny organisering med færre institutt vil gi mindre variasjon i størrelse på instituttene, og med det en mer robust administrasjon.

Arbeidet med instituttstruktur skal foregå i et års tid, og det er ifølge dekanen lagt opp til grundig medvirkning og informasjonsflyt. Forskerforbundet ved NTNU mener at nettopp det er nøkkelen for at en slik omstrukturering skal gå godt.

— Dette er jo sånt som kan føre til gnisninger, sier hovedtillitsvalgt Lisbeth Aune.

— Vi er veldig opptatt av at slike prosesser gjøres ordentlig, er transparente og har betydelig grad av medbestemmelse og medvirkning.

— Hva synes dere om sammenslåing av institutter som sparetiltak?

— Hvis det å endre strukturen som et rent sparetiltak er nødvendig å gjøre for å unngå andre tiltak, så er ikke vi avvisende til å se på strukturen. Spørsmålet er jo hva alternativene er. Når bevilgningene først går ned, er det kanskje bedre å spare på denne måten enn andre.

økonomi

UiT-fakulteter har brukt langt mer penger enn de har i kassa

Flere fakultet vurderer det samme

Også ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap og Fakultet for naturvitenskap ved NTNU tenkes det langs samme baner. 

Ved førstnevnte fakultet er det å slå sammen institutt et av flere forslag som nå vurderes for å få til et bærekraftig budsjett, ifølge dekan Tine Arntzen Hestbek.

— Også vi går strammere tider i møte, og vi må spare penger, skriver hun i en e-post og presiserer at det ikke er tatt noen avgjørelser.

— Eventuelle endringer ligger fram i tid, men dette er noe vi kommer til å jobbe med i tiden fremover i tett samarbeid med instituttene.

Hos naturviterne jobbes det med flere forslag til fremtidig instituttstruktur, forslag som skal legges fram i november.

— Vi har dårlig økonomi og ser på muligheten for å spare inn lederstillinger hvis vi ender opp med færre institutt enn vi har i dag, sier dekan Øyvind Weiby Gregersen til Universitetsavisa.

økonomi

Omstilling på dagsordenen: — Vi må gjennom en vanskelig periode

— Krevende

Det er ikke bare ved NTNU det er trange tider, smalhans og en utfordrende situasjon på en og samme tid.

Da tertialregnskapene i vår ble behandlet av landets universitet- og høgskolestyrer var det kutt og innstramminger det gikk i for å for komme underskudd og tæring på oppsparte midler til livs.

Ved Universitetet i Tromsø omtaler dekan Bjørn Reidar Sørensen den økonomiske situasjonen som «krevende» i sin vurdering av tertialregnskapet til Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.

De har sett seg nødt til å «starte strategiprosesser på fakultetsnivå for å rigge et fakultet som er bærekraftig i møte med fremtiden, både faglig og økonomisk» på toppen av omstillingen og effektiviseringen som foregår ved UiT sentralt.

Dekanen vil ikke utelukke at også de kan komme til å gjøre noe med instituttstrukturen, men påpeker at de ikke er der ennå.

— Vi løfter på alle steiner, og ser også på hvordan vi er organisert innad på fakultetet. Det kan være at den strukturen vi har nå er den beste, men vi må likevel se på det, sier Sørensen.