UiT-fakulteter har brukt langt mer penger enn de har i kassa

To av fakultetene og en avdeling ved UiT har negative avsetninger ved utgangen av 1. tertial, viser tertialrapporten som legges fram for universitetsstyret torsdag.

Det vil si at de har brukt mer enn de har fått bevilget og at de heller ikke har ubrukte midler fra tidligere år som de kan tære på. I en slik situasjon «lever man på forskudd» og spiser av framtidige bevilgninger.

De det gjelder er Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, og i tillegg Avdeling for bygg og eiendom. Til sammen har disse tre negative avsetninger på 161 millioner går det fram av tertialregnskapet.

Penger på bok totalt sett

UiT som helhet kommer likevel ut i pluss når det gjelder avsetninger og har 169,2 millioner kroner «på bok» ved utgangen av 1. tertial. Dette skyldes at det er store forskjeller mellom fakultetene.  Mens Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fakultetet) har negative avsetninger på 106 millioner, har for eksempel helsefakultetet positive avsetninger på 102 millioner.

Ifølge tertialrapporten må de negative avsetningene finansieres før øvrige fakulteter og enheter kan bruke sine ubrukte midler fra tidligere år fullt ut. Dermed får dette innvirkning på UiTs økonomiske handlingsrom i årene framover, heter det.

— Totalt sett for UiT er det ingen dramatisk situasjon. Vi har budsjettert med å bygge ned universitetets avsetninger med 100 millioner i 2023, men vi kan naturligvis ikke ha det sånn framover at vi baserer oss på å tære på avsetningene, sier UiT-direktør Jørgen Fossland.

Som en nettobudsjettert virksomhet har UiT anledning til å overbudsjettere i enkeltår, men institusjonen har selv ansvar for å sørge for inndekning av merforbruk og å unngå at merforbruket fører til en samlet negativ balanse i bevilgningsøkonomien.

Problemer med fly og fartøy

Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi er forklaringen på at regnskapet viser negative avsetninger på 35 millioner særlig problemer ved bachelorutdanningen i luftfart, der man har vært nødt til å sende studentene til andre flyskoler.

Ved BFE-fakultetet er det fartøydriften som skaper økonomiske problemer. Universitetets fartøydrift tok med seg negative avsetninger på 96,8 mill. fra tidligere år inn i 2023, dels på grunn av merforbruk over flere år og dels som følge av at det ble kjøpt inn et nytt kystfartøy i 2022, hvor resterende finansiering overføres finansiering overføres i 2023, går det fram av rapporten.

NTNU

Fire fakulteter har til sammen overskridelser på nær 80 millioner

Avdeling for bygg og eiendom har også negative avsetninger, men her karakteriseres dette som en regnskapsmessig teknikalitet, der universitetsstyret har vedtatt å finansiere byggeprogrammet ved UiT ved å ta av framtidige økonomiske rammer over sju år.

Fossland  påpeker at i budsjettet for 2024 foreslås det å bruke av omstillingsmidler blant annet for å dekke opp for deler av merforbruket ved flyskolen, men at størrelsen på dette vil bli fastsatt senere.

I budsjettforslaget for 2024 nevnes også en rekke tiltak for å bedre fartøyøkonomien, blant annet et engangstilskudd for å dekke opp for noe av merforbruket.

Mindre underskudd enn planlagt

Regnskapet per 1. tertial 2023 viser  at UiT har et merforbruk eller underskudd på 23,4 millioner kroner, mens det ifølge budsjettet skulle vært et merforbruk på 82,3 millioner.

Ifølge tertialrapporten er årsaken til at resultatet er bedre enn budsjettert  sammensatt. Det skyldes i stor grad lavere investeringer og et lavere aktivitetsnivå enn budsjettet legger opp til. 

— Erfaringsmessig preges 1. tertial av lavere aktivitet og kostnader enn 2. og 3. tertial. På den andre siden kan resultatet per 1. tertial indikere at arbeid med å tilpasse aktivitetsnivået til strammere økonomiske rammer er påbegynt, heter det i rapporten.

økonomi

Omstilling på dagsordenen: — Vi må gjennom en vanskelig periode