Debatt
Oljefondets nye sjef Tangen, filosofene – og resten av feltet
Etikken behandles ofte som rituell og flere bedriver det jeg vil kalle retoriske ritualer, skriver Jørn Bue Olsen, som mener problemstillingene som har kommet opp etter ansettelsen av Nicolai Tangen, er relevante for langt flere enn filosofene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Jørn Bue Olsen er siv.ing. og ekon.dr. i ledelse og moralfilosofi. Olsen er medforfatter med Henrik Syse av boken Næringslivsetikk og samfunnsansvar fra Fagbokforlaget.
Ansettelsen av finansmannen Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet har aktualisert mange interessante problemstillinger. Deler av debatten har gått blant filosofer, men den er relevant for flere i næringsliv og akademia. Flere aspekter bør fokuseres. Her en kortfattet oversikt over noen.
1. Finansmannen, en av Europas beste fondsforvaltere, fremstår som en fremmed fugl. Han gir mesteparten av pengene sine til en stor filantropisk stiftelse. Norges største filantrop? Han bryter normer og arrangerer seminar om arkitektur, sosialpsykologi, politikk, kunst og utvikling. Han engasjerer en filosof til sine styrer – men hva er hans rolle? Filosofen er tidligere leder for eierskapsgruppen i Norges Bank Investment Management (NBIM).
2. Moralfilosof Øyvind Kvalnes dro opp debatten om filosofen i styret: «… det er ingen grunn til å overlate etikken til etikere», hevder han, og blir tolket slik at han tviler på om etikeren kan gjøre noe med etikken. En håndverker kunne gjøre det samme! Her er skillet etikk og moral funksjonelt: Etikk som refleksjon og teori og moral som praksis. Normativt: I etikkdebatten skal etikeren bidra med sin fagkunnskap og sine spørsmål. Etikeren er pr.def. bedre kvalifisert til det enn håndverkeren. Men moralen må ikke overlates kun til etikeren! Man er ikke automatisk et mer moralsk menneske av å ha dr.grad i moralfilofi. Moralen må vi utforme sammen.
Jeg definerte det som et «retorisk ritual»: man sier man vil gjøre noe, men gjør det ikke. Et selvbedrag. Da er veien kort til uetisk praksis.
Jørn Bue Olsen
3. Etikk er økonomiens grunnlag. Dette glemmes i praksis. Mange av de største økonomene var opptatt av å legge etikk til grunn for økonomien. Adam Smith skrev «Markedsøkonomiens bibel» i 1776 («The Wealth of Nations»). Han var professor i moralfilosofi. I 1990-årene var en idefilosof en av Norges mest etterspurte forelesere i etikk i næringslivet generelt og for bankene spesielt: Prof. Guttorm Fløistad. Men Smiths «disipler» på BI, NHH m.fl. har ikke fulgt opp.
4. Markedskulturens sterke posisjon: Kulturteori og erkjennelsesteori er helt nødvendig i dette. Markedskulturens hovedverdi kan sies å være lønnsomhet (Olsen 2006). Verdier styrer adferd i stor grad. I vårt blandingsøkonomiske system trumfer lønnsomhetsverdien det meste i privat og også mer og mer i offentlig forvaltning. Menneskesynet her, «economic man», er alt for lite problematisert. Dette kan sies å konstruere «økonomirollen». Ekstremutgaven av rollen er aetisk. Og moralen som i stor grad følger rollen, blir å «gjøre det som er lønnsomt». Teoretisk interessant, men det får følger også i praksis. Lang utdanning og praksis fra kun én bransje (finans) kan hjernevaske oss. Vårt etiske kompass kan være varig svekket! Et kurs i etikk har liten nytte hvis ikke menneskesynet problematiseres. Rituell, nytteløs behandling av etikken.
5. Status mht implementering: Rituell - uten handling. Vi kan snakke om tre kategorier mht å behandle etikken: Mange ledere og styrer i næringsliv og akademia er genuint opptatt av etikk og samfunnsansvar (1). Det handles! Men en del gjør det absolutt ikke (2). Og svært mange havner i kategori tre: De bedriver det jeg vil kalle «retoriske ritualer» (3). Jeg intervjuet 26 ledere i telekom-sektoren til min dr.grads-avhandling om etiske dilemma for ledere: «Arbeider du med spesielle etikk-tiltak i din virksomhet nå?». Alle svarte ca. det samme: «Etikk er veldig viktig, men timingen for å gjøre noe med etikk nå er ikke god». Jeg definerte det som et «retorisk ritual»: man sier man vil gjøre noe, men gjør det ikke. Et selvbedrag (Ibid.). Da er veien kort til uetisk praksis. Når Kvalnes spør om etikerens rolle i Tangen-styret, kan svaret være en rituell rolle uten etisk handling (3). Men etikeren kan også bidra til ønsket etikkfokus (1). Telenor ansatte en Corporate Social Responsibility (CSR)-direktør i konsernstaben: Ledelsen hadde gjort sitt, men det endret ikke praksisen (moralen) i Bangladesh mm.
Hva med akademia: I 2008 undersøkte vi 11 øk.adm.-utdanninger i Norge mht i hvilken grad etikk var implementert i undervisning. På en av de to største fantes ikke eget etikkurs. Ordene etikk, CSR eller samfunnsansvar fantes ikke i noen kursbeskrivelser på bachelor – utover et valgfag i spansk (Aronsen og Olsen 2009). Likevel ble det sagt at «etikk var integrert i studiene». En NHH-professor fleipet: «Vi sender ut økonomer med produksjonsfeil fra handelshøyskolene». De mangler verktøy og skolering i etisk refleksjon – og trening i moralsk praksis. Øk.adm.-utdanningene skal ifølge UHR-Økonomi og administrasjon nå ha minst 15 SP etikk. Det er blitt bedre, men i mange studier fremstår også dette i 2020 som tomme ritualer og sikrer derfor ikke studentenes etiske praksis. «Vi har integrert etikk i alle fag», er også mange steder et retorisk ritual. Her må skoleledelsen ta ansvar.
6. Allmenheten og allmennmoralen: Folk i Norge har en sunn skepsis mot mye penger og ekstravagant luksus. Vi ryster på hodet av luksusen ved «Tangenseminaret». Problemet oppstår når også dette går for langt (jfr. Aristoteles).. Mangemilliardær Tangen er trolig Norges største filantrof («større» enn Trond Mohn). Han bruker en flik av formuen til å arrangere et seminar med verdens fremste fagfolk. Skal deltakerne ha dårlig samvittighet for å ha deltatt? Nei! (Men ja: «gaveinstitusjonen» er en egen sak). Med mediene i front kan dette også føre til umoralsk fordømmelse og urettferdig «korsfestelse» av medmennesker. Også filosofen skal ha vært seminardeltaker og mobbes derfor av allmennheten på sosiale medier.
«Cayman Islands» og «skatteparadis» er med en viss grunn blitt negativt ladede begreper i allmennmoralen i Norge. Dvs. «det sett av moralske verdier, normer og dyder – med tilhørende praksiser – som det er åpen konsensus om i en gitt kultur til en viss tid» (Tranøy (1998, s. 158). Fellesforbundets leder vil allerede avsette Tangen pga kobling til «Cayman Islands». Det han ikke vet er at hans eget forbund har 20 mill. i Tangenfond der. Fritt Ord, Sanitetskvinnene m.fl. har det samme. Norge er også et skatteparadis for rederne, ifølge Hegnar. Skatteprosent 1-2%! Og Irland og Luxembourg er skatteparadis. Men: Fortsatt er det uetiske strukturer og praksis som må endres.
7. Ledelse i næringslivet – og akademia. Hvordan sikre etikken i vår adferd på en suksessfull måte? Mitt første punkt på en sjekkliste er at ledelsen må gå foran. Men også denne erkjennelsen: Alle medarbeidere har et (del)ansvar mht ledelse – ikke bare leder-rollene. Nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Status er: Svært mange havner i kategori 3 – tom rituell behandling. Etikken ikke med.
Antakelsen bør være at god etikk både er riktig og at det også faktisk lønner seg. I akademia trenger vi å behandle både deskriptiv og normativ etikk. Men næringslivet trenger hovedsakelig det siste: Hva bør vi gjøre. Igjen kan filosofien være nyttig, dersom ledelsen gir den plass.
