undervisningskvalitet

«De meritterte skal ikke bare være stjerner i stillhet»

De meritterte underviserne er en ressurs som ikke brukes, ifølge evaluering ved UiT. Ved Universitetet i Bergen opplever de det ikke slik.

Professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen sier at de har helt andre erfaringer enn den nylige evalueringen av meritteringsordningen ved UiT Norges arktiske universitet viser.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Vi har helt andre erfaringer enn det som kommer fram i evalueringen av meritteringsordningen ved UiT, sier Vigdis Vandvik. Hun er professor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen og nylig avgått leder av BioCEED, senter for fremragende utdanning i biologi.

Ved UiT konkluderte den eksterne evalueringen av meritteringsordningen med at universitetet i liten grad dro nytte av kompetansen til de meritterte underviserne.

Meritteringsordningen fungerer bedre som et individuelt karrierevirkemiddel enn som en ordning som bidrar til organisasjonsutvikling. Dermed utnyttes ikke potensialet i ordningen, het det i den eksterne evalueringen av ordningen ved UiT.

Legger vekt på deling

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) startet med merittering av undervisere i 2016, og til forskjell fra de andre universitetene og høgskolene, har UiB en fakultetsvis ordning.

— UiB var faktisk først ute med meritteringsordning, selv om UiT og NTNU var først med ordninger på institusjonsnivå. Våre fakultetsvise ordninger har gitt en forankring og et eierskap som jeg tror har bidratt til at de merittertes kompetanse kommer til nytte i hele organisasjonen. Det pedagogiske akademiet er blitt et viktig kollegialt nettverk for utvikling av undervisningskvalitet på fakultetet. Men den aller viktigste styrken ved vår modell er at en kollegial holdning og praksis, med fokus på deling og samhandling med andre, et av fire kriterier når meritterte skal utnevnes, sier Vandvik.

— Våre erfaringer er mer i samsvar med de internasjonale og publiserte erfaringene, for eksempel fra Lunds universitet, der det viser seg at de meritterte både gir bedre undervisning og tar viktige posisjoner i universitetet, sier hun.

Nytt styrevedtak

De sju fakultetene ved UiB har til sammen 30 meritterte per i dag. Det matematisk-naturvitenskapelige har flest med 12 meritterte og har fullført sin tredje runde med meritteringer i vår. De andre fakultetene har hatt én eller to runder.

17. juni vedtok universitetsstyret ved UiB å fortsette med fakultetsvise meritteringsordninger.

Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, sier at dette har vært en suksess.

— Vi har nettopp hatt en gjennomgang og styret vedtok å videreføre fakultetsvise ordninger. Det mener jeg er bra, for det er viktig at fakultetene har eierskap ordningen. Det er en viktig driver som øker sannsynligheten for at de merittertes kompetanse blir integrert i kvalitetutviklingen på fakultetet, sier hun.

I forbindelse med pandemien innførte UiB en ordning med «frontløpere». Hvert fakultet skulle utpeke fem ressurspersoner som hadde samlinger med erfaringsutveksling på tvers av fakultetene og som skulle bidra i omlegging til digital undervisning på eget fakultet.

— Flere av disse var meritterte eller er blitt det nå. De har fortsatt med samlingene, men ikke så ofte som tidligere i pandemien. Dette har bidratt til god erfaringsutveksling både innen fakultetet og på tvers, sier Samdal.

Viserektor Oddrun Samdal dro i gang meritteringsordningene ved UiB fra 2016..

Meritterte som fyrtårn

Visedekan Harald Walderhaug ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sier at de har hatt veldig god nytte av de meritterte i kvalitetsutviklingen ved fakultetet.

— De blir fyrtårn for undervisningskvalitet, sier han.

Per i dag har fakultetet 12 meritterte.

— Vi meritterte for tredje gang i vår, og opplever at det absolutt har bidratt til å sette undervisningskvalitet på dagsorden. De meritterte brukes inn i vårt kvalitetssystem og sitter i ulike komiteer og utvalg, sier han.

Ja, de får individuell anerkjennelse, men vi meritterer ikke folk som ikke har bidratt kollektivt.

Harald Walderhaug ,visedekan

Han sier videre at fakultetet har lagt større vekt på kollegial holdning og praksis enn det som er vanlig andre steder.

— De meritterte skal ikke bare være stjerner i stillhet. Ja, de får individuell anerkjennelse, men vi meritterer ikke folk som ikke har bidratt kollektivt, sier han.

Professor Harald Walderhaug.

— Hvilke erfaringer har dere med å ha de meritterte samlet i et pedagogisk akademi?

— Vi mener det pedagogiske akademiet er viktig for å fremme og utvikle undervisningskvalitet, men diskuterer balansen mellom i hvor stor grad vi skal bruke dem som et kollektiv og som enkeltpersoner. Vi skal evaluere meritteringsordningen vår nå, og da blir dette et av spørsmålene, sier han.

Alle må ha ordninger

Stortinget vedtok i 2017 at alle universiteter og høgskoler skulle ha meritteringsordninger på plass i løpet av 2019. Hensikten er å heve statusen til underviserne, at forskning og utdanning skal sees på som likestilte aktiviteter og bidra til økt utdanningskvalitet.

Saken er oppdatert 5. juli 2021: UiB har 30, og ikke 35 meritterte undervisere, slik vi først skrev.

utdanningskvalitet uib oddrun samdal nyheter merittering undervisningskvalitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS