undervisningskvalitet
«De meritterte skal ikke bare være stjerner i stillhet»
De meritterte underviserne er en ressurs som ikke brukes, ifølge evaluering ved UiT. Ved Universitetet i Bergen opplever de det ikke slik.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Vi har helt andre erfaringer enn det som kommer fram i evalueringen av meritteringsordningen ved UiT, sier Vigdis Vandvik. Hun er professor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen og nylig avgått leder av BioCEED, senter for fremragende utdanning i biologi.
Ved UiT konkluderte den eksterne evalueringen av meritteringsordningen med at universitetet i liten grad dro nytte av kompetansen til de meritterte underviserne.
Meritteringsordningen fungerer bedre som et individuelt karrierevirkemiddel enn som en ordning som bidrar til organisasjonsutvikling. Dermed utnyttes ikke potensialet i ordningen, het det i den eksterne evalueringen av ordningen ved UiT.
Legger vekt på deling
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) startet med merittering av undervisere i 2016, og til forskjell fra de andre universitetene og høgskolene, har UiB en fakultetsvis ordning.
— UiB var faktisk først ute med meritteringsordning, selv om UiT og NTNU var først med ordninger på institusjonsnivå. Våre fakultetsvise ordninger har gitt en forankring og et eierskap som jeg tror har bidratt til at de merittertes kompetanse kommer til nytte i hele organisasjonen. Det pedagogiske akademiet er blitt et viktig kollegialt nettverk for utvikling av undervisningskvalitet på fakultetet. Men den aller viktigste styrken ved vår modell er at en kollegial holdning og praksis, med fokus på deling og samhandling med andre, et av fire kriterier når meritterte skal utnevnes, sier Vandvik.
— Våre erfaringer er mer i samsvar med de internasjonale og publiserte erfaringene, for eksempel fra Lunds universitet, der det viser seg at de meritterte både gir bedre undervisning og tar viktige posisjoner i universitetet, sier hun.
Nytt styrevedtak
De sju fakultetene ved UiB har til sammen 30 meritterte per i dag. Det matematisk-naturvitenskapelige har flest med 12 meritterte og har fullført sin tredje runde med meritteringer i vår. De andre fakultetene har hatt én eller to runder.
17. juni vedtok universitetsstyret ved UiB å fortsette med fakultetsvise meritteringsordninger.
Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, sier at dette har vært en suksess.
— Vi har nettopp hatt en gjennomgang og styret vedtok å videreføre fakultetsvise ordninger. Det mener jeg er bra, for det er viktig at fakultetene har eierskap ordningen. Det er en viktig driver som øker sannsynligheten for at de merittertes kompetanse blir integrert i kvalitetutviklingen på fakultetet, sier hun.
I forbindelse med pandemien innførte UiB en ordning med «frontløpere». Hvert fakultet skulle utpeke fem ressurspersoner som hadde samlinger med erfaringsutveksling på tvers av fakultetene og som skulle bidra i omlegging til digital undervisning på eget fakultet.
— Flere av disse var meritterte eller er blitt det nå. De har fortsatt med samlingene, men ikke så ofte som tidligere i pandemien. Dette har bidratt til god erfaringsutveksling både innen fakultetet og på tvers, sier Samdal.
Meritterte som fyrtårn
Visedekan Harald Walderhaug ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sier at de har hatt veldig god nytte av de meritterte i kvalitetsutviklingen ved fakultetet.
— De blir fyrtårn for undervisningskvalitet, sier han.
Per i dag har fakultetet 12 meritterte.
— Vi meritterte for tredje gang i vår, og opplever at det absolutt har bidratt til å sette undervisningskvalitet på dagsorden. De meritterte brukes inn i vårt kvalitetssystem og sitter i ulike komiteer og utvalg, sier han.
Ja, de får individuell anerkjennelse, men vi meritterer ikke folk som ikke har bidratt kollektivt.
Harald Walderhaug ,visedekan
Han sier videre at fakultetet har lagt større vekt på kollegial holdning og praksis enn det som er vanlig andre steder.
— De meritterte skal ikke bare være stjerner i stillhet. Ja, de får individuell anerkjennelse, men vi meritterer ikke folk som ikke har bidratt kollektivt, sier han.
— Hvilke erfaringer har dere med å ha de meritterte samlet i et pedagogisk akademi?
— Vi mener det pedagogiske akademiet er viktig for å fremme og utvikle undervisningskvalitet, men diskuterer balansen mellom i hvor stor grad vi skal bruke dem som et kollektiv og som enkeltpersoner. Vi skal evaluere meritteringsordningen vår nå, og da blir dette et av spørsmålene, sier han.
Alle må ha ordninger
Stortinget vedtok i 2017 at alle universiteter og høgskoler skulle ha meritteringsordninger på plass i løpet av 2019. Hensikten er å heve statusen til underviserne, at forskning og utdanning skal sees på som likestilte aktiviteter og bidra til økt utdanningskvalitet.
Saken er oppdatert 5. juli 2021: UiB har 30, og ikke 35 meritterte undervisere, slik vi først skrev.
