Debatt ● 11 forskere

Økosystemet i Oslofjorden kollapser — vi trenger tiltak

Modige og riktig skalerte tiltak er nødvendige dersom vi skal kunne se en gjenoppbygging av fiskebestander og deres økosystemfunksjoner — i Oslofjorden og Indre Skagerrak.

Vil verne: Flere typer torskefisk og andre bunnfisk er blitt sjeldne i Oslofjorden og Indre Skagerrak, skriver kronikkforfatterne. — Beste tilgjengelige kunnskap peker på strengt vern i permanente nullfiskeområder som det mest effektive tiltaket for å sikre torskebestanden.
11 forskere ved UiO, NMBU, NIVA, Meteorologisk institutt, Havforskningsinstituttet og UiA
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Omtrent halvparten av den norske befolkningen bor rundt Oslofjorden og Skagerrak. I august 2023 skrev en gruppe forskere fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner rundt Oslofjorden at vi i Oslofjorden ser tegn til at økosystemet kollapser. 

Vi mener det er vår plikt å minne om dette, og samtidig peke på tiltakene vi mener er de mest formålstjenlige.

Forsvinningen av tang og tare og ålegress har store konsekvenser for det biologiske mangfoldet i fjorden. Særlig siden disse er viktige habitater (livsmiljø), i form av oppvekstområder og som matfat, for en rekke fiskearter, inkludert torsk som er sterkt redusert i Oslofjorden. Flere typer torskefisk og andre bunnfisk er blitt sjeldne i Oslofjorden og Indre Skagerrak — og de individene som fiskes er små av størrelse og ofte i dårlig forfatning.

Lokalt fanget fisk har alltid vært viktig for matauke, særlig i krisetider. For noen hundre år siden var det 300 fiskere i indre Oslofjord. Et markant skille i fiskerihistorien er innføringen av bunntråling etter reke i Oslofjorden i årene fra 1890—1900. På 1980-tallet var det registrert flere enn 80 yrkesfiskere bare i Kragerø — tallet er nå redusert til seks. Fiskebestandene, antall fiskere og antall båter har alle minket i takt med teknologiutviklingen i fiskeriene innenfor og utenfor fjorden.

Vi mener det er vår plikt å minne om dette, og samtidig peke på tiltakene vi mener er de mest formålstjenlige.

Ni forskere

Siden 2019 har torsk vært fredet fra svenskegrensen til Agder, med unntak (dispensasjon) for yrkesfiskere, som fortsatt kan fiske (med garn og bunntrål) og selge torsk. Vi mener dette undergraver intensjonen om å gi torsk et meningsfullt og effektivt vern i fjorden.

For gjenoppbygging av torsk og/eller andre fiskearter som kan bidra med sin funksjon som toppredatorer i økosystemet peker beste tilgjengelige kunnskap på opprettelse av strengt vern i permanente nullfiskeområder som det mest effektive tiltaket. Økte bestander av toppredatorer vil kunne bidra til å gjenoppbygge robuste økosystemer og avhjelpe problemet med «gjengroing» (av kortlivede fintrådige alger, ofte kalt «lurv») av ålegras og andre habitater forårsaket av ubalanse i økosystemet.

I Oslofjorden finnes det en fjordbestand av brisling, som i dag forvaltes som en del av bestandene i Nordsjøen. Brisling og småsild spiller en viktig rolle som «essensiell trofisk kobling» i næringsnettet: en kobling mellom primærproduksjonen til planteplankton via dyreplankton til fisk, som igjen spises av en rekke arter i økosystemet, inkludert sjøfugl og sel. På 1940, -50, og -60-tallet fantes det rundt Oslofjorden ca. 40 hermetikkfabrikker som la ned brisling på boks. Dagens bestandsstørrelse er trolig en brøkdel av hva den var i denne perioden — uten at vi kjenner til den nøyaktige bestandsstørrelsen (verken den gang eller nå). I lys av tilstanden til økosystemet i Oslofjorden mener vi det ville være klokt å vurdere om denne verdifulle økosystemkomponenten bør tilgodesees gjenoppbyggingen av økosystemet.

De dramatiske endringene i Oslofjorden og tilstøtende områder er alle knyttet til menneskelige aktiviteter som habitatødeleggelser (fra blant annet nedbygging i strandsonen), langvarig overfiske, utslipp fra avløp og avrenning fra landbruket. Effekten av alt dette forsterkes av de pågående klimaendringene. Faktorer som overgjødsling, formørking av kystvannet på grunn av økt mengde organisk materiale og partikler — kombinert med stigende havtemperatur — har bidratt til forstyrrelser i økosystemet, inkludert tap av tang, tare og ålegress, med tilhørende tap av biomangfold. 

Effekten av alt dette forsterkes av de pågående klimaendringene.

11 forskere

Også fisk som sjøørret og laks, som vandrer mellom ferskvann og saltvann, påvirkes av endringene. Uten et omfattende frivillig dugnadsarbeid hadde situasjonen trolig vært enda dårligere for disse artene.

 Vi mener følgende tiltak bør videreføres/ forsterkes/ innføres:

  • Etablering av bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak: trålforbud i indre Oslofjord, trålforbud i nasjonalparkene og deler av Ytre Oslofjord og Indre Skagerrak (30 % av arealer er Naturavtalens måltall).
  • Etablering av et nettverk av nullfiskeområder i Oslofjorden og Indre Skagerrak, som inkluderer anadrom fisk, viktige historiske gyte- og oppvekstområder, og korridorer for gytevandringer.
  • Etablere et nettverk av vernede habitater, som tang, tare og ålegress, som er viktige oppvekst- og beiteområder for ulike arter av fisk, i Oslofjorden og Indre Skagerrak. Lage en plan for restaurering av ødelagte og tapte habitater, inkludert sukkertareskog, som er plassert på Miljødirektoratets redningsliste.
  • Torsk bør totalfredes i alle typer fiskerier i fredningsområdet (svenskegrensen til Agder).
  • Brislingens betydning for økosystemet i fjorden bør undersøkes. Bestandsråd og fiskekvote bør baseres på jevnlige fiskeriuavhengige undersøkelser i fjorden.
  • Maksimumsmål bør innføres for fangst av viktige arter fisk, som storvokste og langlivete toppredatorer.
  • Generelt forbud mot ikke-nedbrytbare fiskeredskaper slik at tapte fiskeredskaper ikke fortsetter å «spøkelsesfiske».
  • Kveitefredningen i gytetiden må følges strengt opp og det bør innføres helårig fredning av kveite og andre dypvannsfisk i en betydelig del av Skagerrak.
  • Registreringssystem for fiskere i sjøområder etter samme mønster som i fiske etter anadrom laksefisk og hummerfiske.
  • Avrenning og næringsbelastning til bekker, elver og vassdrag må reduseres gjennom omfattende nedbørsfelttiltak som restaurering av kantsonevegetasjon, slik at bestander av lokal og anadrom ferskvannsfisk kan bygge seg opp.
  • Krav om effektuering av tiltak på rensing av avløp og kloakk i kommunene i nedslagsfeltet til fjorden, hvor renseanlegg enda ikke er etablert.

Som vi fremhevet i vår Khrono-artikkel fra i fjor må slike modige forvaltningstiltak koples til et krafttak innen forskning opp mot disse havområdene og oppfølging av tiltakene. Det er mye vi fremdeles må vite for å gjøre forvaltningstiltakene mest mulig effektive med langsiktig effekt.

Innlegget er skrevet av:

Nils Chr. Stenseth (UiO)
Sissel Jentoft (UiO)
Thrond Oddvar Haugen (NMBU)
Trine Bekkby (NIVA)
Mats Walday (NIVA)
Paul Berg (NIVA)
Jonathan Colman (NMBU)
Kai Håkon Christensen (Meteorologisk institutt)
Dag O. Hessen (UiO)
Halvor Knutsen (HI/UiA)
Even Moland (HI/UiA)

sissel jentoft paul berg oslofjorden nmbu niva nils chr. stenseth meteorologisk institutt meninger mats walday kai håkon christensen jonathan colman havforskningsinstituttet havforskning halvor knutsen fiskeri even moland debatt dag o. hessen universitetet i agder universitetet i oslo trine bekkby thrond oddvar haugen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS