Debatt ● 11 forskere

Økosystemet i Oslofjorden kollapser — vi trenger tiltak

Modige og riktig skalerte tiltak er nødvendige dersom vi skal kunne se en gjenoppbygging av fiskebestander og deres økosystemfunksjoner — i Oslofjorden og Indre Skagerrak.

Vil verne: Flere typer torskefisk og andre bunnfisk er blitt sjeldne i Oslofjorden og Indre Skagerrak, skriver kronikkforfatterne. — Beste tilgjengelige kunnskap peker på strengt vern i permanente nullfiskeområder som det mest effektive tiltaket for å sikre torskebestanden.
11 forskere ved UiO, NMBU, NIVA, Meteorologisk institutt, Havforskningsinstituttet og UiA
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Omtrent halvparten av den norske befolkningen bor rundt Oslofjorden og Skagerrak. I august 2023 skrev en gruppe forskere fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner rundt Oslofjorden at vi i Oslofjorden ser tegn til at økosystemet kollapser. 

Vi mener det er vår plikt å minne om dette, og samtidig peke på tiltakene vi mener er de mest formålstjenlige.

Forsvinningen av tang og tare og ålegress har store konsekvenser for det biologiske mangfoldet i fjorden. Særlig siden disse er viktige habitater (livsmiljø), i form av oppvekstområder og som matfat, for en rekke fiskearter, inkludert torsk som er sterkt redusert i Oslofjorden. Flere typer torskefisk og andre bunnfisk er blitt sjeldne i Oslofjorden og Indre Skagerrak — og de individene som fiskes er små av størrelse og ofte i dårlig forfatning.

Lokalt fanget fisk har alltid vært viktig for matauke, særlig i krisetider. For noen hundre år siden var det 300 fiskere i indre Oslofjord. Et markant skille i fiskerihistorien er innføringen av bunntråling etter reke i Oslofjorden i årene fra 1890—1900. På 1980-tallet var det registrert flere enn 80 yrkesfiskere bare i Kragerø — tallet er nå redusert til seks. Fiskebestandene, antall fiskere og antall båter har alle minket i takt med teknologiutviklingen i fiskeriene innenfor og utenfor fjorden.

Vi mener det er vår plikt å minne om dette, og samtidig peke på tiltakene vi mener er de mest formålstjenlige.

Ni forskere

Siden 2019 har torsk vært fredet fra svenskegrensen til Agder, med unntak (dispensasjon) for yrkesfiskere, som fortsatt kan fiske (med garn og bunntrål) og selge torsk. Vi mener dette undergraver intensjonen om å gi torsk et meningsfullt og effektivt vern i fjorden.

For gjenoppbygging av torsk og/eller andre fiskearter som kan bidra med sin funksjon som toppredatorer i økosystemet peker beste tilgjengelige kunnskap på opprettelse av strengt vern i permanente nullfiskeområder som det mest effektive tiltaket. Økte bestander av toppredatorer vil kunne bidra til å gjenoppbygge robuste økosystemer og avhjelpe problemet med «gjengroing» (av kortlivede fintrådige alger, ofte kalt «lurv») av ålegras og andre habitater forårsaket av ubalanse i økosystemet.

I Oslofjorden finnes det en fjordbestand av brisling, som i dag forvaltes som en del av bestandene i Nordsjøen. Brisling og småsild spiller en viktig rolle som «essensiell trofisk kobling» i næringsnettet: en kobling mellom primærproduksjonen til planteplankton via dyreplankton til fisk, som igjen spises av en rekke arter i økosystemet, inkludert sjøfugl og sel. På 1940, -50, og -60-tallet fantes det rundt Oslofjorden ca. 40 hermetikkfabrikker som la ned brisling på boks. Dagens bestandsstørrelse er trolig en brøkdel av hva den var i denne perioden — uten at vi kjenner til den nøyaktige bestandsstørrelsen (verken den gang eller nå). I lys av tilstanden til økosystemet i Oslofjorden mener vi det ville være klokt å vurdere om denne verdifulle økosystemkomponenten bør tilgodesees gjenoppbyggingen av økosystemet.

De dramatiske endringene i Oslofjorden og tilstøtende områder er alle knyttet til menneskelige aktiviteter som habitatødeleggelser (fra blant annet nedbygging i strandsonen), langvarig overfiske, utslipp fra avløp og avrenning fra landbruket. Effekten av alt dette forsterkes av de pågående klimaendringene. Faktorer som overgjødsling, formørking av kystvannet på grunn av økt mengde organisk materiale og partikler — kombinert med stigende havtemperatur — har bidratt til forstyrrelser i økosystemet, inkludert tap av tang, tare og ålegress, med tilhørende tap av biomangfold. 

Effekten av alt dette forsterkes av de pågående klimaendringene.

11 forskere

Også fisk som sjøørret og laks, som vandrer mellom ferskvann og saltvann, påvirkes av endringene. Uten et omfattende frivillig dugnadsarbeid hadde situasjonen trolig vært enda dårligere for disse artene.

 Vi mener følgende tiltak bør videreføres/ forsterkes/ innføres:

  • Etablering av bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak: trålforbud i indre Oslofjord, trålforbud i nasjonalparkene og deler av Ytre Oslofjord og Indre Skagerrak (30 % av arealer er Naturavtalens måltall).
  • Etablering av et nettverk av nullfiskeområder i Oslofjorden og Indre Skagerrak, som inkluderer anadrom fisk, viktige historiske gyte- og oppvekstområder, og korridorer for gytevandringer.
  • Etablere et nettverk av vernede habitater, som tang, tare og ålegress, som er viktige oppvekst- og beiteområder for ulike arter av fisk, i Oslofjorden og Indre Skagerrak. Lage en plan for restaurering av ødelagte og tapte habitater, inkludert sukkertareskog, som er plassert på Miljødirektoratets redningsliste.
  • Torsk bør totalfredes i alle typer fiskerier i fredningsområdet (svenskegrensen til Agder).
  • Brislingens betydning for økosystemet i fjorden bør undersøkes. Bestandsråd og fiskekvote bør baseres på jevnlige fiskeriuavhengige undersøkelser i fjorden.
  • Maksimumsmål bør innføres for fangst av viktige arter fisk, som storvokste og langlivete toppredatorer.
  • Generelt forbud mot ikke-nedbrytbare fiskeredskaper slik at tapte fiskeredskaper ikke fortsetter å «spøkelsesfiske».
  • Kveitefredningen i gytetiden må følges strengt opp og det bør innføres helårig fredning av kveite og andre dypvannsfisk i en betydelig del av Skagerrak.
  • Registreringssystem for fiskere i sjøområder etter samme mønster som i fiske etter anadrom laksefisk og hummerfiske.
  • Avrenning og næringsbelastning til bekker, elver og vassdrag må reduseres gjennom omfattende nedbørsfelttiltak som restaurering av kantsonevegetasjon, slik at bestander av lokal og anadrom ferskvannsfisk kan bygge seg opp.
  • Krav om effektuering av tiltak på rensing av avløp og kloakk i kommunene i nedslagsfeltet til fjorden, hvor renseanlegg enda ikke er etablert.

Som vi fremhevet i vår Khrono-artikkel fra i fjor må slike modige forvaltningstiltak koples til et krafttak innen forskning opp mot disse havområdene og oppfølging av tiltakene. Det er mye vi fremdeles må vite for å gjøre forvaltningstiltakene mest mulig effektive med langsiktig effekt.

Innlegget er skrevet av:

Nils Chr. Stenseth (UiO)
Sissel Jentoft (UiO)
Thrond Oddvar Haugen (NMBU)
Trine Bekkby (NIVA)
Mats Walday (NIVA)
Paul Berg (NIVA)
Jonathan Colman (NMBU)
Kai Håkon Christensen (Meteorologisk institutt)
Dag O. Hessen (UiO)
Halvor Knutsen (HI/UiA)
Even Moland (HI/UiA)

sissel jentoft paul berg oslofjorden nmbu niva nils chr. stenseth meteorologisk institutt meninger mats walday kai håkon christensen jonathan colman havforskningsinstituttet havforskning halvor knutsen fiskeri even moland debatt dag o. hessen universitetet i agder universitetet i oslo trine bekkby thrond oddvar haugen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS