Debatt ● Ni forskere

Langsiktig forskning og modige tiltak må til om vi skal redde Oslo­fjorden

Omtrent halvparten av den norske befolkningen bor opp mot Oslofjorden og Skagerrak. En forskningsmessig «månelanding» må til skal disse havområdene overleve, skriver en gruppe forskere.

Nils Christian Stenseth (UiO og UiA) er blant forfatterne av innlegget. Her deltar han i en debatt ved Universitetet i Oslo for noen år siden.
Ni forskere fra UiA, UiO, Havforskningsinstituttet, NMBU, Norsk institutt for vannforskning og Meteorologisk institutt
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskere, politikere og folk flest er svært bekymret for tilstanden i Oslofjorden og hele Skagerrak. Tilsvarende bekymringer råder også i Danmark og Sverige når det gjelder både Kattegat og Skagerrak. Et krafttak er nødvendig for å redde disse havområdene — og det må basere seg på langsiktig, grunnleggende og helhetlig forskning. Et nasjonalt initiativ som spenner over forskjellige fagområder og forskningsinstitusjoner — en «månelanding» — må til skal disse havområdene overleve. Dette er et av våre aller største samfunnsoppdrag: omtrent halvparten av den norske befolkningen bor opp mot Oslofjorden og Skagerrak.

Sentrale myndigheter må ta ansvar og fatte de vedtak — deriblant budsjettmessige — for å redde dette havområdet.

Økosystemet kollapser. Vi observerer endringer i det marine økosystemet på flere nivåer, inkludert kollaps av de «blå skogene», hvor sukkertare og ålegressenger forsvinner fra større områder, og blir erstattet av kortvokste, trådformete og mer hurtigvoksende algetyper. Forsvinningen av de blå skogene har konsekvenser for det biologiske mangfoldet i store deler av fjorden, da de er viktige gyte- og oppvekstområder for en rekke viktige fiskearter, inkludert torsken som nå er i ferd med å forsvinne fra Oslofjorden.

De dramatiske endringene er i all hovedsak knyttet til menneskelige aktiviteter, som overfiske, utslipp fra avløp og avrenning fra jordbruk, knyttet tett opp mot de pågående klimaendringene. Faktorer som økt tilførsel av næringssalter, formørking av kystvannet i form av økt partikkelmengde (fra økt avrenning fra bekker og elver) — kombinert med stigende havtemperatur — har alle bidratt til forstyrrelser i økosystemet. Ett eksempel er forskyvninger i tidspunktet for algeoppblomstring, som igjen er livsviktig for tidlige livsstadier av en rekke fiskearter.

Foto (fra venstre): mikroalger (Jahn Throndsen, UiO), sukkertareskog (Janne Gitmark, NIVA), torsk (Cecilia Helmerson, UiO).

Det bildet vi ser i dag står i kontrast til situasjonen gjennom andre halvdel av det forrige århundret. Da yret Oslofjorden av liv og et variert næringsfiske var viktig. Fjorden hadde intakte tareskoger og ålegressenger, og gode fangster av torsk, sild og brisling. Hovedårsaken til nedgangen av disse viktige fiskeartene har blitt satt i sammenheng med fiskeriutviklingen. Økt kunnskap og forståelse for hvordan menneskelige aktiviteter og endringer i miljøfaktorer spiller inn på livet i fjorden («årsak-virkning») vil være avgjørende for å beskytte og gjenopprette det marine økosystemet.

Behov for tiltak. I 2021 signerte daværende klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) en plan for strakstiltak for å redde Oslofjorden. Hovedtiltakene for en renere fjord var å redusere utslipp fra jordbruk og avløp. Stafettpinnen ble gitt videre til Espen Barth Eide, som tidlig annonserte at en ny gjødslingsplan skulle bli kunngjort i løpet av høsten 2022. Dessverre har tiltakene i liten grad blitt iverksatt.

Hovedtrekkene i havsirkulasjonen i vårt nærområde: I Kattegat (Ka.) og Skagerrak (Sk.) blandes vann fra Nordsjøen (NS), Østersjøen (ØS) og Atlanterhavet (AH) med vann fra de store elvene Glomma, Drammenselva og Göta älv. De nye vannmassene bringes nordover som den Norske kyststrømmen (NK), og påvirker dermed det marine miljøet langs hele vår langstrakte kyst, ikke minst i Oslofjorden. Havsirkulasjonen i Skagerrak og Kattegat er nært forbundet med været og strømningsmønstrene kan endre seg betydelig fra en dag til en annen.

Vi støtter de planlagte tiltakene som vil være viktige virkemidler for å bedre den økologiske tilstanden i fjorden. Politikerne og andre ansvarlige myndigheter må se alvoret og ikke minst sette miljøsituasjonen i Oslofjorden og nærliggende havområder på dagsordenen. Ikke bare i form av ord, men også i form av handling.

Ny kunnskap er påkrevet. Gjenetablering av et sunt Skagerrak, Kattegat og Oslofjorden vil kreve et krafttak innen forsking på de menneskeskapte endringene i fjorden. Det vil også kreve realisering av de foreslåtte tiltakene som ledd i «adaptiv forvaltning»: tiltakene må følges opp med forskning som kan evaluere tiltakenes effektivitet og lede til presise råd om nødvendige justeringer.

Etablering av et stort nasjonalt og interdisiplinært forskningsinitiativ — hvor man samler all kompetanse på ulike fagfelt som samfunnsfag, biologi, fysikk og kjemi — vil kunne gi oss en unik mulighet til å nyttiggjøre allerede eksisterende kunnskap, samt iverksette og koordinere ny og nødvendig forskningsaktivitet. Videre vil dette arbeidet kunne forsterkes via nordisk samarbeid — noe som allerede er oppmuntret gjennom utlysninger fra Nordisk ministerråd og EUs program for å fremme regional utvikling.

Ny teknologi gir ny kunnskap. Å kombinere tradisjonelle metoder med ny teknologi — inkludert droner og andre selvgående farkoster — vil være nødvendig. Det samme er videreutvikling av vår «digitale tvilling» for kysten, den virtuelle kopien som utnytter observasjoner i sanntid og er en del av den nasjonale havvarslingstjenesten. Dette gir oss informasjon som vil hjelpe oss til å forstå hvordan fysikken, kjemien og biologien i fjorden henger sammen.

Vi trenger både et kunnskapsløft og en plattform for samhandling slik at forskere, næringsutøvere og forvaltere sammen kan bidra til bærekraftige løsninger.

Forfatterne

Nyere forsking — hvor en har benyttet seg av detaljert kartlegging av arvematerialet (helgenomsekvensering) — har vist at det finnes to ulike typer torsk i fjordene her i sør. En fjordtype og en mer oseanisk type som er mer genetisk lik Nordsjøtorsk. Er det slik at den ene typen tåler miljøendringene bedre enn den andre? Gjelder dette også andre viktige arter i økosystemet? Har de kapasitet til å tilpasse seg endringene dersom naturen gis nok albuerom til å huse mangfoldet? Her er det mye vi enda ikke har kartlagt.

Ny og forbedret kunnskap rundt slike spørsmål vil gi oss bedre forståelse rundt endringene vi er vitne til, og ikke minst hvordan de planlagte tiltakene kan justeres. Med handling nå vil Norge kunne gå foran som en foregangsnasjon med konkrete løsninger og kunnskapsbasert forvalting av våre kystnære havområder. Bare slik kan Oslofjorden reddes fra full kollaps — til glede for våre barn og barnebarn.

Vi trenger både et kunnskapsløft og en plattform for samhandling slik at forskere, næringsutøvere og forvaltere sammen kan bidra til bærekraftige løsninger. Hovedmålet er å etablere en felles forsknings-, overvåkings-, utdannings- og formidlingsplattform for havområdet Skagerrak-Kattegat-Oslofjorden, gjennom etablering av felles forskningsprosjekter og infrastruktur. Sentrale forskningsinstitutter i regionen, og våre tre universiteter, er klare til å bidra i dette arbeidet.

Skrevet av:

Nils Chr. Stenseth (Universitetet i Agder & Universitetet i Oslo)
Sissel Jentoft (Universitetet i Oslo)
Even Moland (Havforskningsinstituttet & Universitetet i Agder)
Halvor Knutsen (Havforskningsinstituttet & Universitetet i Agder)
Thrond Oddvar Haugen (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)
Jonathan Edward Colman (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)
Mats Walday (Norsk institutt for vannforskning)
Trine Bekkby (Norsk institutt for vannforskning)
Kai Håkon Christensen (Meteorologisk institutt & Universitetet i Oslo)

sissel jentoft bærekraft debatt even moland halvor knutsen havforskning jonathan edward colman kai håkon christensen mats walday meninger nils chr. stenseth thrond oddvar haugen trine bekkby oslofjorden
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS