Debatt ● styret i studentersamfundet i trondheim

NTNU bør fryse samarbeidsavtalen sin med Kongsberg Gruppen

Vi ber om at NTNU-styret lytter til aktivistenes krav og fryser samarbeidet med Kongsberg Gruppen.

Samfundetstyret mener NTNU risikerer å bli medskyldig i brudd på menneskerettigheter og folkeretten.

Foto: samfundet.no

Tekst: Eva Tønnessen eva.tonnessen@khrono.no

Publisert fredag 02.08.2024 - 10:19

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Solidaritetsaksjonen som finner sted ved universiteter over hele verden føyer seg inn i en lang rekke historiske bevegelser der studenter har kjempet mot urettferdighet og stått på riktig side av historien. Vi ber om at NTNU-styret lytter til aktivistenes krav og fryser samarbeidet med Kongsberg Gruppen.

I kjølvannet av det pågående folkemordet på Gazastripen har universiteter verden om vært under press fra aktivister som krever handling. Solidaritetsleire har dukket opp over hele verden, også på Gløshaugen her i Trondheim. Aktivistene krever at universiteter innfører akademisk boikott mot statlige utdanningsinstitusjoner i Israel, og sikrer at utdanningsinstitusjonene våre ikke bidrar til folkemord.

I tillegg til kravet om boikott av israelske utdanningsinstitusjoner har det ved NTNU blitt fremmet et krav om at universitetet fryser samarbeidsavtalen sin med våpenleverandøren Kongsberg Gruppen. Da NTNU-styret skulle behandle kravet om å si opp avtalen, uttalte rektor Tor Grande:

«Det vil være i strid med NTNUs praksis (...) å fryse eller bryte pågående avtaler uten at det foreligger dokumenterte ulovlige forhold, brudd på eksportlisenser og/eller folkeretten. Dersom fakta og premissene omkring samarbeidet endrer seg, vil imidlertid rektor forelegge spørsmålet for styret på nytt.»

Vi mener det er på tide at NTNU-styret gjør en revurdering av saken.

Nylig anslo en studie publisert i britiske The Lancet at det totale antallet døde på Gazastripen (dersom krigen stanset i dag) kan overstige 186 000 mennesker - rundt 8 prosent av befolkningen i Gaza. Dette skyldes ikke kun droneangrep og militære operasjoner, men også det faktum at infrastrukturen på Gazastripen langt på vei er fullstendig ødelagt. Israel har brukt tilgang på nødhjelp som et våpen i krigføringen sin, og lagt Gazas sivile institusjoner i ruiner. De siste to ukene har Israel angrepet åtte UNRWA-skoler der palestinere i Gaza har søkt tilflukt.

Flertallet av sykehusene er ikke-fungerende, og palestinere mangler mat, vann, husly og tilgang på helsehjelp. Gjennom sykdommer og andre indirekte årsaker vil dette bidra til å øke dødstallene i flere år fremover.

20. juni, to dager etter NTNU-styrets behandling av Kongsberg-kravet, kom en gruppe FN-eksperter med en advarsel til aktører som leverer våpen, ammunisjon og annet militært utstyr til Israel, og institusjonene som eier dem. Videre våpenleveranser kan ifølge

FN-ekspertene ses på som å bevisst bistå operasjoner som strider imot internasjonale menneskerettigheter og folkeretten. Risikoen for at NTNU gjør seg medskyldig i slike brudd er enda høyere i etterkant av beslutningen fra den internasjonale domstolen i Haag om at Israel umiddelbart må stanse den militære offensiven i Rafah.

I FN-uttalelsen nevnes blant annet den amerikanske våpengiganten Lockheed Martin, som Kongsberg Gruppen leverer våpendeler til. Verken Regjeringen eller Kongsberggruppen ønsker å svare på om norsk våpenproduksjon bidrar til folkemordet på Gazastripen. Selv opplyser Lockheed Martin at alle F-35 jagerfly har deler lagd i Norge. Vi håper rektor til høsten vil følge det han selv har uttalt, og forelegge spørsmålet om videre samarbeid med Kongsberg Gruppen for NTNU-styret på nytt i lys av denne utviklingen. Å fryse samarbeid er et fredelig våpen, men historien har vist at det kan ha stor effekt.

Da NTNU frøs sitt forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland i 2022 uttalte rektor Anne Borg at «De ansvarlige for krigen i Ukraina bryter med kjerneverdier som universitetene står for – sannhetssøken, uavhengighet og humanisme.» Også i bekjempelsen av apartheid i Sør-Afrika spilte akademisk boikott en viktig rolle i å legge press på det rasistiske regimet. Nå må NTNU vise at universitetets kjerneverdier også reflekteres i dets samarbeidspartnere.

Visjonen til NTNU er «kunnskap for en bedre verden». I lys av situasjonen i Gaza gjør NTNU-styret klokt i å huske de ordene. NTNU bør snarest mulig fryse samarbeidet med Kongsberg Gruppen fram til man kan garantere at et samarbeid ikke bidrar til å videreføre folkemordet på Gazastripen.

(Innlegget er først publisert i Universitetsavisa)

Signert Studentersamfundet i Trondhjems Styre:

Rami Chumber

Mari Charlotte Soland

Ella Johanne Devold

Isak Kvandal

Borghild Rauø

Åsmund Hunderi Stemland

Ingrid Vike

Lars Kval-Engstad

Siste fra forsiden:

Kortnytt

Høy strykprosent på forkurs

1 dag siden Hege Larsen

Strykprosenten ved matematikkeksamen på OsloMet sitt forkurs til ingeniørstudier er på 40 prosent, skriver Klassekampen.
— Det var bekymringsverdig mange som klarte overraskende lite på eksamen, sier professor i beregningsvitenskap og instituttleder André Brodtkorb ved OsloMet til Klassekampen.
OsloMet tilbyr ettårig forkurs for ingeniører som kvalifiserer til bachelor- og mastergrad i ingeniørfag. Det er høyt snitt på årsstudiumet, hvor ordinær poengsum er 55,7.
40 prosent strøk altså på matematikkeksamen som var den 31. mai i år. Tidligere år har strykandelen vært rundt 20 prosent.
— Det er noen naturlige svingninger mellom årskull. Noen kull er sterke, og andre er mindre sterke. Årets resultater var oppsiktsvekkende svake, sier Brodtkorb.
Avbrøt oppskyting av NTNU-rakett

1 dag siden Sveinung Engeland

Studentorganisasjonen Propulse NTNU måtte avbryte en planlagt oppskyting av raketten Valemon fra Haltdalen, melder NRK.
Raketten, som er seks meter lang og veier 120 kilo, skulle vært skutt opp i slutten av juli, men under en test av motoren ble det avdekket «utfordringer». Det blir dermed ingen oppskyting, i hvert fall ikke i år, opplyser statskanalen, som siterer avisa Fjell-Ljom.
Propulse NTNU utvikler raketter og rakettmotorer og har tidligere skutt opp fem raketter. Valemon er den første raketten deres som skulle bli skutt opp fra norsk jord.
Les mer om Propuls sin rakett her.
Postdoktorer får stipend

1 dag siden Elise Lystad

To postdoktorer ved Michael Sars-senteret på Universitetet i Bergen (UiB) får hvert sitt prestisjestipend, melder universitetet på sin nettside.
— Vi er ekstremt stolte av Emily og Ruth som har vunnet disse prisene. De er et sterkt bevis på den fremragende forskningen og utdanningen som vi står for på Sars, og på de mange mulighetene som kommer ut av det, sier Lionel Christiaen, direktør ved Michael Sars-senteret.
Emily Claereboudt mottar et Marie Sklodowska-Curie Postdoctoral Fellowship, som hun vil bruke på forskning om skal gjennomføre et prosjekt om sjøpølsers kjemiske økologi.
— Jeg er veldig glad for at jeg skal få jobbe med sjøpølsene mine igjen, som jeg elsker og forguder. Men jeg er også glad for at jeg endelig får den anerkjennelsen for forskningen min som jeg har ønsket meg en stund, sier Clareboudt.
Ruth Styfhals får et EMBO Postdoctorial fellowhip for å studere nerveutvikling hos ribbemaneter.

Ribbemaneten Bathocyroe fosteri tilhører ordenen Lobata, og lever mesopelagisk i alle verdenshav.

Marsh Youngbluth
Hotellhøgskole bytter navn

1 dag siden Elise Lystad

«Norsk hotellhøgskole» blir «NHS – Institutt for ledelse og tjenesteutvikling», skriver Universitetet i Stavanger i en pressemelding.
– Norsk hotellhøgskole har siden 1912 utdannet studenter innen service, ledelse, hotell og reiseliv. Vi har 112 års erfaring med ledelse og tjenesteutvikling – derfor er det naturlig at også dette får en plass i navnet vårt, sier instituttleder Trude Furunes.
Navneendringen ble vedtatt av Universitetsstyret ved UiS 6. juni 2024.
Norsk forsker vant pris

9 dager siden Elise Lystad

Førsteamanuensis Nina Holden vant i forrige uke pris på den niende Europeiske kongressen for matematikk, skriver Den europeiske matematiske forening på nettsiden sin.
Hun er en av 14 forskere som vant prisen for fremragende forskning under konferansen. Vinnere må være under 35 år gamle, og får et diplom og pengebeløp, som i år er på rett i underkant av 60.000 kroner.
Holden vinner prisen for hennes vesentlige bidrag til forskning på sannsynlighetsteori og hvordan den kan brukes på statistisk fysikk. Holden er førsteamanuensis ved Universitetet i New York, ved Courant Institute of Matematical Sciences.
Seks drepne. Vil stenge alle universitet

16 dager siden Njord Svendsen

Styresmaktene i Bangladesh har oppmoda alle universiteta i landet om å stenge, etter at minst seks menneske døde i valdelege samanstøyt, melder nyheitsbyrået AP.
Bakgrunnen for uroa er motstand mot ei kvoteordning som reserverer jobbar i det offentlege for bestemte grupper. Oppstanden har utspring ved universitetet i hovudstaden Dhaka, men har spreidd seg til fleire stader i landet.
Samanstøyten har stått mellom studentdemonstrantar som er imot kvoteordninga og regjeringsvennlege studentar og politiet. Politiet skal også ha gjennomført ein razzia i hovudkvarteret til det største opposisjonspartiet, ifølgje AP.
Forsker utnevnt til tre utvalg

16 dager siden Elise Lystad

Stipendiat Ingrid Hjorth ved institutt for samfunnsøkonomi på Handelshøyskolen BI skal lede et regjeringsutnevnt ekspertutvalg om klimaendringer, og utnevnes i tillegg som medlem i to nye utvalg nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Det skriver høyskolen på sine nettsider.
– Jeg ser frem til å lede dette ekspertutvalget om klimatilpasning, og så vil nok beregning av klimatilpasningskostnader bli mer og mer aktuelt i årene som kommer – og med erfaring og mer kunnskap må estimatene fra vår rapport bli kontinuerlig oppdatert, sier Hjort.
Hensikten med klimautvalget er å skaffe kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for utsatte sektorer og regioner i Norge. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juli 2026.
– Vi vet at klimaet vil endre seg fremover. I tillegg til å kutte utslipp raskt må hele samfunnet tilpasse seg. For å gjøre det på best mulig måte må vi vite hva klimaendringene koster oss nå og i framtiden, og hvilke tiltak som lønner seg, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding fra regjeringen.
De to utvalgene fra Helse- og omsorgsdepartementet skal fokusere på henholdsvis råd om prioritering for folkehelsetiltak, og utsikter for sykehusøkonomi.