langtidsplanen

OECD ber regjeringen ta missions inn i langtidsplanen

OECD mener at Norge bør satse på sine egne «missions» for å løse norske utfordringer. Regjeringen har ikke bestemt seg.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har uttalt seg positivt om missions, eller store samfunnsoppdrag, men regjeringen har foreløpig ikke bestemt om slike satsinger skal inn i den reviderte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert

OECD kommer med en rekke innspill til Norges nye langtidsplan for forskning og høyere utdanning i en foreløpig rapport.

Blant rådene er satse på «missions» som en tilnærming for å løse store sosiale og globale utfordringer som krever en omstrukturering av samfunnet og økonomien, for eksempel klimakrisen. Disse store satsingene på tvers av sektorer, fag og forskningsmiljøer har fått det norske navnet samfunnsoppdrag.

Rapporten «OECD inputs to the 2022 revision of the Norwegian Long-term plan for Research and Higher Education» vil bli lansert i midten av mars, men OECD-analytiker Philippe Larrue ga noen smakebiter under Samarbeidskonferansen 2022 onsdag.

Konferansen arrangeres av Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) i fellesskap.

Allerede i gang

Larrue påpekte at Norge allerede er i gang med flere prosjekter som kan gå inn under en av de fire typene «missions» som OECD lister opp i rapporten, såkalte utfordringsdrevne programmer.

Den ene var Pilot E, som er en ordning som skal bidra til at helt nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi skal bli raskere utviklet. De andre er Climit, et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering.

— Disse har vist seg effektive og kan være komplementære til andre typer større, overgripende og transformerende nasjonale «missions», sa Larrue.

Han påpekte at det bør være en link mellom nasjonale «missions» og de som EU har blinket ut; Bærekraftige hav, tilpasning til klimaendringer, klimanøytrale og smarte byer, jordhelse og mat, og kampen mot kreft.

— Ideen er ikke å kopiere EUs «missions», men å lage egne som er basert på norske utfordringer, sa han.

OECD har trukket fram Grønn plattform som en «mission» i Norge. UiT og smelteverket Finnfjord AS har fått midler gjennom ordningen og har vist at alger kan være løsningen på lønnsom CO2-fangst og utnyttelse. Tommy Hansen/UiT

Nølende regjering

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel deltok på konferansen som vikar for den koronasyke statsråden Ola Borten Moe.

Hoel understreket at regjeringen ikke har tatt noen beslutning om å satse på «missions» i langtidsplanen, selv om Borten Moe har uttalt seg positivt om denne typen satsinger. En beslutning er ikke langt unna, ifølge statssekretæren.

—Missions kan være et lovende grep der utfordringene er kjent, men løsningene er ukjent. Vi har fått mange innspill til konkrete temaer, og vi er glade for at det er stor vilje til å komme med innspill, sa Hoel, som ikke ville si noe konkret om hvilke slike satsinger som kan være aktuelle.

— Missions-tenkningens bredere tilnærming innebærer også en noe sterkere styring av forskningen. Det krever at vi også tar vare på den nysgjerrighetsdrevne, forskerinitierte forskningen, påpekte han.

Nifu peker på havvind og utslippskutt i landbruket

Kunnskapsdepartementet har bedt Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) om å identifisere aktuelle områder for norske missions, eller målrettede samfunnsoppdrag.

Rapporten er ikke ferdig, men i et notat til departementet beskriver Nifu hva slike satsinger bør være. Ifølge notatet bør satsingene være dristige og spennende, de vil kreve betydelige politiske og økonomiske investeringer og de må oppfattes som viktige av mange.

De to eksemplene som trekkes fram er en storstilt satsing på havvind. som Nifu påpeker at kan bidra til å løse flere store samfunnsutfordringer. Blant annet vil mer fornybar energi vil være nødvendig for å realisere utviklingen av nye, grønne næringer som batteriproduksjon, grønn hydrogen, prosessindustri, og til utslippskutt i andre sektorer, for eksempel transport.

Det andre eksempelet er å redusere utslippet fra norsk landbruk, som et bidrag til at Norge når sine klimamål for 2030 og 2050.

I tillegg nevner Nifu-forskerne to andre eksempler; redusere bilbruk i byene og ungt utenforskap.

Flere innspill fra OECD

«Missions» er bare et av flere innspill som OECD kommer med til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som revideres nå og skal legges fram til høsten. Phillippe Larrue var nøye på å ikke kalle innspillene anbefalinger, i stedet kalte han dem «muligheter for endring» (options for change).

Blant annet mener OECD at fremragende forskning og samfunnsnytte bør kobles tettere sammen, slik at forskningen skal kunne gi høyere økonomisk og samfunnsmessig nytte (impact).

OECD sier også at skillet mellom universiteter og forskningsinstitutter bør viskes ut. De bør samarbeide mer og sammen utvikle og gjennomføre felles strategiske satsinger, heter det.

Dessuten bør basisfinansieringen til forskningsinstituttene økes, slik at de kan rustes til å være med på å løse store samfunnsutfordringer, heter det videre.

— Sammenlignet med EU og internasjonalt er basisfinansieringen av forskningsinstituttene på den svært lave siden i Norge, påpekte Phillippe Larrue under Samarbeidskonferansen.

oecd forskning nifu missions langtidsplanen uhr samarbeidskonferansen nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS