OECD ber regjeringen ta missions inn i langtidsplanen

OECD kommer med en rekke innspill til Norges nye langtidsplan for forskning og høyere utdanning i en foreløpig rapport.

Blant rådene er satse på «missions» som en tilnærming for å løse store sosiale og globale utfordringer som krever en omstrukturering av samfunnet og økonomien, for eksempel klimakrisen. Disse store satsingene på tvers av sektorer, fag og forskningsmiljøer har fått det norske navnet samfunnsoppdrag.

Rapporten «OECD inputs to the 2022 revision of the Norwegian Long-term plan for Research and Higher Education» vil bli lansert i midten av mars, men OECD-analytiker Philippe Larrue ga noen smakebiter under Samarbeidskonferansen 2022 onsdag.

Konferansen arrangeres av Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) i fellesskap.

Allerede i gang

Larrue påpekte at Norge allerede er i gang med flere prosjekter som kan gå inn under en av de fire typene «missions» som OECD lister opp i rapporten, såkalte utfordringsdrevne programmer.

Den ene var Pilot E, som er en ordning som skal bidra til at helt nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi skal bli raskere utviklet. De andre er Climit, et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering.

— Disse har vist seg effektive og kan være komplementære til andre typer større, overgripende og transformerende nasjonale «missions», sa Larrue.

Han påpekte at det bør være en link mellom nasjonale «missions» og de som EU har blinket ut; Bærekraftige hav, tilpasning til klimaendringer, klimanøytrale og smarte byer, jordhelse og mat, og kampen mot kreft.

— Ideen er ikke å kopiere EUs «missions», men å lage egne som er basert på norske utfordringer, sa han.

Nølende regjering

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel deltok på konferansen som vikar for den koronasyke statsråden Ola Borten Moe.

Hoel understreket at regjeringen ikke har tatt noen beslutning om å satse på «missions» i langtidsplanen, selv om Borten Moe har uttalt seg positivt om denne typen satsinger. En beslutning er ikke langt unna, ifølge statssekretæren.

—Missions kan være et lovende grep der utfordringene er kjent, men løsningene er ukjent. Vi har fått mange innspill til konkrete temaer, og vi er glade for at det er stor vilje til å komme med innspill, sa Hoel, som ikke ville si noe konkret om hvilke slike satsinger som kan være aktuelle.

— Missions-tenkningens bredere tilnærming innebærer også en noe sterkere styring av forskningen. Det krever at vi også tar vare på den nysgjerrighetsdrevne, forskerinitierte forskningen, påpekte han.

høring om langtidsplanen

Skepsis til å innføre «missions» i Norge

Nifu peker på havvind og utslippskutt i landbruket

Kunnskapsdepartementet har bedt Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) om å identifisere aktuelle områder for norske missions, eller målrettede samfunnsoppdrag.

Rapporten er ikke ferdig, men i et notat til departementet beskriver Nifu hva slike satsinger bør være. Ifølge notatet bør satsingene være dristige og spennende, de vil kreve betydelige politiske og økonomiske investeringer og de må oppfattes som viktige av mange.

De to eksemplene som trekkes fram er en storstilt satsing på havvind. som Nifu påpeker at kan bidra til å løse flere store samfunnsutfordringer. Blant annet vil mer fornybar energi vil være nødvendig for å realisere utviklingen av nye, grønne næringer som batteriproduksjon, grønn hydrogen, prosessindustri, og til utslippskutt i andre sektorer, for eksempel transport.

Det andre eksempelet er å redusere utslippet fra norsk landbruk, som et bidrag til at Norge når sine klimamål for 2030 og 2050.

I tillegg nevner Nifu-forskerne to andre eksempler; redusere bilbruk i byene og ungt utenforskap.

Debatt ● Kyrre Lekve

Er de rødgrønne klare for Mazzucatos tanker om «missions»?

Flere innspill fra OECD

«Missions» er bare et av flere innspill som OECD kommer med til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som revideres nå og skal legges fram til høsten. Phillippe Larrue var nøye på å ikke kalle innspillene anbefalinger, i stedet kalte han dem «muligheter for endring» (options for change).

Blant annet mener OECD at fremragende forskning og samfunnsnytte bør kobles tettere sammen, slik at forskningen skal kunne gi høyere økonomisk og samfunnsmessig nytte (impact).

OECD sier også at skillet mellom universiteter og forskningsinstitutter bør viskes ut. De bør samarbeide mer og sammen utvikle og gjennomføre felles strategiske satsinger, heter det.

Dessuten bør basisfinansieringen til forskningsinstituttene økes, slik at de kan rustes til å være med på å løse store samfunnsutfordringer, heter det videre.

— Sammenlignet med EU og internasjonalt er basisfinansieringen av forskningsinstituttene på den svært lave siden i Norge, påpekte Phillippe Larrue under Samarbeidskonferansen.

Forskning og innovasjon

OECD anbefaler Norge å gjøre som EU: Satse på «missions»